1’års trass?

[Nøttespire]

Hei! Har en liten en her hjemme som trasser veldig om dagen. Og det er kun med meg. Med pappaen og alle andre går der helt fint, stort sett. Han er ganske akkurat ett år(og en uke), og jeg så for meg at det skulle ta litt lenger tid før dette kom..
Han skriker for den minste ting. Det er liksom alt fra å være på butikken til det å spise. Jeg ammer enda, føler meg så klar til å slutte - og han blir så sint når jeg gir meg med det fordi han biter... forklarer han at han ikke får bite, og jeg forstår jo at det er vanskelig for han å forstå med ord - og når jeg da fjerner puppen er det skriking. Det er ikke sutring, det er ikke gråting, det er skikkelig høy skriking.
Slik er det hele natten også. Jeg har prøvd å legge han i egen seng, og jeg har forsøkt å puppe(men han bare biter) og bare la han ligge ved siden av - men han skriker.
Jeg føler at han skriker for ingen verdens ting, for alt er som det skal. Han er ikke sulten, han har tørre bleier, han får vann når han er tørst, vi går turer der han får gå selv og der han skal sove på dagen.. han er flink til å utforske, of vi lar han utforske på alt som ikke er farlig som glass, skarpe gjenstander, høyder osv - selv om han gjerne vil det. Han lærte seg å gå for en uke siden, og skal alle steder - og det også gir vi han lov til med mindre det er fare for noe.. vi har sjeldent dårlig tid med han, så han får stort sett alltid lov til å gå selv. Og likevel da så kan han bare sette deg ned å skrike, og hvis vi bærer han da skal han skrike enda høyere.

nå sitter jeg på badet å føler meg som verdens verste mamma, og han har det helt fint med pappaen i stua. Jeg vet at hvis jeg går ut enten om det er i stua eller på soverommet er det full skriking til jeg er ute av syne igjen... noen som har opplevd dette? Føler jeg mister det snart... er også gravid med babynr2 og er ekstremt trøtt og sliten i utgangspunktet..

han har siden han kom alltid vært blid, alltid vært et lykkelig barn... alltid sovet på natt. Så dette her kom for et sjokk for oss begge, og når far har sett hvordan han er med meg så har han blitt nesten skrekkslagen fordi det er absolutt ikke slik med bare han... hva gjør jeg galt?

 

[Persillebrille]

Det der var veldig mystisk. Hva med å spørre helsesøster på helsestasjon om råd og veiledning?

 

[Veivalsa]

Dette høres slitsomt ut og endel barn er utilpasse i denne alderen og ganske sutrete. De er overveldet av alle inntrykkene og mulighetene som følge med ny og stor utvikling, samtidig som mange får endel tenner og er plaget av dette. Som om ikke det var nok kan de nå forstå masse - men de færreste kan snakke noe særlig og hvertfall ikke gjøre seg forstått.

Siden du fortsatt ammer og sikkert har vært barnets nærmeste er det sånn sett naturlig at barnet søker først til deg og at det går mest utover deg. Men du behøver jo også avlastning, særlig når du er gravid igjen.
Har dere en bæresele? Å bære barnet på ryggen kan være fint for pappaen, da får barnet kroppskontakt pg nærhet. Begynn gjerne å øve i korte strekk, og gå gjerne en tur utendørs rundt huset i starten når barnet i utgangspunktet er i godt humør. Husk at magebeltet bør festes høyt, over navelhøyde, for at barnet ikke skal ramle ned i selen og få god utsyn.

Ellers tenker jeg bare at far og sønn må få litt mer tid sammen så sutringen også kan gå litt utover han.
Har du prøvd å dytte barnet bestemt og fort inn mot brystet når han biter?

Jeg tenker dette handler om et frustrert barn som ikke klarer å uttrykke seg heller enn trass, men det er fortsatt like slitsomt og jeg holdt på å bli litt gal i den perioden her sist.

Når han skriker ute på tur, kommer det ut av det blå eller er det fordi han ikke får lov til noe?

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Har det nylig skjedd noen store endringer hos dere? Har du begynt å jobbe igjen? Hadde det litt lignende med vår nesten ettåring da jeg begynte å jobbe igjen rundt 11 mnd. Samtidig lærte han å gå som jo er et megastort utviklingssprang. Tror bare det ble litt mye for han på en gang. Det ga seg etter en stund, men husker jeg holdt på å bli gal.

 

[Nøttespire]

Dette høres slitsomt ut og endel barn er utilpasse i denne alderen og ganske sutrete. De er overveldet av alle inntrykkene og mulighetene som følge med ny og stor utvikling, samtidig som mange får endel tenner og er plaget av dette. Som om ikke det var nok kan de nå forstå masse - men de færreste kan snakke noe særlig og hvertfall ikke gjøre seg forstått.

Siden du fortsatt ammer og sikkert har vært barnets nærmeste er det sånn sett naturlig at barnet søker først til deg og at det går mest utover deg. Men du behøver jo også avlastning, særlig når du er gravid igjen.
Har dere en bæresele? Å bære barnet på ryggen kan være fint for pappaen, da får barnet kroppskontakt pg nærhet. Begynn gjerne å øve i korte strekk, og gå gjerne en tur utendørs rundt huset i starten når barnet i utgangspunktet er i godt humør. Husk at magebeltet bør festes høyt, over navelhøyde, for at barnet ikke skal ramle ned i selen og få god utsyn.

Ellers tenker jeg bare at far og sønn må få litt mer tid sammen så sutringen også kan gå litt utover han.
Har du prøvd å dytte barnet bestemt og fort inn mot brystet når han biter?

Jeg tenker dette handler om et frustrert barn som ikke klarer å uttrykke seg heller enn trass, men det er fortsatt like slitsomt og jeg holdt på å bli litt gal i den perioden her sist.

Når han skriker ute på tur, kommer det ut av det blå eller er det fordi han ikke får lov til noe?

Har bæresele, men han er så tung så vi får vondt i lengden... ikke er han egentlig noe særlig glad under mer heller. Virker som at han skal klare alt selv om dagen..
Har ikke prøvd det, jeg skvetter og det gjør så j*** vondt at jeg klarer bare å skrike og nappe puppen ut..

Nei, han kan for eksempel sette seg ned eller falle på rumpa, og skrike.. og hvis vil hjelper han opp er det galt... og hvis vi bærer han eller prøver å kose trøst er det galt.. i dag har altså ikke egentlkg vært så ille, men jeg har jo da vært mesteparten på jobb.

 

[Nøttespire]

Har det nylig skjedd noen store endringer hos dere? Har du begynt å jobbe igjen? Hadde det litt lignende med vår nesten ettåring da jeg begynte å jobbe igjen rundt 11 mnd. Samtidig lærte han å gå som jo er et megastort utviklingssprang. Tror bare det ble litt mye for han på en gang. Det ga seg etter en stund, men husker jeg holdt på å bli gal.

han begynte å gå for litt over en uke siden.. og er jo i denne sammenheng det har skjedd... har endelig lagt oss for kvelden nå, og jeg håper på mer søvn i natt.. skulle bare så ønske at han tok smokk.. tror det generelle problemet ville vært mindre da. Og jeg har jobbet i flere mnd allerede..:/