Mamma kom hjem fra jobb i ste. Så spurte hun meg hva som var gale, og så sa eg ingenting og nektet på alt. Så når hun spurte om eg var gravid, brøt eg ut i gråt. Hun sa hun støttet meg uansett avgjørelse, at hun var glad i meg, men veldig oppgitt at dette kunne skje meg. Hun spurte jo selvfølgelig hvem barnefaren var og hva han sa og hvor lenge siden eg fant ut av det. Eg er litt småredd når eg kommer hjem for å se hvordan pappa reagerer. Men som sagt. Eg er 19 år, 20 til neste år og eg står for mine valg. Mitt valg er å beholde, og eg er veldig stolt og lykkelig <3