:)

Huff, skjønner godt at dette sliter på deg :( Det virker jo som han prioriterer helt feil. Jeg er nok ikke like tolerant som deg så jeg hadde ikke klart å ha det slik, og jeg hadde aldri akseptert det! Det første du bør gjøre er ihvertfall å skaffe deg en telefon! Jeg hadde nok også tatt en alvorsprat med mannen når han er i form til det. Synes han burde vært mere hjemme med deg og barnet dere har og det som nå kommer. Hadde blitt tullerusk om jeg ikke skulle kunne stole på mannen min. Håper det ordner seg!! Stor klem til deg!
 
Hehe, ja, telefon er viktig! Kan ikke skjønne hvor den har blitt av......
Alvorsprater har vi en lang historie av, jeg vet ikke helt om jeg orker mer - han er jo helt blokkert oppi skallen for alt annet enn hva han selv vil.
Men, han skal nok få se at dette ikke var greit. Jeg føler for en utflukt kjenner jeg... Kanskje vi skal ta oss en tur, jeg og mini. Han får jo ikke tak i oss om han ringer, det synes han nok er gøy. Han er 7år eldre enn meg, men oppfører seg som om jeg skulle vært moren hans. Drittmann.
 
Sender en klem til deg jeg... Ikke noe drømmesituasjon nå på slutten, må si at jeg hadde selv kastet han ut så han er heldig som ikke er sammen med meg !!!!! Skjønner ikke hvordan noen kan være slik mor noen de liksom elsker men ut ifra allt du har strevet med når det gjelder han syntes jeg det beste hadde vært å kaste han ut! Best for deg og best for barna ;) Håper du finner ut av hva du vil og hva du skal gjøre iallfall
 
Huff da. Skjønner tankene dine veldig godt! Høres veldig egoistisk ut slik han har behandlet deg. Sender deg mange klemmer og håper dere finner ut av det!
 
Huff, jeg er helt mål-løs! Etter det jeg har lest så virker det egentlig ikke som om mannen har støttet deg noe særlig i dette svangerskapet! Var det slik sist og? Har dere prøvd samtaleterapi? Kan vere godt at noen andre er der og styrer samtalene i riktig vei slik at han kanskje forstår problemet.. dette er en vanskelig situasjon. Vet ikke hva jeg kan si.. jeg hadde vært helt knust! Du viker som ei tøff jente med stå-på vilje! Det er det inntrykket jeg har fått vertfall! Og det er helt lov og knekke sammen i blandt:-) godt og få ut frustrasjonen :-) masse masse lykke til! Sender en kjempe-klem:-)
 
uff da..høres ikke no gøy ut i det hele tatt! håper du/dere finner ut av noe. stor klem emoticon
 
Jeg må bare si det rett ut: Jeg aner ikke hvorfor du i det hele tatt orker å være sammen med et sånt fjols. Det der hadde jeg aldri akseptert.. 

Sender over en klem! 
 
Huff, blir oppriktig lei meg på dine vegne når jeg leser dette...Nettopp fordi jeg virkelig har innsett hvor viktig samboeren min er for meg nå, i den "tilstanden" jeg er i, og alt det nye som er i ferd med å skje. Synes det er utrolig selvsentrert og lite gjennomtenkt av mannen din å gjøre slikt mot deg. Og som du sier, en ting er at han er ute..Hadde han bare gitt beskjed. Med tanke på åssen han tenker og oppfører seg, synes jeg ikke det er uberettiget at du ekskluderer han fra fødsel dersom du opplever han som mer belastende enn til hjelp...Men, om jeg ikke husker helt feil så kan det tenkes at han er ute på jobb når du føder eller? Det hadde kanskje vært like greit...Klem til deg!
 
Skjønner GODT frustrasjonen din!! Og kjennerr meg igjen i mye av dette dessverre. Min er også utrolig dårlig til å stille opp og engasjere seg i svangerskapet. Er skikkelig møkk lei selv om dagen...  Tenker at det hadde vært mye enklere å være alene med to barn, for da vet man at man er alene. Når man er to så forventer man jo å dele litt på ting, og så blir man enda mer sliten av å bli skuffet gang på gang. Her er jeg snart fembarnsmor, en jente, to katter, et mannfolk og baby på vei :-O    Harde tider!!
 
Kjenner nå at det har roet seg litt, men han er fortsatt en dritt :p
Orker ikke bruke energi på å være sur, men han skjønte at jeg ble skuffet over han. Han sa at han lovte å ikke røre alkohol resten av friperioden. Jeg spurte hvorfor "du skal jo ingen steder allikevel du, og nå som telefonen min er funnet klarer jeg meg nok" :p Litt barnslig må jeg også få lov til å være.. 
 
Huff.. Skjønner deg godt jeg! Hadde noe sånt skjedd her hadde jeg bodd hos noen venner/familie til fødselen.. Men nå har jo du lille mini i tillegg, så blir kanskje ikke så lett..

Men enig med deg angående ledsager på fødselen..
 
Du fortjener titelen "verdens mest tålmodige". Utifra det du har skrevet, så er mannen heldig at det er du som er dama hans, og ikke jeg. Jeg hadde pælma han ut for lenge siden.
For en fjortissmann! Jeg ville heller ikke hatt han med inn på fødselen om situasjonen var sånn her.
(og du har helt lov til å være litt barnslig!).
Klem!
 
Stakkars deg!
Mildt sagt høres dette frustrerende ut.
Jeg har også tenkt tanken å føde alene, men av langt mindre grunner enn deg. Mannen her er så mye sur og tverr, og engasjerer seg lite i baby og graviditet og er liten støtte for meg, så jeg tenker han like kan bli hjemme å passe storesøsteren om han ikke tar seg sammen de siste to ukene. Jeg tenker at fødselen er det mammaen som bestemmer over, men etter barnet er født er det selvsagt både mor og far. Gidder ikke ha en fyr hengende over meg mens jeg skal føde, som ikke har vist noen særlig omtanke tidligere. Så jeg synes du skal være ego og gjøre akkurat det som er best for deg! Lykke til!
 
Jeg hadde nok heller ikke taklet dette veldig bra!!!

Det jeg tenker nå er at det faktisk er viktig at du står for det du har sagt! Hvis ikke så kommer han ikke til å ta "truslene" dine på alvor!
Kanskje han lærer denne gangen??!!!

Synd at man må gå til slike drastiske tiltak for å komme igjennom med et (relativt selvsagt) budskap!!

Lykke til!!!!!!!!
 
Uff, sender deg en klem! Godt du fant telefonen din da, det letter iallefall noe. Men er enig i at han nå ikke bør få være med på fødselen, han kan jo være hjemme med mini i stedet (hvis du tror det går bra..). Håper det ordner seg for dere! Men jeg vet ikke om jeg hadde orka sånt i lengden.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp