☆Hoppsideisi☆ sin hverdag...

Kiwi86

Glad i forumet
Oktoberfest 2024 ❤️
Hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne i denne situasjonen igjen....minstemann i huset her ble jo født i januar i år ,og jeg har klart det igjen...jeg er gravid...altaå...mannen har to barn fra før og jeg har 3barn fra før og så har vi en felles...noe som betyr at vi faktisk blir 7 barn i huset når babyen kommer ,med termin 1.mars 2021.

Vet ikke helt selv hva jeg tenker om det å være gravid igjen...men nå har vi jo valgt å beholde så gleden vil vel komme etterhvert...den er ikke her nå forløpig...
 
Da kom brevet i posten som jeg har ventet på, nemlig dato for oul. 8.oktober klokken 13.30 skal vi inn å få se vår lille skatt som skjuler seg i magen. