18 mnd - stort temperament og lite språk

[MaiTjohei]

Gutten på 18 mnd, som riktignok er en solstråle og godgutt, blir så sint innimellom. Han har et voldsomt temperament når han ikke får viljen sin eller ikke får til noe han holder på med. Om han er sur eller fornærmet på meg, prøver han enten å bite eller dra meg i håret. Han kaster også ting vegg i mellom og kan slå hodet i golvet når han får disse byene sine. Ser jo helt vilt ut.

Lurer på om manglende språk kan være en faktor her. Han sier kun mamma, så av og til skjønner jeg rett og slett ikke bare hva han vil eller mener. Frustrerende altså. Håper virkelig dette er en oppførsel som vil gå over :/

Er det noen andre som har hatt så sinte, små barn? Blir nesten redd jeg

 

[lennypenny]

Gutten på 18 mnd, som riktignok er en solstråle og godgutt, blir så sint innimellom. Han har et voldsomt temperament når han ikke får viljen sin eller ikke får til noe han holder på med. Om han er sur eller fornærmet på meg, prøver han enten å bite eller dra meg i håret. Han kaster også ting vegg i mellom og kan slå hodet i golvet når han får disse byene sine. Ser jo helt vilt ut.

Lurer på om manglende språk kan være en faktor her. Han sier kun mamma, så av og til skjønner jeg rett og slett ikke bare hva han vil eller mener. Frustrerende altså. Håper virkelig dette er en oppførsel som vil gå over :/

Er det noen andre som har hatt så sinte, små barn? Blir nesten redd jeg

Ja, min var også slil på den alderen.
Det er etter han ble 2,5 år og språket ble bedre at han ble rolig.

Han kan få litt "klikkinger" innimellom, men det er ikke slik som før.

Nå kan vi inngå avtaler (han er 3), han hører, og forstår alvoret av å ikke høre

Lykke til! Det ble plutselig bedre over natten

 

[sogn78]

Minstemann er 21 mnd, og til tross for at han godt språk, med setningar og alt, er han ein liten drama King.
Men han hyler, og kastar seg ned på golvet for det meste da
Merkar at det (bank i bordet), begynnar å avta litt, så det går nok over så lenge me er tydelige og bestemte på kva som er greit og ikkje


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Lutzern]

Prøv å gi han alternative måter å uttrykke seg på. Ved å peke og vise. Når han prøver å vise noe så spør med ord om det er det eller det han mener. Vis tydelig at du prøver å hjelpe han til å formidle.

En ting er å uttrykke seg, men det kan også være vanskelig å ikke forstå. Når du forklarer hvorfor han ikke får viljen sin, så ta språket ned på så lavt nivå som mulig og bruk mye kroppspråk og mimikk. Når forklaring er gitt, gi et alternativ til det han ikke får.

 

[|Frosken|]

Begge mine har vært/ er sånn... Utrolig frustrerende!! Eldste forandret seg totalt den sommeren hun ble to, og ble storesøster. Hun ble så rolig, empatisk og språket kom. Yngste er 2,5 nå og språket er normalt godt nå, men hun er mye sint og et voldsomt temperament enda, biting er det lite av nå, men hun slår og klorer.

 

[Fru.Maja]

Ganske vanlig at en 18 måneder gammel unge ikke har språk. Ikke rart de blir frustrerte:/

 

[MaiTjohei]

Han forstår jo mye av det jeg sier, og han babler som bare juling, men ingen ord altså. Har sagt mamma siden han var året da, og bruker det i ulike tonefall alt etter hva han vil. Hehe. Mulig han sparer opp til han føler seg trygg da. Storesøster var veldig tidlig med språket, og hadde et veldig stort ordforråd på samme alder. Må vel bare bare tålmodig ;-)

 

[Jorlin]

Min er på samme alder, men har veldig godt språk. Han har et temperament som ikke ligner noe.. Søstern var ikke slik! Fortsetter bare å sette grenser, holde på mitt og tilby ekstra kos, klem og ros da vi har "gode" dager og ikke minst prøve å holde roen selv...

