Si-Bru1
Forelsket i forumet
Ok, dette blir et langt syteinnlegg... Men må bare få det ut!
Nå er det en uke siden terminen, og formen er egentlig bra - bortsett fra at vi er lei av å vente. De siste ukene og spesielt dagene, har jeg fått så mange kommentarer på utseendet mitt og spørsmål ang at baby ikke har kommet ennå, at nå orker jeg ikke gå ut av døren lenger. For da vet jeg at jeg møter noen som spør. Mannen har tatt snuppa med seg for å besøke svigermor, både i går og i dag. Og jeg har blitt hjemme, fordi jeg ikke orker at flere kommenterer eller spør om baby eller størrelse på magen. Og fordi hans familie er værst når det gjelder dette. Bestemoren til mannen presterer å si at magen min er så svær at nå er det bare magen de kan se av meg. Og hun bruker ord som "å gud hjelpe meg så svær magen er!". Jo takk, da føler jeg meg bra (selv om jeg vet at magen min er helt normal, og ikke for stor). Og vi var på middag hos svigermor på fredag, og da sier hun når hun ser meg "ja hva i all verden er det du går å bærer på da, siden det ikke vil ut...?" Ikke noe hei først engang. Når jeg leverer i snuppa i barnehagen, eller går på butikken å handler, så må liksom alle kjente si; HÆ? ikke noe baby i dag heller...? Jeg svarer bare med at baby kommer når den er klar den, og prøver å smile. Men fy så slitsomt det er. Tror ikke folk at vi også venter på den lille?? HVER dag? Jeg skjønner at folk lurer og bryr seg, men det er så utrolig slitsomt så nå har jeg bare sittet hjemme, fordi jeg ikke orker å møte flere slike spørsmål. Jeg fødte jo nesten 3 uker før første gang, så folk har liksom spurt og lurt i 4 uker nå. Og noen er flinke, men andre virker som de ikke har sperrer for hva de sier! Synes det er vanskelig å snakke med mannen også, spesielt det som gjeler hans familie for han klarer nok ikke forstå, og synes jeg reagerer for mye (hallooo.. homonella deluxe...) Han mener at folk bare mener det godt. Er det flere som kjenner seg igjen eller...?
(Sorry for mye syt..
)
Nå er det en uke siden terminen, og formen er egentlig bra - bortsett fra at vi er lei av å vente. De siste ukene og spesielt dagene, har jeg fått så mange kommentarer på utseendet mitt og spørsmål ang at baby ikke har kommet ennå, at nå orker jeg ikke gå ut av døren lenger. For da vet jeg at jeg møter noen som spør. Mannen har tatt snuppa med seg for å besøke svigermor, både i går og i dag. Og jeg har blitt hjemme, fordi jeg ikke orker at flere kommenterer eller spør om baby eller størrelse på magen. Og fordi hans familie er værst når det gjelder dette. Bestemoren til mannen presterer å si at magen min er så svær at nå er det bare magen de kan se av meg. Og hun bruker ord som "å gud hjelpe meg så svær magen er!". Jo takk, da føler jeg meg bra (selv om jeg vet at magen min er helt normal, og ikke for stor). Og vi var på middag hos svigermor på fredag, og da sier hun når hun ser meg "ja hva i all verden er det du går å bærer på da, siden det ikke vil ut...?" Ikke noe hei først engang. Når jeg leverer i snuppa i barnehagen, eller går på butikken å handler, så må liksom alle kjente si; HÆ? ikke noe baby i dag heller...? Jeg svarer bare med at baby kommer når den er klar den, og prøver å smile. Men fy så slitsomt det er. Tror ikke folk at vi også venter på den lille?? HVER dag? Jeg skjønner at folk lurer og bryr seg, men det er så utrolig slitsomt så nå har jeg bare sittet hjemme, fordi jeg ikke orker å møte flere slike spørsmål. Jeg fødte jo nesten 3 uker før første gang, så folk har liksom spurt og lurt i 4 uker nå. Og noen er flinke, men andre virker som de ikke har sperrer for hva de sier! Synes det er vanskelig å snakke med mannen også, spesielt det som gjeler hans familie for han klarer nok ikke forstå, og synes jeg reagerer for mye (hallooo.. homonella deluxe...) Han mener at folk bare mener det godt. Er det flere som kjenner seg igjen eller...?
(Sorry for mye syt..
)
Da skjønte han vel at jeg hører det en god del.
