Ja... hmm...helt siden den positive testen i juni har det å nå 12 uker vært målet mitt..og jeg har sett sånn frem til det! Misforstå meg rett, jeg er kjempeglad for å ha kommet over de magiske 12 ukene.. :D MEN... jeg er så bekymret, hele tiden..er så slitsomt..! :( Var på ultralyd for 3 uker siden..da var alt bra..et lite nurk med hjerte som dunket så vakkert og ben/armer sprellet :) Etter det har jeg hele tiden vært redd for at noe er galt.. har ikke noe grunn til å tro det.. aldri vært noe komplikasjoner i verken min eller mannens familie.. men jeg følerh ele tiden at jeg må ta en ultralyd til for å bare bekrefte for meg selv at alt er bra...klarer ikke nyte eller glede meg over graviditeten når jeg hele tiden er så bekymret...nå om dagen har jeg ikke altfor mye symtpomer heller..bare ekstremt trøtt, litt ømme brystvorter og småstikking innmellom..
Skal ikke på ordinær ultralyd før i midten av september! Føles uendelig lenge til..vært på 2 ultralyder alt, og vil ikke ta for mye..siden man ikke vet bivirkningene på det..+ at GU må tro jeg er overhysterisk om jeg kommer hver 3.uke.. :p
Fler som tenker sånn? Blir sikkert bedre om noen uker når man kjenner spark..er redd for MA, redd for at hjertet ikke dunker lenger osv.. hver kveld ligger jeg og tenker på det.. og hver morgen holder jeg på å ringe å bestille ultralyd...slitsomt altså! :( Vil bare nyte at jeg er gravid og gleeede meg..Åhh!