100% sykemelding - yey eller ney

mama-til-3

mama-til-3

Blir kjent med forumet
Long story short har jeg en medfødt feil i livmoren ( den er delt i 2 - to små sider).
Jeg har fått et barn fra hver side.. nr2 var på høyre siden og kom i uke 34. Jeg begynte å få rier/sterke rytmiske kynnere i uke 23. Ble innlagt 3-4 ganger for å stoppe disse sammentrekninger med medisiner.

Jordmora er veldig påpasselig nå og anbefaler fullstendig hvile fremover fra nå av, iom at jeg har mye kynnere ila dagen (riktig nok ikke rytmiske), men hadde en episode forrige uke med kynnere hver 30.sek i over 10min. Dette påvirket ikke livmorhalsen og alt er bra.

Jeg fikk 100% sykemelding i en måned (fra forrige mandag), men har ikke ennå klart å ta det opp med arbeidsgiveren. Delvis fordi jeg vet at det blir veldig upopulært - jeg og sjefen har vært uenige om arbeidstider (jeg hadde 80timer overtid på 3 måneder ila høsten og følte at jobben ikke passet mitt familieliv - han forstod ikke).. Denne uken har jeg vært her hver dag (jobbet nærmere 70%) og fikk i dag mye å gjøre fremover med korte frister.
Jeg er også "redd for ensomheten" med dette å være sykemeldt 100% og gå hjemme så mye. Jeg har nettopp mistet min mamma og sorgen er enorm... Ja jeg kan alltid hente barna tidligere i barnehagen i de ukene de er hos meg (de er 50% hos faren sin...
Så jeg føler både på ansvaret over jobben ( som jeg kun har hatt siden august).. og ensomheten/kjedsomheten.

Trenger sårt råd fra dere kloke damer <3 <3
 
Oj!
Jeg tror jeg hadde gått for 100% altså. Og du har lov å jobbe selvom du er sykemeldt, er bare å melde det inn. Da kan du jo føle litt på det en uke to, før du eventuelt bestemmer deg for om du orker å være hjemme så mye.

vet ikke hvor mye sjefen din vet om din situasjon som gravid. Men kan det være en løsning å si det som det er? Hvis du trives med jobben? At du ønsker å jobbe så mye som mulig men takler ikke stress og overtid for en liten periode? Jobben vil jo få mye mer ut av at du er på jobb enn at du ikke er på jobb, uansett hvor lite eller mye! Viktig å ikke presse seg for hardt, om 10år angrer du ikke på at du valgte seg selv først ❤️
 
Å kjære vene! Lever inn sykemeldingen og si det som det er. Stol på at jordmor har peiling. Snakk med nav om aktiv på dagtid for å få noe å gjøre mens du er sykemeldt. Bedre med noen uker/mnd med kjedsomhet hjemme og baby i magen enn flere mnd på nyfødt intensiv med en prematur
 
Graviditet er en unntakstilstand. Det er få mnd i løpet av din arbeidsaktivekarriere at du faktisk er gravid. At du har en tilstand som kan medføre risiko for baby og prematur fødsel, gjør at du har mer enn gyldig grunn til å ikke være på jobb. Du har fått sykemelding av en grunn, det er ikke noe som blir kastet etter oss. Skjønner at du vil jobbe, men kan det da være ett alternativ å ha hjemmekontor? Da kan du styre dagen slik det passer deg.. Hvis ikke tenker jeg at det beste er å ha en god dialog med sjefen, i fht at du både tar hensyn til deg og mini, men også jobber litt slik jeg forstår det som at du vil.. men hverken at du presser deg eller at du jobber mer enn vanlig arbeidstid. Uansett hva du velger nå, så er det ikke noe som ikke kan gjøres om. Dvs det som derimot ikke kan gjøres om, er hvis babyen kommer før den skal.. Så tenk deg nøye om, og prøv å dim ut dårlig samvittighet og forventninger fra sjefen.. For her og nå er det viktigste deg og babyen.
 
Jeg sier som jeg allerede har sagt, det viktigste nå er at du tar det med ro både for deg og baby.

Ser absolutt den med at du er litt bekymra for ensomhet, og hvis man ikke har et stort nettverk kan det jo bli en utfordring. Da vil jeg isåfall tipse om at mange kommuner har litt "usynlige" lavterskel tilbud for å motvirke dette, ofte i forbindelse med den kommunale psykiatritjenesten. Er ikke alle kommuner som har dette, men er jo verdt og sjekke ut hvis det kunne vært interessant :)

Ellers har man jo det fine utrykket "Det er stor forskjell på å være ensom, og det å være alene". Kanskje dette er en gyllen anledning til å ta opp igjen en hobby du ikke har hatt tid til, eller eventuelt prøve noe helt nytt?

Det over er kun ment som tips, så håper jeg ikke virker belærende eller overpositiv eller noe slikt - er bare min indre sosionom som blir litt ivrig i blant :p

Håper du finner en løsning som fungerer for deg og baby :Heartred
 
Signerer de andre og sier sykmelding! Har selv følt på at det ikke er så populært men nå har jeg egentlig bare gitt «litt faen» og for en gang skyld satt meg selv og familien først!

Når jordmor sier sykmelding så er det en grunn, ellers hadde du fått jobbet tenker jeg! :happy:
 
Ta imot sykemeldingen med god samvittighet, tenker jeg. Jeg er sikker på at du finner andre ting du kan like å fylle tiden din med denne korte perioden frem til sommeren! Har du venninner i nærheten kanskje? Kanskje rolig svømming i varmt basseng, gravidyoga hvis slikt er greit, lese gode bøker, hekle et babyteppe. Kanskje noen her inne bor i nærheten og kan møtes for en rolig tur i sola eller et cafe besøk? Stor klem
 
Veldig trist å høre om situasjonen din. Jeg må si meg enig med de andre, hør på jordmor og sykemld deg.
Skjønner frykten for ensomheten, så kan være veldig lurt å fylle dagene med mer en sofa og TV titting. Ta kontakt med venner og avtale lunsj, start men enkle prosjekter hjemme osv.

Tenker bare at baby må kommer foran en lite hjelpsom arbeidsgiver.
 
Om du tar sykmelding/svsngerskapspenger nå, kan sjefen vurdere å finne en vikar fra nå og ut mammapermisjonen. Sånn sett taper de ikke noe på det? :)
 
Tusen takk for fine svar jenter <3

Jeg setter meg med samboeren ila helgen og skriver en mail til sjefen om min tilstand og høre om hvor fort han kan ansette en konsulent.

Jeg er veldig sliten fysisk pga alle smerter.. lite søvn.. kynnere..

Når det gjelder ensomheten er det mest fordi jeg nettopp mistet min mamma.. og føler at det å være på jobben hjelper meg å tenke på noe annet og ikke kjenne såå mye på sorgen :-/
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp