12 pp for en BO, men nå skal det gå, eller? Positiv test 12/2 Født 26/09

5+0/4+3

Fremdeles syk. Feberen har gått ned litt og hodepinen er borte. Nesen veksler mellom å være Niagarafossen og pottetett. Jeg har vært nødt til å bruke nesespray. Fremdeles vondt i ryggen. Utenom ømme bryster er det vanskelig å skille symptomene fra hverandre. Er jeg trøtt? Ja. Er jeg svimmel? Ja. Er det pga sykdom eller graviditet? Sikkert begge deler. Det er sjelden jeg er så syk og så lenge syk. Men de sier jo at immunforsvaret går ned når man er gravid, så det kan jo forklare litt. Min sønn ligger nede for syvende dag på rad med samme virus.
 
5+1/4+4

Feberen er borte, men er fremdeles slapp og snørrete. Nå har mannen blitt syk også. Han slapp ikke unna nei. Det jobbes en del i livmoren i dag. Det er rart hvordan vi fungerer. Når det helt stille der så lurer man på om det er noe galt. Når det jobbes og strekkes da lurer vi også på om det er noe galt.
 
5+2/4+5

Litt brunt i truseinnlegget i dag, men ingenting på papiret. Er jo livredd hver gang jeg må på do. Livmoren murrer også så det er en kombinasjon jeg ikke liker. Influensaen er på vei til å slippe taket, bare sinusproblemer igjen. Har smittet mannen også nå, så vi ligger bare i sengen nå. Tror jeg skal ringe en kvinneklinikk imorgen og høre om jeg kan få ta blodprøver. Fastlegen min er så langt unna og synes ofte private leger tar seg litt bedre tid til slike bekymringer. Håper ikke det blir noe mer blødning nå. Brystene er fremdeles ømme og jeg er sulten uten matlyst.
Jeg er vel sånn 90% pessimist og 10% optimist nå.
 
Jeg tror jeg skal gjøre om på antall uker jeg er. Jeg har sett over notater og NC tar feil om når eggløsning var. Den påstår 24 januar, men jeg er ganske sikker på det er 27. Vi hadde sex 26. januar og jeg har notert slim og eggløsningssmerter den 27. Det vil sette meg på akkurat 5 uker i dag.

Blødningene har stoppet og jeg er småkvalm med super-nese i dag. Det er vel gode nyheter. Skal jeg fremdeles ringe kvinneklinikken? Influensaen sitter enda i og mannen er også syk nå så det blir tiltak å eventuelt dra dit.
 
Jeg ringte kvinneklinikken, men det hjalp lite. De ville heller jeg skulle ta blodprøver hos fastlegen. Hele poenget med å kontakte klinikken var for å slippe å dra dit.
Så jeg venter litt siden jeg ikke blør lenger (bank i bordet).
Mannen er i skikkelig dårlig så vi orker ikke å farte rundt. Hvorfor har jeg fastlege 42 km unna? Fordi jeg har hatt henne siden hun startet sin praksis og på den tiden bodde jeg nærme.

Jeg tenkte å kjøpe tester på butikken, men de hadde bare rsfu og de elendige testene har jeg nok av hjemme.
Jeg tok faktisk tre tester forrige uke. En babyplan, en rsfu og en CB digital.
Så istedet tok jeg heller en ny test med rsfu. Selv om de er elendige har jeg et utgangspunkt for å vise økning. Og det gjorde det så absolutt. Det var betryggende. Selv om jeg ikke lenger blør er jeg redd hver gang jeg går på do for det murrer veldig i livmor og korsryggen.

Gikk på butikken med den uthulede sultne magen min og kom derfor hjem igjen med masse popkorn og kjeks.
 

Vedlegg

  • IMG_9538.jpeg
    IMG_9538.jpeg
    887,6 KB · Visninger: 58
5+1. kjedelig å skrive et lavere tall, men det blir mer korrekt.

I går kveld la jeg meg i nattkjolen uten truse. Men så fikk jeg veldig vonde kramper og følte meg klissvåt nedi der pga masse utflod så jeg endte opp med å ta på meg en truse i tilfelle. Føltes tryggere. Ingen blødning i morges, så bare kramper for krampenes skyld tydeligvis. Jeg har sjelden kraftige mensensmerter, selv da jeg aborterte sist gjorde det ikke så vondt som i natt.
Satte på et varmeteppe som varmet opp ryggen min og det lindret nok til at jeg sovnet.
Sov egentlig bra også tror jeg. Selv om jeg er trøtt. Tilbake på jobb igjen i dag. Har fremdeles en hoste og rennende nese, men ellers tror jeg resten av symptomene er fra graviditeten.
Jeg vet man ikke skal se på basaltemperaturen når man er gravid, men Natural Cycles tar den allikevel og den var lav i dag. Da den ble lav forrige gang mistet jeg jo..

Symptomer:
- slimete utflod
- ømme bryster
- småkvalm, spesielt når jeg er sulten
- kramper, spesielt i korsryggen
- trøtt
- litt svimmel
 
5+2

En uke siden jeg testet positivt. Har det gått fort eller ekstremt tregt?
Siden testen viste 2-3 uker på testen for en uke siden var dagen kommet for å ta en ny digital.
Ville den vise 3+?

Ikke at jeg nødvendigvis føler det roer meg, for jeg fikk 3+ da jeg mistet sist også. Men jeg var veldig nervøs for at den ikke skulle vise 3+.

Det var tøft å stå opp i dag. 4:30. like tidlig som i går, men mye tøffere. Føltes som om jeg våknet med fyllesjuke. Fortsetter det slik kommer nok kvalmen snart. Og selv om jeg vet man ikke burde håpe på kvalme, så gjør jeg det allikevel. Det føles bare mer «riktig» ut. For meg er graviditet synonymt med kvalme.

Det føles beroligende at jeg ikke har blødd noe mer og at symptomene øker. Testen viste også 3+ så noe har skjedd på en uke.
Neste milepæl er å komme forbi 5+5 og 6+2 uten å blø. Det var da spottingen begynte sist og gikk over i mer rødt blod.
Det føles lenge selv selv om det bare er en uke. Men mye kan skje på en uke i denne verden.
 

Vedlegg

  • IMG_9542.jpeg
    IMG_9542.jpeg
    1 MB · Visninger: 37
Vet ikke helt hvorfor, men har nå plutselig en bølge av panikk over meg. Helt grunnløs egentlig. Hadde riktignok en mørk flekk i trusa for en time siden, men ingenting kom på papiret. Var vel bare vått.. har mye utflod. Tror jeg kun skal gå med mørke truser fremover.

Panikken kommer nok av at jeg er så nære når jeg begynte å blø sist og at hjertet skal starte rundt denne tiden. Jeg har ingen grunn til å tro at noe er galt, men det hadde jeg ikke forrige gang heller. Og da hadde utviklingen stoppet opp innen nå. Jeg var også lykkelig uvitende da jeg var 5+4. Er jeg for naiv nå?
 
5+3. Nærmer oss første milepæl.

I går kveld mens jeg ventet på å sovne satt jeg og funderte på hvordan en SA/MA kan gjøre at man mister helt troen på kroppen og dens funksjoner.

Jeg tenkte tilbake på mine to første graviditeter. Jeg var gravid i 2008/09 og hvor mange graviditetstester tok jeg da?
1!
Når hadde jeg ultralyd?
Ordinær ultralyd i uke 17-18?
Det var ingen panikk over symptomer som kom og gikk. Jeg prøvde å jobbe ganske lenge mens jeg spydde på jobb før jeg til slutt med sykemeldt.

Da jeg var gravid med nummer to i 2011/12 tok jeg to tester fordi den første var negativ. Jeg var jeg til tidlig ultralyd fordi jeg hadde en blødning. Fikk se at alt var i orden og var vel i uke 5 den gangen. Så kunne ikke se hjertet en gang. Men jeg var beroliget.
Da jeg startet å kaste opp ringte jeg jobben med en gang og legen sykemeldte meg. Jeg tror ikke jeg var mer bekymret fordi jeg var for opptatt av å være kvalm.

Da jeg ble gravid i fjor var jeg nok mer klar over faren for spontanabort spesielt pga alderen min. Men jeg var ikke bekymret før blødningen startet.

Nå derimot så er jeg bekymret for alt. Jeg vet hvor mye som må gå riktig for å få barn. Jeg vet at jeg ikke blir gravid veldig lett så om jeg mister igjen så er det ikke gitt at jeg blir gravid igjen.

I dag har jeg ikke mange symptomer. Brystene er ømme, men jeg begynner å bli vant til det. Jeg er småkvalm, men det pleier jeg å bli når jeg står opp midt på natten for å jobbe. Jeg får en slags smerte i magen når jeg blir sulten. Alt dette opplevde jeg også i fjor. Største forskjellen er den utrolige mangelen på energi. Jeg hadde ikke det sist. Men da var det vår og jeg hadde ikke akkurat hatt influensa.
Jeg prøver å distrahere meg selv slik at tiden skal gå, men det er umulig.
 
Emerald skrev:
5+3. Nærmer oss første milepæl.

I går kveld mens jeg ventet på å sovne satt jeg og funderte på hvordan en SA/MA kan gjøre at man mister helt troen på kroppen og dens funksjoner.

Jeg tenkte tilbake på mine to første graviditeter. Jeg var gravid i 2008/09 og hvor mange graviditetstester tok jeg da?
1!
Når hadde jeg ultralyd?
Ordinær ultralyd i uke 17-18?
Det var ingen panikk over symptomer som kom og gikk. Jeg prøvde å jobbe ganske lenge mens jeg spydde på jobb før jeg til slutt med sykemeldt.

Da jeg var gravid med nummer to i 2011/12 tok jeg to tester fordi den første var negativ. Jeg var jeg til tidlig ultralyd fordi jeg hadde en blødning. Fikk se at alt var i orden og var vel i uke 5 den gangen. Så kunne ikke se hjertet en gang. Men jeg var beroliget.
Da jeg startet å kaste opp ringte jeg jobben med en gang og legen sykemeldte meg. Jeg tror ikke jeg var mer bekymret fordi jeg var for opptatt av å være kvalm.

Da jeg ble gravid i fjor var jeg nok mer klar over faren for spontanabort spesielt pga alderen min. Men jeg var ikke bekymret før blødningen startet.

Nå derimot så er jeg bekymret for alt. Jeg vet hvor mye som må gå riktig for å få barn. Jeg vet at jeg ikke blir gravid veldig lett så om jeg mister igjen så er det ikke gitt at jeg blir gravid igjen.

I dag har jeg ikke mange symptomer. Brystene er ømme, men jeg begynner å bli vant til det. Jeg er småkvalm, men det pleier jeg å bli når jeg står opp midt på natten for å jobbe. Jeg får en slags smerte i magen når jeg blir sulten. Alt dette opplevde jeg også i fjor. Største forskjellen er den utrolige mangelen på energi. Jeg hadde ikke det sist. Men da var det vår og jeg hadde ikke akkurat hatt influensa.
Jeg prøver å distrahere meg selv slik at tiden skal gå, men det er umulig.
Klikk for å utvide …
Kjenner meg veldig igjen her altså! Har hatt en SA for noen år siden og nå en MA i oktober og har ikke blitt gravid igjen siden. Har mistet helt troen på at kroppen klarer å bli gravid og at den klarer å beholde hvis det skjer igjen. Har jo et barn fra før som motbeviser det…

Håper virkelig det går hele veien for deg og at du snart får energien tilbake :Heartred
 
5+4.
så tregt det går.
Jeg bor omtrent på sofaen disse dager.
I går hadde jeg en kort natt og sov deretter 3 timer på sofaen. Valgte sofaen fremfor sengen fordi jeg var så kald og soverommet har bare 17 grader.
Deretter lå jeg bare der frem til middag og så gikk gubben og jeg i sengen for å spille litt spill sammen. Da holdt jeg på å sovne så vi endte opp med å legge oss istedet.
Våknet av mageknip klokken 2. Gikk på do og det hjalp veldig. Sovnet igjen og våknet klokken 10. Så deilig med vinterferie!

Følte meg egentlig ganske greit i dag. Lite gravid da. Ingen nye symptomer. Hadde ingen kvalme da jeg våknet, men hadde veldig vanskelig for å holde meg oppreist lenge om gangen. Ble litt mer kvalme på kvelden.

Natural cycles sier at jeg nå er 6+0. Skulle så gjerne ønske det var sant. Det er nesten så jeg funderer på om jeg skal fjerne de to dagene med superlett blødning og se om NC viser korrekt da.

Tenker tilbake på denne dagen, 5+4 i forrige graviditet. Jeg var egentlig i ganske god form da. Det var tull med toget fordi det begynte å brenne langs banen og jeg brukte så lang tid på å komme meg hjem. Hadde også fortalt nærmeste leder om graviditeten og legetime hadde blitt bestilt også.
Denne gangen har jeg ikke gjort noe av det. Jeg er redd for å «jinxe» noe. Som at det går til helvete så snart jeg har sagt det til noen. Samtidig har jeg lyst til å sende en melding til jordmor. Det kan godt hende jeg snart vil trenge svangerskapspenger.

Jeg har mest lyst til å bare legge meg og våkne om en uke.
Når det blir tid for å bestille ultralyd så er jeg usikker på hvor jeg skal gå. Hun jeg har gått til er ‘billig’ og det er lett å få time, men hun er veldig lite sympatisk. (Dog ikke da vi skjønte hvor det bar forrige gang. Da var hun veldig grei og skaffet meg time på sykehuset med en gang). Eller skal jeg finne noen andre? Dyrere, men som kanskje skjønner redselen?
 
5+5. Dagen i dag mot dagen i mai har store kontraster.
Den dagen var det 16. mai og solen skinte. Så jeg gikk meg en tur og gikk over 1 mil tilsammen den dagen. På kvelden blødde jeg og jeg lurte på om det var dumt å ha tatt den gåturen. At det trigget blødningen. Men jeg vet nå at utviklingen hadde stoppet før dette.
I dag kunne jeg ikke gått meg en tur om jeg så ville. Jeg er alt for sliten og hiver etter pusten om jeg går opp trappen. Tåken ligger tykt overalt og isen er livsfarlig. Og i går merket jeg allerede bekkensmerter da jeg gikk til og fra jobb. Brystene er fremdeles ekstremt vonde og jeg blir litt kvalm når jeg er sulten. Bestilte ultralyd time når jeg er 7+1 og håper ingenting galt skjer før vi kommer dit.

I dag våknet jeg med rød hud på venstre kinn og små nupper som ligner på kviser. Huden virker irritert over noe, men jeg har ikke endret på hudpleien, så det må være huden som har forandret seg. Blir ikke lett å finne ut hva det kan være som irriterer.
 
5+6 (noen apper sier 6+0)
Jeg er over kneika. Ingen blødning i går.
Da jeg var 5+6 sist var det 17. mai og jeg var i Kongsberg. Og jeg blødde en ekkel koagulert klump.
Var tilbake i Kongsberg i dag, men utfloden er hvit og kremete. Helt perfekt!

Jeg tok en ny test i dag for jeg våknet og følte meg alt for fint. Nesten ikke ømme bryster og ikke kvalm.
RFSU testen av en ekstremt dårlig batch har aldri vist sterke streker, men i dag var det en dye stealer! Jeg er superfornøyd med det!! Så sterk ble den aldri sist.
Da jeg gjorde meg klar kjente jeg smerter i bekkenet og var nesten så jeg brakk meg da jeg fikk en hostekule.
Småkvalmen returnerte senere, det er nesten merkelig. Føler jeg er mer kvalm av å spise enn å ikke spise, men jeg er også så sulten hele tiden!

Har fremdeles utslett i ansiktet og når har det så vidt begynt på høyre side også. Dette skjønner jeg ingenting av.
 

Vedlegg

  • IMG_9664.jpeg
    IMG_9664.jpeg
    1,2 MB · Visninger: 58
6+3

Jeg har kommet meg over kneiken og har begynt å slappe litt mer av. Eller ikke helt. Jeg føler jeg står foran Schrödingers katt og at boksen skal åpnes på tirsdag og jeg vil da finne ut om katten lever eller er død.
Men symptomene er sterke. Og de blir sterkere. Det gjør at jeg slapper mer av.
Jeg ser allerede gravid ut fordi jeg spiser så mye for å hindre kvalme og magevondt. Fant ut at den smerten jeg får i magen er ganske lik den smerten min mann har levd med i flere år nå. En vond krampe i magen som gir deg en følelse av at du ikke har spist på fem dager. Selv om det bare var 30 minutter siden sist.
Jeg er vandt til å hoppe over måltider. Jeg faster vanligvis fra frokost tre ganger i uken og gjennom hele fastetiden, så det å ikke spise er ikke et problem for meg. Men ikke nå. Jeg prøvde i morges. Jeg ville se på hva som skjedde om jeg ikke spiste med en gang. Kanskje smerten ville holde seg unna. Det gjorde den forsåvidt, men den ble erstattet med en heftig kvalme. Ikke nok til å kaste opp, bare nok til å være ufattelig ubehagelig uten løsning, ja bortsett fra å spise da. Jeg synes egentlig det er bedre å bare kaste opp når man er kvalm, enn å være på nippet, men ikke få det til. Så frokost ble lagd og fortært og nå har jeg vondt i magen igjen. Jippi..

I dag blir det kveldsjobbing og lang vakt før det blir tre dager «fri» med konsert i helgen. Det skal også lages fastelavnsboller. Vil jeg ha nok energi for å få alt dette til?
 
6+6.
Kvalmen her hengt over meg de siste dager. Torsdag kveld brakk jeg meg, men kastet ikke opp.
Det gjorde jeg i dag. Mens jeg sto i dusjen. Neste uke har jeg mye jobb pluss en ultralyd. Jeg må virkelig se om jeg får skviset inn en legetime også snart. Erfaringsmessig så stopper jeg ikke å kaste opp når det først har begynt. Men vi får se hvordan det blir.
Det er som er litt rart er at kvalmen er der ikke hele tiden. Den bygget seg ikke opp helt til jeg kastet opp. Jeg følte meg helt fin og BANG så følte jeg meg ikke fin lenger. Etter å ha kastet opp rundt 3-4 ganger i dusjen så gikk det over.
 
Du høres ut som meg for noen uker siden. Spiste mye og gikk opp i vekt til tross for kvalme. Kastet derimot opp helt ut av det blå (altså ikke da jeg var på mitt værste). Ville kanskje vurdert å droppe helgeplaner og jobb snart, har en følelse av at det kommer til å bli værre…
 
siouxsie skrev:
Du høres ut som meg for noen uker siden. Spiste mye og gikk opp i vekt til tross for kvalme. Kastet derimot opp helt ut av det blå (altså ikke da jeg var på mitt værste). Ville kanskje vurdert å droppe helgeplaner og jobb snart, har en følelse av at det kommer til å bli værre…
Klikk for å utvide …
Ja, jeg tror nok jeg snart må kaste inn håndkleet. Jobben min er heller ikke så kompatibel med en slik form så enten må jeg sykemeldes eller få svangerskapspenger.
Tror jeg fremdeles lever litt i en fornektelse eller irrasjonell frykt for at jeg skal miste hvis jeg setter i gang bøtteballetten.
 
7+1
To timer til ultralyd. Jeg er trøtt (våknet 3:05 og det var bare ti minutter før klokken skulle ringe). Småkvalm. Sulten og mett på samme tid. Drukket litt for mye koffein. Og ufattelig nervøs.
Jeg er så redd for at han skal finne en tom fostersekk eller dødt foster.
Jeg er også nervøs for at han skal komme med «du er ikke 7 uker, men 6» eller noe.
Jeg håper så mye at jeg skal bli beroliget. At alt skal være i orden. At vi ser hjerte og at termin skal stemme overens med uke 7 noe.
:nailbiting:
 
Emerald skrev:
7+1
To timer til ultralyd. Jeg er trøtt (våknet 3:05 og det var bare ti minutter før klokken skulle ringe). Småkvalm. Sulten og mett på samme tid. Drukket litt for mye koffein. Og ufattelig nervøs.
Jeg er så redd for at han skal finne en tom fostersekk eller dødt foster.
Jeg er også nervøs for at han skal komme med «du er ikke 7 uker, men 6» eller noe.
Jeg håper så mye at jeg skal bli beroliget. At alt skal være i orden. At vi ser hjerte og at termin skal stemme overens med uke 7 noe.
:nailbiting:
Klikk for å utvide …
Lykke til på TUL idag :Heartred Krysser fingrene for deg!
 
Back
Topp