Ofte hjelper det å få inn noe å spise eller drikke da han er på sitt sinteste. følger tråden for tips og erfaringer

 

[*Huldra*]

Gutten på 18 mnd, som riktignok er en solstråle og godgutt, blir så sint innimellom. Han har et voldsomt temperament når han ikke får viljen sin eller ikke får til noe han holder på med. Om han er sur eller fornærmet på meg, prøver han enten å bite eller dra meg i håret. Han kaster også ting vegg i mellom og kan slå hodet i golvet når han får disse byene sine. Ser jo helt vilt ut.

Lurer på om manglende språk kan være en faktor her. Han sier kun mamma, så av og til skjønner jeg rett og slett ikke bare hva han vil eller mener. Frustrerende altså. Håper virkelig dette er en oppførsel som vil gå over :/

Er det noen andre som har hatt så sinte, små barn? Blir nesten redd jeg

Er det min sønn du har? vi har samme problem her hjemme! Han er rasende og skriker/griner/hyler mye. Han er en solstråle i bhg og sammen med andre, han er veldig sosial og er derfor alltid lykkelig når vi er flere. Men i den "kjedelige" hverdagen hjemme så er han en surpromp. Kaster seg rundt, hiver og velter på ting. River meg i håret om jeg prøver ta han.

Det er nok det at barnet er på det stadiet at han vet hva han vil, men ikke klarer formidle det. Og det er klart det er frustrerende. De skjønner og forstår så mye mer enn de kan gi uttrykk for akkurat i den alderen. Min er 20måneder og sier også kun mamma, og det sier han til alt. Det blir lettere når barnet lærer seg å prate hadde det slik med eldste også!

 

[MaiTjohei]

Er det min sønn du har? vi har samme problem her hjemme! Han er rasende og skriker/griner/hyler mye. Han er en solstråle i bhg og sammen med andre, han er veldig sosial og er derfor alltid lykkelig når vi er flere. Men i den "kjedelige" hverdagen hjemme så er han en surpromp. Kaster seg rundt, hiver og velter på ting. River meg i håret om jeg prøver ta han.

Det er nok det at barnet er på det stadiet at han vet hva han vil, men ikke klarer formidle det. Og det er klart det er frustrerende. De skjønner og forstår så mye mer enn de kan gi uttrykk for akkurat i den alderen. Min er 20måneder og sier også kun mamma, og det sier han til alt. Det blir lettere når barnet lærer seg å prate hadde det slik med eldste også!

Har nok mye med språket å gjøre da ja ;-) Storesøster var ikke slik, men så er de også ganske ulike på alle plan egentlig. Er mye det samme her. I barnehagen er han ikke slik, men er bare noen uker siden han startet. Jeg hadde faktisk tenkt å ha han hjemme til august jeg, men det ble lange dager for oss begge, så er glad han fikk plass raskt etter jeg la inn søknad. Virker som han bevisst prøver å straffe meg eller skape seg når han ikke får viljen sin. Er feks typisk at han går bort til ting han vet han ikke skal røre om han er fornærmet Han er lik hjemme hos bestemoren også. Han er mye på besøk der, og hun er ikke redd for å si nei.

Han er høyt og lavt hele tiden. Klatrer på bord, og kastet alt på golvet. Alt går egentlig i golvet her. Hehe. Men han er en supergod gutt altså. Kosete, tillitsfull, aktiv, morsom og tøysete. Er vel ikke så mye annet å gjøre enn å øve på språk, fortsette med grensesetting og ha tålmodighet.

Sinnabyene varer heldigvis ikke så lenge, og etter han har fått frustrasjonen ut, er det rett bort til meg for få kos

 

[Lutzern]

Ganske vanlig at en 18 måneder gammel unge ikke har språk. Ikke rart de blir frustrerte:/

Ja det er ikke så rart de blir frustrerte. 18mnd gamle barn tenker jo mye og samhandler masse med omverdenen og å ikke kunne uttrykke seg vil jo være veldig frustrerende.

