1 år

[Elle]

I dag skulle vesla vært 1 år...
Veldig rart da jeg ligger her med ny jente i magen og bare venter på fødsel.. Føler jeg har vært gravid 1,5 år og med utrolig mange komplikasjoner er jeg så lei... føler meg egoistisk som bare vil ha hu ut!
Vet at jeg er utrolig heldig som får en ny sjanse.. sku bare ønske at smerter og alt ikke hadde overskygga gleden med nytt barn!
En mnd igjen til KS og jeg merker jeg biter tenna sammen flere ganger om dagen... Tror og jeg kanskje vil ha a ut nå fordi jeg kjenner hu så godt nå.. jeg kjenner hu sparker og lever!
Vil bare få en levende baby <3

 

[Lille Lykke]

Sorg og glede hånd i hånd. Jeg er også gravid igjen etter å ha mistet i sommer. Dette svangerskapet har til nå vært full av bekymringer selv om jeg er kjempetakknemlig for ny graviditet. Jeg kjenner også veldig på det med å ha gått gravid så lenge.... Et veldig veldig langt og komplisert svangerskap som du sier.

Om en måned er jenta di her [emoji173] Dagene går nok sakte, det kan jeg tenke meg til! Men når hun først kommer, så skal hun være hos deg for resten av ditt liv [emoji173] Det er stort, vakkert og skremmende på en gang. Jeg håper tiden kan forte seg litt ekstra for deg nå! Og ønsker deg masse lykke til med jenta di.

 

[LilleMyyy]

I dag skulle vesla vært 1 år...
Veldig rart da jeg ligger her med ny jente i magen og bare venter på fødsel.. Føler jeg har vært gravid 1,5 år og med utrolig mange komplikasjoner er jeg så lei... føler meg egoistisk som bare vil ha hu ut!
Vet at jeg er utrolig heldig som får en ny sjanse.. sku bare ønske at smerter og alt ikke hadde overskygga gleden med nytt barn!
En mnd igjen til KS og jeg merker jeg biter tenna sammen flere ganger om dagen... Tror og jeg kanskje vil ha a ut nå fordi jeg kjenner hu så godt nå.. jeg kjenner hu sparker og lever!
Vil bare få en levende baby <3

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, her ville lillegull vært 1 år og 1 mnd nå.. følelsene er sterke, og frykten for at noe ille skal skje igjen overskygger alt for ofte gleden av den nye babyen i magen. Håper tiden fram til vi får møte de små går fort. Stor klem til deg <3

 

[jente 92]

Forstår deg kjempe godt men nå har du snart en frisk og fin baby hos deg <3

Er igjen gravid (4+5 uker på vei), etter vi mistet tvillinger i oktober.. og har denne gang termin i oktober. Og merker jeg er nervøs hele tiden

 

[Troillmor]

Er slitsomt å gå sånn med bekymring og redsel som graver seg inn i kroppen. Håper du får god oppfølging og har folk rundt deg du kan lufte hue til når du trenger det... for å bære alt aleine er uendelig slitsomt uansett hvor godt andre forstår eller ikke forstår.
Også årsdag oppå det hele... tungt.
Merkedager er rare og vanskelige. Noen ganger er selve dagen den værste... andre ganger er det hele perioden rundt eller "bare" før eller etterpå.
Og er det egoistisk av en mamma å ønske å si velkommen til en levende baby, kjenne lukta og varmen og glede seg over livet? jeg vil si at da er de aller fleste gravide egoistiske.

Du skriver KS om en mnd... Hvor langt er du da?

Ellers tror jeg du bare må finne på og gjøre ting som gir deg noe positivt... eller hvertfall ender opp som noe positivt. Skriv om du liker det, kryp inn i armkroken og hyl og grin om du føler det hjelper! Fra tid til anna hadde jeg små prosjekter jeg dreiv med for å kanalisere følelsene... og på merkedager har vi småting vi gjør.
Fx på endel merkedager har jeg med meg stjerneskudd på grava eller setter i minnebeddet her hjemme(for nå bor vi langt unna) Til jul fester jeg 24 små julekuler til minnehylla på stua, en for hver dag i advent...
Alltid når vi er på grava har vi med en spessiell type roser og såpebobler.
Alt som gir deg mer eller mindre trøstende eller godfølelse... ta det med!

Styrkeklemmer sendes din vei!

 

[Elle]

Er 35+1 nå... Har vært stort sett liggende siden AUG da jeg fikk blodtetninger i hodet.. sliti med mye vondt av det +++ Har en fantastisk kjæreste og familie og ikke minst fastlegen min!
Han har sendt henvisning til sykehuset nå og vil at de skal vurdere KS før.. er helt ferdig!
Vil ha hu ut mens det enda er litt liv i både hu og meg!
Tror det blir et sjokk å endelig holde hu i arma... man klarer liksom ikke glede seg som før når man har mistet en gang!
Håper jeg kan komme med en solskinnshistorie til dere andre med håp om noen uker! <3 tusen takk for all støtte!!!

 

[Troillmor]

Jeg har å vært mye liggende i svangerskapa mine, men ikke for no alvorlig... bare kvalmen som har satt grenser her... så veit hvertfall at det ikke er no gøy å ende opp sengeliggende. Er nå når en ikke har mulig å gjøre anna at tankene kan kjøre som de vil [emoji22]

Håper du får innvilga KS før... for som du nevner hadde det jo vært fint at det både er liv i både deg og lille. Dessuten så har du jo ruga så lenge nå at om babis i utgangspunktet er frisk burde det jo ikke være no farlig å bli født nå.

Krysser fingra for deg og snuppa nå i innspurten.
*varm klem*