✨ Soloprøver-tråden: For oss som prøver alene❣️

[Daisybloom]

Så godt med flere i lik/lignende situasjon
Har en veldig dårlig periode nå, kjenner jeg har så lite tro på at det skal gå (i det hele tatt).
Har andre å snakke med, men ingen som forstår situasjonen min, så godt med en gjeng som har vært/ er igjennom det samme.
Hva gjør dere for å holde optimismen oppe?

Det er tøffe stunder, helt klart. Jeg har hatt noen av mine mørkeste dager i løpet denne prosessen. For meg hjalp det med en plan. Jeg hadde både plan A, plan B, plan C og plan D. Nå er jeg på plan D, og selvom jeg veldig gjerne kunne ønske at de andre planene hadde fungert, så har jeg alltid tenkt på hva som skal være sluttresultatet. For meg er det å bli mamma. Det er det viktigste. Og da må kanskje andre ting, som genetikk, vike. Jeg er «heldig» fordi jeg har hatt mulighet økonomisk til å ta de valgene jeg har gjort. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg måtte valgt annerledes på grunn av økonomi. Men veien hit, hvor jeg er nå, har vært utrolig vond. Det har absolutt ikke vært lett å velge bort egne egg. Men jeg er takknemlig for at jeg i det hele tatt har hatt mulighet til å ta det valget.

 

[SiriusOrion]

35 år og I gang med søskenforsøk her. Har ei frøken som snart blir 2 år fra før. Skal til Oslo (ullevål) for forsøk nr 2 på søsken i neste uke. Va så heldig at eg fikk samme donor. IUI behandling her. Husker kor tungt det var sist både med lang reisevei med fly og psykisk at det tok så lang tid for ho satt. Tok 4 faktisk forsøk og 1 avbrutt. Fra de fant donor til meg og til frøkna satt tok det 1 år. Nå føler eg det verste er å måtte være borte fra frøkna I over 1 døgn. Det eg gruer meg aller mest til. Håper det sitter på dette forsøket for eg vile ikke reise så mye bort fra mini. Skulle ønske det var lett å bytte til UNN når de er oppe å går men har fått beskjed at da stiller jeg meg bakerst i køen igjen og får ikke samme donor så det kan bli opptil 1 år venting der. Hadde vært lettere med UNN mtp reisevei og hadde sluppet å overnatte, men føler ikke at eg har såå mye tid å kaste bort på å vente i kø når eg allerede har donor og er i gang i Oslo

 

[Herbal Tea]

35 år og I gang med søskenforsøk her. Har ei frøken som snart blir 2 år fra før. Skal til Oslo (ullevål) for forsøk nr 2 på søsken i neste uke. Va så heldig at eg fikk samme donor. IUI behandling her. Husker kor tungt det var sist både med lang reisevei med fly og psykisk at det tok så lang tid for ho satt. Tok 4 faktisk forsøk og 1 avbrutt. Fra de fant donor til meg og til frøkna satt tok det 1 år. Nå føler eg det verste er å måtte være borte fra frøkna I over 1 døgn. Det eg gruer meg aller mest til. Håper det sitter på dette forsøket for eg vile ikke reise så mye bort fra mini. Skulle ønske det var lett å bytte til UNN når de er oppe å går men har fått beskjed at da stiller jeg meg bakerst i køen igjen og får ikke samme donor så det kan bli opptil 1 år venting der. Hadde vært lettere med UNN mtp reisevei og hadde sluppet å overnatte, men føler ikke at eg har såå mye tid å kaste bort på å vente i kø når eg allerede har donor og er i gang i Oslo

Velkommen til tråden! Skjønner veldig godt at det føles tungt å reise bort fra 2-åringen, og at lang reisevei gjør prosessen ekstra krevende. Så fantastisk at du fikk samme donor denne gangen også! Krysser alt jeg har for at spiren sitter på dette forsøket i Oslo, slik at du slipper flere turer unna mini. Massemasse lykke til i neste uke!

 

[Le@]

Det er så utrolig forståelig at troen og håpet svinger, for denne prosessen er en skikkelig følelsesmessig berg-og-dal-bane.

Å prøve å tvinge fram optimisme når man har det tøft er nesten umulig. For min del svinger håpet veldig fra dag til dag.

Jeg kjenner på en dobbel frykt: Både redd for å ikke bli gravid, men også redd for å bli gravid fordi jeg har mistet før. Og det å stå i dette alene og på denne måten var jo i utgangspunktet ikke situasjonen jeg så for meg.

Jeg grubler mye. Det som hjelper meg mest når tankene og usikkerheten løper løpsk, er å rette fokuset mot det jeg faktisk kan kontrollere her og nå. At jeg fokuserer på der jeg er nå og de neste stegene mot målet.

Jeg fokuserer på konkrete ting i hverdagen:

• Kosttilskudd og næringsrik mat for eggkvalitet og sirkulasjon i bekkenet
• God nok hvile og søvn
• Tilpasset aktivitet og bevegelse

Ved å gjøre mine faste rutiner føler jeg at jeg har gjort det absolutte beste jeg kan for kroppen min i dag – og mer enn det kan hverken du eller jeg kreve av oss selv. Det gir meg en form for ro midt i det uvisse.

Jeg syns også det er viktig å gi følelsene plass. Å bli sint eller lei seg. Det kan være godt å snakke med en nøytral person man stoler på: om det er en terapeut/psykolog/hjelpetelefon, oss her i Babyverden eller eventuelt en bra AI.

Jeg tenker også at det å være egoistisk i denne prosessen er bra. Du er den viktigste personen i livet ditt nå. Ingen skal kreve noe av deg. Du bestemmer

Du er uansett absolutt ikke alene om å føle det slik som du gjør, og det er helt lov at det er tungt imellom slagene. Jeg syns det kan være litt godt å bare snakke med andre om deres situasjon også her på Babyverden. Da har jeg litt pause fra mitt på en måte.

Hva gir deg håp oppi alt sammen?

Sender deg masse varme tanker

Takk for gode råd og tanker
Orker ikke følge strenge kostråd og tilskudd lenge, føler det ikke har hjulpet til nå.
Men sunn fornuft og leve normalt

Håpet er å bli mor en gang er det som gjør at man orker fortsette

 

[Le@]

Nå har jeg hatt en sjef som jeg har vært helt åpen med. De første to årene var det kun han som visste noe, men det siste året har jeg også fortalt det til mitt nærmeste team. Jeg er heldig. De er alle rause og omsorgsfulle mennesker Det har vært helt avgjørende for meg at de vet. Jeg har avspasert når jeg har dratt til utlandet, men også fått permisjon på grunn av medisinsk behandling. Det er noen arbeidsplasser som har det, og ellers så er jo permisjon med lønn opp til nærmeste leder. For meg fungerte det bra å dele, fikk utrolig mye omsorg, tilrettelegging og forståelse- men det er jo ikke alle som har det sånn. Likevel, sjefen min overrasket meg positivt

Og det å dra inn til UL etc er jo også medisinsk behandling. De fleste arbeidsgivere har lønnet permisjon til lege, tannlege etc. Dette er det samme. Selvom du ikke vil fortelle hva det er kan du jo fortelle at det er en medisinsk behandling? Det sa jeg til sjefen får jeg fortalte det til han, og det gikk også fint.

Så bra du har en sjef som er så forståelsesfull
Har fått ny sjef der jeg jobber, så er ikke klar for å fortelle det.
Klinikken kan også skrive sykmelding for meg sa de sist kontroll, så håper det ordner seg. Er vanskelig med mye fravær i jobben min også, da ingen tar oppgavene mine og i tillegg er det redusert kapasitet i utgangspunktet pga sykefravær.

 

[Herbal Tea]

Takk for gode råd og tanker
Orker ikke følge strenge kostråd og tilskudd lenge, føler det ikke har hjulpet til nå.
Men sunn fornuft og leve normalt

Håpet er å bli mor en gang er det som gjør at man orker fortsette

Det skjønner jeg godt. Det blir slitsomt i lengden. Når jeg har lest om din historie høres det jo ut som at det har blitt avdekket en del ting som mest sannsynlig har vært til hinder fra å bli gravid. Kanskje kroppen bare har behøvd litt tid? Jeg vet hvertfall at det har vært sånn for min del. Håper virkelig at det blir innsett på fredag. Når får du vite om det blir innsett eller utsatt?

 

[Le@]

Det skjønner jeg godt. Det blir slitsomt i lengden. Når jeg har lest om din historie høres det jo ut som at det har blitt avdekket en del ting som mest sannsynlig har vært til hinder fra å bli gravid. Kanskje kroppen bare har behøvd litt tid? Jeg vet hvertfall at det har vært sånn for min del. Håper virkelig at det blir innsett på fredag. Når får du vite om det blir innsett eller utsatt?

Håper i hvert fall siste endring i medisiner skal hjelpe. Brukt en tablett denne syklusen som skal dempe imunrespons, så krysser fingrene.
Har vært 1 1/2 år siden forrige graviditet, så synes kroppen har brukt nok tid
Blir innsett på fredag, har hatt eggløsning i går kveld eller natt, så da ble ikke timingen så verst allikevel. Tror jeg for første gang kjente eggløsningssmerter i går kveld, sånn i 22 tiden.
Hvordan er formen din, merker du noe til at du er gravid?
(Savner å kunne bruke emojier fra tlf)

 

[Herbal Tea]

Håper i hvert fall siste endring i medisiner skal hjelpe. Brukt en tablett denne syklusen som skal dempe imunrespons, så krysser fingrene.
Har vært 1 1/2 år siden forrige graviditet, så synes kroppen har brukt nok tid
Blir innsett på fredag, har hatt eggløsning i går kveld eller natt, så da ble ikke timingen så verst allikevel. Tror jeg for første gang kjente eggløsningssmerter i går kveld, sånn i 22 tiden.
Hvordan er formen din, merker du noe til at du er gravid?
(Savner å kunne bruke emojier fra tlf)

Etter ett og et halvt år skjønner jeg at du føler det har gått nok tid
Så bra at det blir innsett på fredag!
Tenker jo at når legen sier det så er de ganske sikre på at det kan gå.

Det er noen emojier som funker, men veldig kjedelig at ikke alle gjør det ja! ಠ⁠︵⁠ಠ

Det er vanskelig å vite hva som er hva når jeg går på progesterontabletter, men jeg er absolutt preget. Er helt episk forstoppet (!) ⊙⁠.⁠☉ Det var jeg sist jeg var gravid også.

Ellers er det ganske klassiske greier. Jeg veldig sliten. Svimmel, kvalm og så plutselig kjempesulten på noe veldig spesifikt. Veldig mye tissing om natten plutselig, mensaktige smerter og stikking rundt livmoren og stråling ned i lårene. Øm i brystene.

Blir spennende om det endrer seg når jeg er ferdig med progesterontablettene ◉⁠‿⁠◉

Hvordan har du det i forhold til innsett på fredag da? Er klinikken støttende for deg?

 

[Le@]

Etter ett og et halvt år skjønner jeg at du føler det har gått nok tid
Så bra at det blir innsett på fredag!
Tenker jo at når legen sier det så er de ganske sikre på at det kan gå.

Det er noen emojier som funker, men veldig kjedelig at ikke alle gjør det ja! ಠ⁠︵⁠ಠ

Det er vanskelig å vite hva som er hva når jeg går på progesterontabletter, men jeg er absolutt preget. Er helt episk forstoppet (!) ⊙⁠.⁠☉ Det var jeg sist jeg var gravid også.

Ellers er det ganske klassiske greier. Jeg veldig sliten. Svimmel, kvalm og så plutselig kjempesulten på noe veldig spesifikt. Veldig mye tissing om natten plutselig, mensaktige smerter og stikking rundt livmoren og stråling ned i lårene. Øm i brystene.

Blir spennende om det endrer seg når jeg er ferdig med progesterontablettene ◉⁠‿⁠◉

Hvordan har du det i forhold til innsett på fredag da? Er klinikken støttende for deg?

Er godt med noen bekreftende symptomer, da føles man mer gravid
De er heldigvis optimistiske til innsettet, så håper det klaffer denne gangen for meg å

 

[Herbal Tea]

Gratulerer med positiv test @Le@
Håper den sitter hele veien. Veldig spennende om det blir en eller to!

 

[Le@]

Gratulerer med positiv test @Le@
Håper den sitter hele veien. Veldig spennende om det blir en eller to!

Takk, endelig
Det håper virkelig jeg å. Er veldig spent på det, men tenker det går uansett
Hvordan går det med deg?

 

[Herbal Tea]

Takk, endelig
Det håper virkelig jeg å. Er veldig spent på det, men tenker det går uansett
Hvordan går det med deg?

Det går greit her, men kvalmen har virkelig meldt sin ankomst hos meg nå. Formen er veldig redusert og jeg har kastet opp på tross av at jeg har begynt på kvalmestillende. Bruker mest tid nå horisontalt og sovende

 

[Le@]

Det går greit her, men kvalmen har virkelig meldt sin ankomst hos meg nå. Formen er veldig redusert og jeg har kastet opp på tross av at jeg har begynt på kvalmestillende. Bruker mest tid nå horisontalt og sovende

Så kjedelig. Håper den roer seg etter hvert. Men til syvende å sist er det verdt det
Tar du høyeste dose du kan ta?
Er småkvalm selv, ble kvalmere etter å spist godteri i kveld. Så kanskje jeg må holde meg unna det

 

[Herbal Tea]

Så kjedelig. Håper den roer seg etter hvert. Men til syvende å sist er det verdt det
Tar du høyeste dose du kan ta?
Er småkvalm selv, ble kvalmere etter å spist godteri i kveld. Så kanskje jeg må holde meg unna det

Ja, det blir litt kjedelig i lengden. Man blir jo ganske ubrukelig. Jeg er nå på 3 av 4 tabletter daglig. Skal se hvordan det går. Går du på Cyclogest fremdeles?