.

Hvorfor ikke ta opp ett lån sammen? Det gjorde jeg og samboeren min, han hadde da fast jobb mens jeg bare var lærling å tjente lite. Blir mye lettere enn at du kjøper deg inn senere, kanskje dere heller kan skrive en samboerkontrakt?:-)
 
Ja, det er jo en mulighet :) saken er bare det at jeg er arbeidsledig for øyeblikket, så aner ikke hvordan det blir med foreldrepenger osv enda. Men om jeg skulle få meg jobb før han kjøper så går det jo ann. Vil helst ikke ta på meg en så stor utgift uten å være sikker på at økonomien er i orden heller.
 
Mitt råd er å ta opp lånet sammen. Da vil han stå som låntaker og du som medlåner, men dere har like mye rettigheter. Og for all del, uansett hvordan dere løser det så må dere skrive samboerkontrakt! Da står du mye tryggere om noe skulle skje. MEN, synes ikke du er på bærtur med kravene dine! :)
 
Men dere kommer vell uansett til å være samboere?:-) Det jeg å kjæresten gjorde da vi kjøpte oss hus sammen var å ordne en fellesregningskonto der begge overfører enn sum hver måned. Å vi overfører ikke samme sum ettersom inntekten vår er så forskjellig. D går ikke an at begge betaler like mye om en tjener 10 000 mer i månden:p fra denne kontoen betaler vi alt av regninger vi får. Kjempe snedig!:-) for da slipper man å tenke på at man må spare pengene man har på korte til regninger:p Å for å finne ut hvor mye man må overføre i månden så bare summer i hop alle faste utgifter i løpet av ett år å del det på 12, så vet du hvor mye du minst må overføre:-) åsså er det også greit å ha litt ekstra der i tilfelle!
 
Bra det er noen som er enige med meg, min samboer mener hvertfall at jeg er helt på bærtur! Men hvordan er det å ta opp et lån sammen, når han eier et lite hus fra før? Det huset har han ca 500000 kr i lån på, og han regner med og få igjen i underkant av 1 mill for det. Så hvis vi kjøper hus sammen og skal eie likt så vil jo han ha 500000 kr mindre i lån enn meg.
 
Verra: det var lurt :) men eier dere huset 50/50 da? Har nevnt dette for han en gang og da mente han at hvis vi ikke betalte like mye på lånet så skulle vi heller ikke eie 50/50.
 

Tiemi skrev:
Verra: det var lurt :) men eier dere huset 50/50 da? Har nevnt dette for han en gang og da mente han at hvis vi ikke betalte like mye på lånet så skulle vi heller ikke eie 50/50.


Vi eier 50/50 ja. Å d fungerer kjempe bra som vi gjør det nå, men til oss har det hvert en periode der han har tjent mest og en periode der han har vært arbeidsledig så jeg har betalt nesten alt av utgifter. Men sånn mener jeg da at det skal være da når man er samboere. Men man må såklart bli enig i forkant av hvordan ting skal fungere, før vi fikk oss regningskonto så ble det mye diskusjoner og krangling på grunn av penger og økonomien.. Men nå er det helt greit for vi har funnet en grei løsning:-) Jeg synes det er veldig dummt å si at begge må betale like mye! For i mange tilfeller så går det bare ikke.. Men jeg skjønner jo godt om han ikke er enig om det blir slik at han må betale hele lånet:p Men ingen av oss eide hus fra før, så da. Vet jeg ikke hvordan det blir.. Anbefaler å dra i banken sammen for å finne ut hvor mye lån dere får tatt opp sammen og spør om de har nå tips til hvordan dere skal få det økonomiske til å fungere, de er veldig flinke til å komme med tips og råd:-)
 
Takk for hjelpen :) jeg er helt enig i at det er sånn det skal være når man er samboere, men han er veldig sta så vi får se hvordan dette går. Vi blir vell enige tilslutt :)
 

Tiemi skrev:
Takk for hjelpen :) jeg er helt enig i at det er sånn det skal være når man er samboere, men han er veldig sta så vi får se hvordan dette går. Vi blir vell enige tilslutt :)


Dere kommer vell frem til en enighet!:-) Lykke til:-)
 
Jeg mener at man ikke skal eie 50/50 om den ene parten faktisk har betalt mye mer for huset. Om en spytter inn egenkapital, så skal det skrives opp i kontrakt. Jeg og samboeren har det slik. Vi begge har like mye lån på huset vårt, men jeg hadde mye egenkaptal vi kjøpte huset. Jeg spyttet da inn egenkapitalen min i huset, så tok vi opp et lån hver på samme sum(greit med tanke på skatt og selvangivelse, og begge hadde råd til like lån) på resten. Vi har ordnet kontrakt og avtale (skrevet av advokat) som sier at jeg eier mer av huset siden jeg også har betalt mer. Samboeren har aldri sagt noe på dette, og han mener det er rett og rimelig at han ikke skal "ta" av egenkapitalen min om vi skiller lag og selger en dag. Før vi kjøpte huset bodde vi i en leilighet jeg eide. Han betalte strøm og komunale avgifter - dette også hans forslag, han ønsket jo ikke å bo gratis. Han kunne jo betalt meg en symbolsk sum i mnd for å bo der, men betalte heller strøm og kommunale avgifter (som ble mye billigere for han enn å betale "leie").

Regninger og andre avgifter utenom lån har vi opprettet egen konto for. Vi begge tjener nogenlunde likt, så det er aldri noe problem. I tillegg har vi en matkonto hvor vi fører over en sum hver i mnd for å bruke på mat.
 
det beste er nok å ta opp lån sammen, så står dere likt :)
men jeg tenker og sånn at er man samboere så hjelper man hverandre. man har jo tenkt å leve sammen lenge og da fungerer det dårlig med mitt og ditt :) dere skal jo stifte familie, da er dete mer seriøst! :D

samboren min er litt i samme greia som deg. han eier ikke en dritt.. vi leier hus heime hos pappa, på gården. jeg eier ikke noe jeg heller, men jeg skal jo overta så jeg er sikra likevel.. så vi skal lage en kontrakt. for han betaler jo i huset han også. så går det skjes, så står han der ikke tomhendt.
nå som vi skal ha baby sammen, vil vi og ha felles økonomi med matkonto og fellesutgiftskonto som strøm og snart billån. for til nå har det vært veldig mitt og ditt og vi regner ut kvitteringer. men det er for at jeg er student (ferdig i mai) og det er han som handler hver dag. så jeg syns ikke det er rettferdig at kan skal betale mer. så gleder meg til denne perioden er over og at vi kan bli "et" :D

men viss du ikke skal betale de utgiftene som følger huset.. må du betale husleie til samboeren din da? ellers betaler du jo ikke stort, bare strøm ;) så skjønner jo at han vil at du skal betale litt, når du bor der? det er jo ikke så billig med hus. men når du ikke har jobb, så bør han betale mer.
men dere finner ut av det :)
 
Blir feil å si at den andre ikke sitter igjen med noe om man selger og på forhånd ikke eier likt. Den andre som eier mindre får jo igjen sin del. Eier den andre 40%, så får den jo igjen 40% av verdiøkning. Enig at man ikke skal være mitt og ditt som samboere, men de som har spart seg opp egenkapital alene før den andre personen kom inn i livet skjønner nok godt at man ikke bare vil gi bort halvparten av egenkapitalen om det en dag skulle bli slutt. Man kan ikke kjøpe hus sammen, bruke egenkapital og tro at man skal være sammen livet ut - statistikken viser det motsatte.

Dere uten egenkaptital, men med samboere som har det, kan jo prøveå snu ting litt på hodet nå - se ting fra den andres side. Du har spart deg opp eks. 500 000 kr i egenkaptal som du legger i huset og den andre eier ingenting, så har dere på papirt at dere eier 50/50. Dere finner ut på et senere tidspunkt at dere skal skille lag og selger derfor huset. Din egenkapital reduserers da til 250 00 kr, og du har gitt din ex en kvart million kr. Hadde du syntes det var ok? Dette er jo ikke et reelt tall, siden en evt verdiøkning ikke er tatt med her, men poenget er like full reelt.

