Å være ferdig og helst hjemme til julaften hadde vært fint.
Det er så jævla trist, føler meg så heldig for at jenten min overlevde, vi fikk bare en liten smak av hvor forferdelig det må være for dere som har mistet. Jeg blir nok også redd, spesielt mot slutten, selv om det er så liten sannsynlighet for at noe sånt skjer igjen så sitter jo traumene i.
Men, akkurat nå er vi ikke gravide engang, så per nå skal jeg ikke tenke så langt frem i tid, og heller fokusere på hvor jeg er akkurat nå 
Vil jo glede meg!
