♡Føderåden for Maiskolbene ♡

[Bakt Potet]

Nå er mai like rundt hjørnet, dere!!!
Noen av oss har allerede født, og det forventes straks flere vakre mai-barn!

Denne tråden er for de som ønsker å dele sin historie om fødselen. Her er det fritt fram å skrive om fødselsforløpet, gratulere og å diskutere, men hold gjerne diskusjonen litt begrenset, slik at ikke tråden blir fylt opp av spørsmål og tanker rundt fødsel. ♡ Det kan vi bruke andre tråder til.

De som kun ønsker å fylle ut generell info om fødselen, slik som navnet på barnet, vekt, lengde, o.l., kan gjøre det inne på «Skjult fødetråd», på det skjulte forumet: https://forum.babyverden.no/threads/♡-skjult-fødetråd-♡.2038987/

Jeg gleder meg masse til å lese (og forhåpentligvis snart dele) spennende og fine historier med dere alle!

Lykke til til alle nå sluttspurten! Dette klarer vi.

 

[Kosmo.]

Gleder meg til å lese! Ble flytta til 4.6 men har likevel et håp om å føde i slutten av mai

 

[Eiksi]

Termin 6 mai, skulle bli satt i gang 26 april pga sv.dia.
Men.... lørdag 22 april våkna jeg av å ha masse energi. Da jeg visste dette kom til å bli siste helg som familie på 4 slo jeg til med å lage vafler til frokost. Mens jeg sto å stekte merket jeg at det ble meget vått i trusa/truseinnlegg hadde i mange uker vært plaget med mye utflod, så regnet med det var det. De andre to fødslene har startet med vannavgang, å da har det vært et skikkelig splæsj! Skifta til bind, å det ble stadig vått. Ringte til føden, de ba meg ringe inn igjen om jeg måtte skifte 3 tunge bind innen kort tid, da var det nok heller vannavgang og ikke utflod. Da jeg er tredjegangs og hode kanskje ikke fester seg, så kan vannavgang være slik som dette.
Begynte gradvis å kjenne murring i rygg. Men sendte allikevel mann og barn på fotballkamp. I løp av dagen tok takene i ryggen mer tak, begynte å telle rier på app. Gikk meg en tur med hunden og slappa av i sola med en alkoholfri sitronøl i mens jeg planla at det ble nok en tur på sykehuset i løp av ettermiddag/kveld.
Kl.14 hadde jeg skifta flere tunge bind, ringer føden, de sa jeg kunne vente hjemme til riene tar seg opp, om de ikke gjor det skulle jeg komme på sjekk på kvelden. I 16 tiden er riene gjevne men med 10-15min mellomrom. Men de blir sterkere. Ringer føden igjen å sier jeg vil komme inn (er 1 time kjøring), de ønsker meg velkommen. Ringer mannen som er på fotball, de er på vei hjem. Ringer og min mor som skal være barnevakt.
Kl.19 ankommer vi sykehuset, blir sjekka, og det er kun 3 cm! Da ble jeg skuffa! Får komme på en fødestue, vanskelig å registrere baby med ctg da jeg har sterke rier som gjør at jeg stadig føler jeg må bevege meg. De setter på elektrode på babyen sitt hode. Etter to timer er jeg kun 4cm! Har så hyppige og sterke rier at jeg sier ja til epidural. Kl.22 kjenner jeg trang til å presse. Men er da kun 7cm. Riene er så intense å jeg får låv å presse med jordmor som støtter baby. Epidural kommer, men får beskjed om at dette kommer til å gå fort, så vi har ikke tid til epidural, å det går helt fint for meg. Kommer meg til 10 cm, men baby kommer ikke ned, til tross for mye pressing fra meg. Det blir hektisk på fødestua, flere leger kommer, pulsen til baby dropper. Baby må ut NÅ! Det blir bestemt vakuum. Kl.23.29 kommer en nydelig gutt til verden, 3650gr og 50cm.
Han slet litt med pusten, å hadde svelget en del fostervann. En prøve de tar fra navlesnor var ikke på normalen, dermed måtte han på nyfødt intensiv. Far ble med han der, mens jeg ble sjekka, null sting, å mista normalt med blod.
Jeg fikk hotellrom, mens baby måtte være nesten 2 døgn på nyfødt, grunnet oksygenmetning og blodprøver som måtte bli fine.
Jeg og han fikk være en natt på hotelle sammen, før vi reiste hjem og nå er en familie på 5

 

[Bakt Potet]

Min første fødsel ble på ingen måte det jeg hadde forventet meg, men jeg er likevel så evig takknemmelig for sykehuset, dyktige ansatte: jordmørdre, leger, og andre ansatte. I korte trekk ble det jeg trodde skulle bli en krevende men fin vaginal fødsel til et uplanlagt keisersnitt, grunnet fare for meg og babys helse. (Jeg var faktisk syk når fødselen startet). I tillegg til å ha sterke rier, feber, og hormoner ultløste dette gråt hos både meg og samboer. Operasjonen gikk fint, og slle har det fint nå. men jeg blødde en del, og ble derfor tidlig adskilt fra min lille familie. De fikk jeg ikke se før en dag etterpå, så det knuste jo litt denne forventningen vi hadde om å starte hele denne reisen sammen. Men! Vi koser oss i dag, og ser ikke tilbake på fødselen som spesielt dårlig eller traumatisk. Utfallet kunne jo ha vært mye værre, så jeg er utrolig takknemmelig for min lille fine familie akkurat nå.

 

[Turnusmammaen]

Jeg trodde mitt første planlagte keisersnitt var drømmefødsel, men dette keisersnittet var faktisk en enda finere opplevelse Møtte opp på føden som avtalt kl 7 den 8/5. Ble tatt inn på ett rom og klargort for å bli trillet ned på operasjon. Fikk sykehusklær, navnebånd, kateter, venflon x2 og seng. 07:45 ble jeg trillet ned. Jeg flyttet meg over på operasjonsbordet og fikk satt spinal. Anestesilegen var kjempeflink. Han traff på første forsøk og jeg merket ikke at han stakk engang. Ble så lagt ned på bordet og koblet opp til diverse måleutstyr og drypp. Forhenget kom opp og de vasket og preparerte området. Stemningen på operasjonsstua var super. Vi pratet og lo og koste oss alle sammen. Barnefar var med meg hele veien. Kl 08:25 ble en nydelig gutt født med apgar på 10/10/10. De tørket kjapt av han og fikk pakket han godt inn i ulltepper før han ble lagt hud mot hud på brystet mitt. Her lå han hele tiden imens de sydde meg sammen. Han visste hva han ville og fant tilogmed veien til brystet selv. Da jeg var ferdig sydd tok de med seg barnefar og baby en kjapp tur opp på barsel for å veie og måle imens jeg ble overført til seng og trillet bort til oppvåkning. Barnefar og baby kom ned på overvåkning fanske kjapt og jeg fikk baby hud mot hud igjen og ammet litt mer. Etter ca 2 timer ble vi overført til barsel. Nydelig opplevelse