Fant en artikkel her om språkutvikling: http://www.familieverden.no/Barn-og...er-det-grunn-til-bekymring-for-barnets-sprak/

– Om barnet nærmer seg 1 ½ år og ikke sier noen enkeltord, er det grunn til å følge ekstra godt med. Foreldrene bør gå aktivt inn for å stimulere språkutviklingen, og går barnet i barnehage, bør barnet også følges opp her, sier professor Monica Melby-Lervåg med Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
– En spørreundersøkelse viser at ved 20-månedersalder bruker ni av ti barn over 30 ord aktivt. Bruker barnet færre, er det grunn til bekymring, sier Melby-Lervåg.

 

[MaiTjohei]

Ja det er ikke så rart de blir frustrerte. 18mnd gamle barn tenker jo mye og samhandler masse med omverdenen og å ikke kunne uttrykke seg vil jo være veldig frustrerende.

Fant en artikkel her om språkutvikling: http://www.familieverden.no/Barn-og...er-det-grunn-til-bekymring-for-barnets-sprak/

– Om barnet nærmer seg 1 ½ år og ikke sier noen enkeltord, er det grunn til å følge ekstra godt med. Foreldrene bør gå aktivt inn for å stimulere språkutviklingen, og går barnet i barnehage, bør barnet også følges opp her, sier professor Monica Melby-Lervåg med Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
– En spørreundersøkelse viser at ved 20-månedersalder bruker ni av ti barn over 30 ord aktivt. Bruker barnet færre, er det grunn til bekymring, sier Melby-Lervåg.

Ja, får følge med litt. Han skjønner mye av det jeg sier da. Han går inn på badet når jeg sier bade og finner frem både sko, klær, bil, bok og ball om jeg spør. Vi bruker å kikke i bøker, og jeg peker og sier ordet. Forklarer også det meste jeg gjør til han og bruker ordene i samtaler med ham. Jeg kan be ham klappe, ta seg på ørene, og "give me five", men han prøver ikke å etterligne når jeg prater. Sier ikke pappa engang. Kun mamma og se

 

[*Huldra*]

Ja, får følge med litt. Han skjønner mye av det jeg sier da. Han går inn på badet når jeg sier bade og finner frem både sko, klær, bil, bok og ball om jeg spør. Vi bruker å kikke i bøker, og jeg peker og sier ordet. Forklarer også det meste jeg gjør til han og bruker ordene i samtaler med ham. Jeg kan be ham klappe, ta seg på ørene, og "give me five", men han prøver ikke å etterligne når jeg prater. Sier ikke pappa engang. Kun mamma og se

Samme her, han vet hva ting er og kan hente dem ogsånt. Men sier ikke ordene. Jeg er ikke bekymret, det løsner nok snart

 

[Lutzern]

Ja, får følge med litt. Han skjønner mye av det jeg sier da. Han går inn på badet når jeg sier bade og finner frem både sko, klær, bil, bok og ball om jeg spør. Vi bruker å kikke i bøker, og jeg peker og sier ordet. Forklarer også det meste jeg gjør til han og bruker ordene i samtaler med ham. Jeg kan be ham klappe, ta seg på ørene, og "give me five", men han prøver ikke å etterligne når jeg prater. Sier ikke pappa engang. Kun mamma og se

Da er han nok en som samler på ord før de kommer
Prøv å oppfordre han til å bruke ordene, feks spørre spørsmål han må svare på. Når dere kikker i pekeboka så kan du spørre "hva sier kua?" Dyrelyder er greit å begynne med fordi de som regel er enkle å uttale. For å "få igang" at han hermer kan dere leke med lyder, feks snorkelyd, klikkelyd med tunga. Alle situasjoner der det kan være morsomt at dere lager en lyd sammen. Om det så bare er å si mmmmmm ved matbordet.