1 åring bor på puppen

[Isen2024]

Hei. Jeg har en liten 1 åring som siste tiden nesten bor på puppen. Hun tar ikke smokk, men har opplevd en traumatisk hendelse denne uken med et dødsfall der hun var vitne til at mor forsøkte å gjenopplive en død mann (kjæresten til mormor).
Hun ville ha puppen veldig ofte før også, men den siste uken er det så og si hele tiden.
Hun har også siden hun var 9 mnd vært fullt klar over hvor puppen er, så hun drar ned toppen min og finner den frem så snart hun er i armene mine.
Dette er litt travelt må jeg innrømme. Hun liker også å holde på brystvorten og helst klemme på som heller ikke er behagelig.
Jeg har tillatt det siden mandag siden det var da den traumatiske hendelsen fant sted. Men jeg kjenner det nå begynner å bli litt mye.

Er det noen som har vært borti lignende oppførsel?
Hun blir veldig lei seg om jeg forsøker å stoppe henne fra å dra frem puppen.

 

[Annemor93]

Hei. Jeg har en liten 1 åring som siste tiden nesten bor på puppen. Hun tar ikke smokk, men har opplevd en traumatisk hendelse denne uken med et dødsfall der hun var vitne til at mor forsøkte å gjenopplive en død mann (kjæresten til mormor).
Hun ville ha puppen veldig ofte før også, men den siste uken er det så og si hele tiden.
Hun har også siden hun var 9 mnd vært fullt klar over hvor puppen er, så hun drar ned toppen min og finner den frem så snart hun er i armene mine.
Dette er litt travelt må jeg innrømme. Hun liker også å holde på brystvorten og helst klemme på som heller ikke er behagelig.
Jeg har tillatt det siden mandag siden det var da den traumatiske hendelsen fant sted. Men jeg kjenner det nå begynner å bli litt mye.

Er det noen som har vært borti lignende oppførsel?
Hun blir veldig lei seg om jeg forsøker å stoppe henne fra å dra frem puppen.

Ettersom du legger frem at barnet var vitne til en skremmende hendelsen går mine tanker til at denne "nye" avhengigheten stamme fra et ekstra behov for nærhet og trygghet?
Da blir det kanskje å gi dette til hendelsen er fordøyet og glemt for henne eller å bytte den nåværende måten hun kjenner nærhet og trygghet på til en annen måte hun kan kjenne nærhet og trygghet.

Ett år er i tillegg veldig ungt barn så kan like gjerne være et stadiet i utviklingen som ikke har noe med hendelsen å gjøre selv om vi som voksne ville reagert sterkt og har det ferskt i minnet. Min var naturlig en "klenger" til hun var rundt 3,5 år og ble litt mer selvstendig.