Jeg har kommet over flere slike diskusjoner, og det virker som de som ikke har noe selv synes det er en selvfølge at de skal eie like mye. De med egenkapital er fullstendig uenig. Banken var også enig at det skal deles opp i rett andel når en part betaler mye mer enn den andre, om ikke så blir det fryktelig urettferdig ved et evt salg.

Jeg og sambo har lik inntekt, så det er helt ok at vi tok opp like lån på resten av summen som sto igjen på huset. Jeg kunne jo sagt vi skal dele 50/50, men da hadde ikke jeg trengt å ta opp lån mens han måtte tatt opp dobbelt så mye lån. Hadde det vært mer rettferdig?
 
Og jeg må poengtere at jeg forstå at svarene mine ikke gjelder de som ikke har egenkaptital selv eller har samboer med det, men at det da heller er snakk om hvem som tjener mest. Jeg mener vel også da at dersom den som tjener mest tar opp mer lån enn den andre, så bør den som betaler mest også eie mest. Ikke rettferdig at den som tar opp mest lån og betaler mest  på avdrag og renter, skal sitte igjen med samme sum som den andre om huset skal selges en dag.

Folk skal selvfølgelig få være uenig med meg, men dette er mitt synspunkt :)
 
Situasjonen hos oss er helt lik, det er hans hus, og jeg bor her uten å eie noe som helst.

Jeg betaler 2000 kr i mnd til han, og dette skal dekke våre felles utgifter. Lånet står han for selv. Dvs at de 2000 skal dekke strøm, kommunale utgifter, internett, tv etc. 

En helt grei ordning, synes vi :)
 

Satelite skrev:
Situasjonen hos oss er helt lik, det er hans hus, og jeg bor her uten å eie noe som helst.

Jeg betaler 2000 kr i mnd til han, og dette skal dekke våre felles utgifter. Lånet står han for selv. Dvs at de 2000 skal dekke strøm, kommunale utgifter, internett, tv etc. 

En helt grei ordning, synes vi :)

Jeg er forresten student, og har ingen mulighet til å kjøpe meg inn i noe som helst mens han har fulltidsjobb :)
 
Gift dere! Hehe, nei da. Men få dere en samboerkontrakt ASAP! Og ta opp lånet sammen, tror det skaø gå fint ann så lenge du klarer å dokumentere noe inntekt i det hele tatt. Dagpenger? Aap? Ett eller annet... Når jeg tok opp lån så ble jeg spurt om ALT av inntekt t.o.m. barnetrygd.
 
oi så trist han skal være så ego:/ trist lesning, " min samboer" når dere venter barn osv. Her Eide han hus, etter jeg hadde bodd der i 2 år så måtte jeg godkjenne salget da vi kjøpte nytt og sammen. Ettersom jeg har studert, gått i læren, hatt permisjon m sønnen så mindre lønn enn han, betaler han alle regninger, også lever vi på lønnen min når hans er tom.( nå eier vi mye, og har bra inntekter da) Og jeg står som hovedlånetaker. Vi er jo gift da, og ønsker begge at d er slik. Mannsyrke står ofte sterkere enn dameyrker og de tjener mer. Derimot gjør jeg litt mer husarbeid enn han. Håper dere finner ei god løsning for dere begge:)
 
Takk for mange gode svar! :) skjønner at det er mye delte meninger rundt dette, personlig så skjønner jeg fullt ut at han ikke vil dele sin egenkapital med meg, men jeg mener han må forstå at vi ikke kan betale like mye i mnd heller. Vanskelig dette her. Når det er sagt så har vi det veldig bra ellers altså, men disse samboer greiene har vært vanskelig for han fra starten av, hvorfor vet jeg ikke. Kan kanskje ha noe med at han ikke har bodd med noen andre før og er veldig "mitt og ditt", jeg er helt omvendt. Så jeg må nok bare få han til å se situasjonen fra min side også :) Problemet ligger forresten i at jeg ikke har krav på dagpenger, så må få meg jobb fort! Og huset vi bor i nå et for lite til og ha et barn i, så vi er nødt til å flytte herfra til noe større. Så om jeg ikke får kjøpt meg inn nå så får jeg heller bare vente.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp