lykkelita*
Forumet er livet
takk for gode råd, jenter[:)]
.
- Trådstarter lykkelita*
- Opprettet
Athravil
Elsker forumet
Kan det ha sammenheng med alt kroppen og hodet ditt har gått gjennom de siste årene? Å ha et dårlig selvbilde er en killer for sexlyst og jeg vil tro at å ha spiseforstyrrelse også kan ha en fysisk effekt på sexlysten. Det kan altså være både psykiske og fysiske årsaker til at kropp og hodet ikke er helt på topp.
Jeg syns du skal snakke med mannen, legen og/eller psykologen din slik at dere kan få hjelp. Kanskje dere kan få felles time slik at dere begge kan få en forståelse for hva som skjer og hvorfor og hvordan det påvirker dere begge?
Mener jeg så et program en gang om et par som slet med sexlivet og gikk i terapi - de fikk lekse om å ha sex så mange ganger som mulig - minimum 10 til neste time, og minst halvparten skulle ikke involvere en seng/soverom. Blås i lysten, bare gjør det - var beskjeden de fikk[;)]
Jeg syns du skal snakke med mannen, legen og/eller psykologen din slik at dere kan få hjelp. Kanskje dere kan få felles time slik at dere begge kan få en forståelse for hva som skjer og hvorfor og hvordan det påvirker dere begge?
Mener jeg så et program en gang om et par som slet med sexlivet og gikk i terapi - de fikk lekse om å ha sex så mange ganger som mulig - minimum 10 til neste time, og minst halvparten skulle ikke involvere en seng/soverom. Blås i lysten, bare gjør det - var beskjeden de fikk[;)]
*Fie og Rangen*
Forumet er livet
Huff vanskelig. Og jeg tror heller ikke du er alene om lite lyst i en travel hverdag. Vi er alle forskjellige.
Jeg synes det er viktig å reise litt bort bare oss to hvis man kan. Da er vi Peder og Cecilie, kjærester. Det er vanskelig å være kjærester når vi bare er hjemme med barna, da er jeg Mamma og han Pappa. Er nok jeg som føler mest på dette. Men alt blir helt annerledes når vi er bortreist.
Tror kanskje Mammaene kjenner litt mer at de ikke klarer å legge fra seg "mamma og husmor rollen". Jeg vet selv at jeg ikke alltid klarer det. Nattevåk eller ellers travel hverdag gjør en sliten og da er det ikke alltid lett å finne lyst.
Men jeg tror også litt at man må ha sex for å få lyst på mer. Men det er vanskelig å motivere seg hvis man som i ditt tilfelle faktisk føler rent avsky.
Har ingen gode råd, men snakk sammen, kanskje få hjelp av en samlivsterapeut/sexolog kanskje?
Det er jo verdt kronene for det er jo viktig for ett partnerskap at man er intime (nå kommer posen til å bruke dette mot meg, haha [:D])
Jeg synes det er viktig å reise litt bort bare oss to hvis man kan. Da er vi Peder og Cecilie, kjærester. Det er vanskelig å være kjærester når vi bare er hjemme med barna, da er jeg Mamma og han Pappa. Er nok jeg som føler mest på dette. Men alt blir helt annerledes når vi er bortreist.
Tror kanskje Mammaene kjenner litt mer at de ikke klarer å legge fra seg "mamma og husmor rollen". Jeg vet selv at jeg ikke alltid klarer det. Nattevåk eller ellers travel hverdag gjør en sliten og da er det ikke alltid lett å finne lyst.
Men jeg tror også litt at man må ha sex for å få lyst på mer. Men det er vanskelig å motivere seg hvis man som i ditt tilfelle faktisk føler rent avsky.
Har ingen gode råd, men snakk sammen, kanskje få hjelp av en samlivsterapeut/sexolog kanskje?
Det er jo verdt kronene for det er jo viktig for ett partnerskap at man er intime (nå kommer posen til å bruke dette mot meg, haha [:D])
ThisIsAnfield
Forumet er livet
Dette hørtes nesten ut som meg for non år sea![:o]
Ikke no gøy i det hele tatt, men man kan sjøl prøve ut forskjellig for kanskje å få mer lyst![;)]
Sjøl gikk ei helt amokk i en kondomeributikk og klubb 4 butikk (det ska sies at ei aldri før hadde hatt i tankan å prøve no sånt) på en jintetur![8D]
Dette fortalte ei gubben og han var ellevill!![:o][8D][:D]
Sakan ble lenge liggende innerst i klesskapet uten å bli brukt, men plutselig en natt fant gubben fram ett par ting og sea har disse vør flittig brukt både med han og alene!!![:D][:D][:D]
Ikke no gøy i det hele tatt, men man kan sjøl prøve ut forskjellig for kanskje å få mer lyst![;)]
Sjøl gikk ei helt amokk i en kondomeributikk og klubb 4 butikk (det ska sies at ei aldri før hadde hatt i tankan å prøve no sånt) på en jintetur![8D]
Dette fortalte ei gubben og han var ellevill!![:o][8D][:D]
Sakan ble lenge liggende innerst i klesskapet uten å bli brukt, men plutselig en natt fant gubben fram ett par ting og sea har disse vør flittig brukt både med han og alene!!![:D][:D][:D]
lykkelita*
Forumet er livet
Tusen takk for alle de gode svarene... Dere har mange gode poeng og dette er nok noe jeg bare må jobbe med! Synes bare så synd i stakkars sambo[&:]
Noen ganger tenker jeg til og med om jeg kanskje ikke egentlig elsker han[&:] Altå, han betyr mye for meg og jeg kommer alltid til å være veldig glad i han uansett hva som skjer! Men vi har gjort så utrolig lite sammen bare som kjærester, vi har aldri vært på ferie sammen, jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi har festet sammen og tiden før vi ble samboere og foreldre tilbrakte vi på soverommet!
Før vi ble foreldre var det egentlig kun et fysisk forhold mellom oss og vi hadde et sykt bra sexliv(for å si det rett ut[8D])! Etter at vi fikk TB har vi kommet mye nærmere hverandre på andre områder og vi kjenner selvfølgelig hverandre bedre, vi kan snakke sammen og stoler på hverandre, men nå fungerer altså ikke det fysiske[&:] Tenk om vi egentlig ikke elsker hverandre på en kjæreste-måte, men bare holder sammen pga. at vi er blitt en familie og har så lyst til å forbli akkurat det at vi bare tvinger oss selv til elske hverandre??
Jeg vet at dette sikkert hørtes veldig rart og rotete ut, men det er en tanke jeg ikke tør la bli noe annet enn nettopp bare en tanke! Jeg tør ikke å si det til sambo, jeg kan ikke si til han at jeg ikke vet om jeg egentlig elsker han! Det er jo grunnsteinen i hele hverdagen vår, vi jobber og sliter som bare det for at vi skal få en trygg og god fremtid sammen, vi ønsker flere barn og tar sikte på å være sammen for alltid! Da kan jo ikke jeg plutselig komme her og si at jeg ikke er sikker på følelsene mine [&:]
Dere andre som er gifte/kjærester, har dere alltid vært sikre på at dere elsker partneren deres?
Sukk... En ferie bare oss to, det tror jeg er et godt tips! Da får vi muligheten til å kjenne etter hvordan vi føler for hverandre.
Noen ganger tenker jeg til og med om jeg kanskje ikke egentlig elsker han[&:] Altå, han betyr mye for meg og jeg kommer alltid til å være veldig glad i han uansett hva som skjer! Men vi har gjort så utrolig lite sammen bare som kjærester, vi har aldri vært på ferie sammen, jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi har festet sammen og tiden før vi ble samboere og foreldre tilbrakte vi på soverommet!
Før vi ble foreldre var det egentlig kun et fysisk forhold mellom oss og vi hadde et sykt bra sexliv(for å si det rett ut[8D])! Etter at vi fikk TB har vi kommet mye nærmere hverandre på andre områder og vi kjenner selvfølgelig hverandre bedre, vi kan snakke sammen og stoler på hverandre, men nå fungerer altså ikke det fysiske[&:] Tenk om vi egentlig ikke elsker hverandre på en kjæreste-måte, men bare holder sammen pga. at vi er blitt en familie og har så lyst til å forbli akkurat det at vi bare tvinger oss selv til elske hverandre??
Jeg vet at dette sikkert hørtes veldig rart og rotete ut, men det er en tanke jeg ikke tør la bli noe annet enn nettopp bare en tanke! Jeg tør ikke å si det til sambo, jeg kan ikke si til han at jeg ikke vet om jeg egentlig elsker han! Det er jo grunnsteinen i hele hverdagen vår, vi jobber og sliter som bare det for at vi skal få en trygg og god fremtid sammen, vi ønsker flere barn og tar sikte på å være sammen for alltid! Da kan jo ikke jeg plutselig komme her og si at jeg ikke er sikker på følelsene mine [&:]
Dere andre som er gifte/kjærester, har dere alltid vært sikre på at dere elsker partneren deres?
Sukk... En ferie bare oss to, det tror jeg er et godt tips! Da får vi muligheten til å kjenne etter hvordan vi føler for hverandre.
*Fie og Rangen*
Forumet er livet
ORIGINAL: lykkelita*
Tusen takk for alle de gode svarene... Dere har mange gode poeng og dette er nok noe jeg bare må jobbe med! Synes bare så synd i stakkars sambo[&:]
Noen ganger tenker jeg til og med om jeg kanskje ikke egentlig elsker han[&:] Altå, han betyr mye for meg og jeg kommer alltid til å være veldig glad i han uansett hva som skjer! Men vi har gjort så utrolig lite sammen bare som kjærester, vi har aldri vært på ferie sammen, jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi har festet sammen og tiden før vi ble samboere og foreldre tilbrakte vi på soverommet!
Før vi ble foreldre var det egentlig kun et fysisk forhold mellom oss og vi hadde et sykt bra sexliv(for å si det rett ut[8D])! Etter at vi fikk TB har vi kommet mye nærmere hverandre på andre områder og vi kjenner selvfølgelig hverandre bedre, vi kan snakke sammen og stoler på hverandre, men nå fungerer altså ikke det fysiske[&:] Tenk om vi egentlig ikke elsker hverandre på en kjæreste-måte, men bare holder sammen pga. at vi er blitt en familie og har så lyst til å forbli akkurat det at vi bare tvinger oss selv til elske hverandre??
Jeg vet at dette sikkert hørtes veldig rart og rotete ut, men det er en tanke jeg ikke tør la bli noe annet enn nettopp bare en tanke! Jeg tør ikke å si det til sambo, jeg kan ikke si til han at jeg ikke vet om jeg egentlig elsker han! Det er jo grunnsteinen i hele hverdagen vår, vi jobber og sliter som bare det for at vi skal få en trygg og god fremtid sammen, vi ønsker flere barn og tar sikte på å være sammen for alltid! Da kan jo ikke jeg plutselig komme her og si at jeg ikke er sikker på følelsene mine [&:]
Dere andre som er gifte/kjærester, har dere alltid vært sikre på at dere elsker partneren deres?
Sukk... En ferie bare oss to, det tror jeg er et godt tips! Da får vi muligheten til å kjenne etter hvordan vi føler for hverandre.
Har aldri vært usikker på om jeg elsker han, eller om jeg ikke ønsker å leve med han.
Men hverdagen kan være tøff, det er vanskelig å være foreldre og kjærester. Det gir grunnlag for mange konflikter, så for alle går det vel opp og ned på veien. Jeg synes alle burde gå til parterapi ila småbarnsperioden for den er så belastende på forholdet. Og da tenker jeg prevantivt. Men ikke alle menn er åpen for det. Hadde din vært med tror du? Kanskje det hjelper dere?