Det aller lureste er å gi masse ros når han gjør det han skal uten å være frekk, de gangene det skjer. Etterhvert kan du gi mindre og mindre ros (selv om alle barn reagerer veldig positivt på ros alltid, er det ikke bra og overrose hele tiden heller, men er periode er det veldig bra får å få ønsket effekt).
De gangene han er frekk og vil forhandle med deg, ville jeg bare gitt klart uttrykk for at du ikke er villig til å forhandle, fordi det faktisk ikke er et alternativ. Jeg er veldig fan av naturlige konsekvenser, som feks. hvis han ikke vil komme å ta på seg skoene, så blir du nødt til å hjelpe han med det, enten det blir med eller uten tvang. Vil han ikke høre etter, må du bare gå å hente han, ta på skoene og ferdig med det.
Det er jo vanskelig for en 4-åring å skjønne den naturlige konsekvensen av å ikke ville gå å legge seg (som at han blir trøtt og sur dagen etterpå), derfor er det kanskje lurt å gi han litt spillerom innenfor leggetida, f.eks at han må være på rommet sitt eller i senga si, men han kan få lov til å lese en bok eller noe sånt en liten stund. Og går han ut av senga og ut av rommet, må dere bare følge han tilbake de 100ogørten gangene det må bli. Han kommer til å skjønne det til slutt.
Barn liker også å få litt tid på seg til det de skal gjøre, så det kan være lurt å gi han beskjed ca.5 min før han skal ta på seg skoene (evt. kle på seg alle ytterklær), å si at snart må du ta på deg skoene. Si det samme igjen når det er 2 min igjen. Og når han må ta de på, så ser du bare med munter stemme at nå er det ta-på-sko-tid, eller noe sånt. Barn merker fort og stritter lett imot når de merker at det er stress ute og går. Hvsi det ikke funker, så er det bare å ta på skoene med tvang, men forhold deg rolig.
Det som er aller viktigst i hele greia, er at du finner en ting du vil gjøre, også holder du deg til det en stund. Det nytter ikke å bare gjøre det et par ganger og forvente at han skal skjønne greia. Du må stå på ditt, også må du forberede deg på at du mer eller mindre på jobbe med disse tingene kontinuerlig. Etterhvert vil han skjønne at det ikke er noe vits i å forhandle og han må gjøre som dere sier, for det er det han må gjøre tilslutt uansett.
Også ville jeg jo selvfølgelig også snakke med han og fortelle på en måte som han forstår at det ikke er lov å snakke sånn til andre osv..
Også er jeg forresten helt enig med rebekka82 :)