10 uker igjen..
- Trådstarter Majasl
- Opprettet
Supa'Mama
September 2013 <3
Da er vi to! Nevnte for JM at jeg har skikkelig fødselsangst og begynte å hylgrine allerede der og da. Hun gikk gjennom forrige fødsel (hadde angst allerede da så ingen spesielle traumatiske opplevelser) og vil jeg skal nevne det på innskrivningen. Følte meg som en dust der samboer og JM bare satt og stirret på meg mens jeg satt med mitt gråtetryne som var en fem- åring verdig 
Det er jo ikke en logisk frykt jeg har men....
Det er jo ikke en logisk frykt jeg har men....
Momofmany
Forumet er livet
Ikke logisk kanskje men veldig reell for personen med angst!! Både mannen og jm burde ta deg alvorlig!Da er vi to! Nevnte for JM at jeg har skikkelig fødselsangst og begynte å hylgrine allerede der og da. Hun gikk gjennom forrige fødsel (hadde angst allerede da så ingen spesielle traumatiske opplevelser) og vil jeg skal nevne det på innskrivningen. Følte meg som en dust der samboer og JM bare satt og stirret på meg mens jeg satt med mitt gråtetryne som var en fem- åring verdig
Klem <3Jeg fikk med et skriv om min angst sist.
Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Momofmany
Forumet er livet
Det er ennå lenge igjen
Tro meg du rekker å bli lei og til slutt vil du bare ha han ut! Nyt tiden og alt det der, alltids noe å ordne før bebis er her!Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Supa'Mama
September 2013 <3
Ikke logisk kanskje men veldig reell for personen med angst!! Både mannen og jm burde ta deg alvorlig!
Jeg fikk med et skriv om min angst sist.
Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Ja, det er jo som å be en person med edderkopp eller sprøyte angst om å beskrive hvorfor. De tar meg alvorlig, men bare til en viss grad føler jeg, for det er jo noe jeg MÅ gjennom. Samboer klarer liksom ikke relatere seg helt til det, og det er forståelig. Jeg kan bare prøve å forberede han på hvordan jeg kommer til å reagere (med tårer, irritasjon og at ingen får ta i meg
) slik at han kan gjøre det bedre for meg.