Noen som vet når 14 ukers pappaperm trer i kraft? Hørte noen nevnte 1. juli 2018, uten at jeg vet sikkert.
Jeg er for pappaperm, men syns egentlig 10-12 uker er en god balanse. Da får far sikret seg god tilgang på tid med barnet, og så kan familiene selv bestemme den resterende fordelingen. Vet det er snakk om å innføre 50/50 deling i likestillingens navn, og jeg kjenner jeg blir så frustrert, for det er ikke det samme å være kvinne og mann, spesielt ikke ifbm svangerskap, fødsel og barseltid!
Etter erfaringer fra forrige barn syns jeg rett og slett 7,5 mnd til mor er for lite, det var faktisk nesten på det tøffeste rundt den tiden med tanke på søvn og tynnslitt tålmodighet. Det er klart det vil variere fra person til person/barn til barn, men nettopp derfor syns jeg familien burde få bestemme en del selv. Evt øke fellespermisjonlengden med 4 uker slik at far kan ha minst 14 uker pappaperm uten at det går ut over den resterende fordelingen.
Min historie: Vi sleit mye med ammingen de første 3 månedene (i 3 måneder var rutinen slik: jeg ammet i 30 min per pupp, 1 time totalt, ga flaske etterpå (tok ca 20 min) og jeg pumpa i 20-30 min, så hadde jeg maks 1 time pause før det var på igjen.) Ungen gikk ikke opp i vekt, og vi var på helsestasjonen hver uke for veiing og oppfølging. I tillegg gikk vi til manuellterapeut pga låsninger i nakken fra 4-7 mnd. Ungen sov aldri mer enn 30 min sammenhengende på dagtid og 1 time på natterstid, dette gjaldt fra 6 uker til 10 mnd. Han gråt mye. Og selv med en utrolig aktiv og flink mann som bidro både dag og natt, så var det jeg som måtte ta mesteparten er "børen" siden jeg hadde pupper og baby helst ville ha meg, mammaen. Det var drittøft, og hvis jeg skulle ha vært i jobb igjen etter 7,5 måned kan jeg garantere at jeg hadde blitt sykemeldt. Noe jeg syns er feil, da jeg jo heller kunne vært i permisjon og far i jobb, så hadde vi bidratt litt til samfunnet også (dessuten var jeg ikke syk, bare ny småbarnsmor med ekstra utfordringer). Andre med meninger og erfaringer?
Jeg er for pappaperm, men syns egentlig 10-12 uker er en god balanse. Da får far sikret seg god tilgang på tid med barnet, og så kan familiene selv bestemme den resterende fordelingen. Vet det er snakk om å innføre 50/50 deling i likestillingens navn, og jeg kjenner jeg blir så frustrert, for det er ikke det samme å være kvinne og mann, spesielt ikke ifbm svangerskap, fødsel og barseltid!
Etter erfaringer fra forrige barn syns jeg rett og slett 7,5 mnd til mor er for lite, det var faktisk nesten på det tøffeste rundt den tiden med tanke på søvn og tynnslitt tålmodighet. Det er klart det vil variere fra person til person/barn til barn, men nettopp derfor syns jeg familien burde få bestemme en del selv. Evt øke fellespermisjonlengden med 4 uker slik at far kan ha minst 14 uker pappaperm uten at det går ut over den resterende fordelingen.
Min historie: Vi sleit mye med ammingen de første 3 månedene (i 3 måneder var rutinen slik: jeg ammet i 30 min per pupp, 1 time totalt, ga flaske etterpå (tok ca 20 min) og jeg pumpa i 20-30 min, så hadde jeg maks 1 time pause før det var på igjen.) Ungen gikk ikke opp i vekt, og vi var på helsestasjonen hver uke for veiing og oppfølging. I tillegg gikk vi til manuellterapeut pga låsninger i nakken fra 4-7 mnd. Ungen sov aldri mer enn 30 min sammenhengende på dagtid og 1 time på natterstid, dette gjaldt fra 6 uker til 10 mnd. Han gråt mye. Og selv med en utrolig aktiv og flink mann som bidro både dag og natt, så var det jeg som måtte ta mesteparten er "børen" siden jeg hadde pupper og baby helst ville ha meg, mammaen. Det var drittøft, og hvis jeg skulle ha vært i jobb igjen etter 7,5 måned kan jeg garantere at jeg hadde blitt sykemeldt. Noe jeg syns er feil, da jeg jo heller kunne vært i permisjon og far i jobb, så hadde vi bidratt litt til samfunnet også (dessuten var jeg ikke syk, bare ny småbarnsmor med ekstra utfordringer). Andre med meninger og erfaringer?
så dersom barnet kommer 30. Juni gjelder ikke den nye fedrekvoten..
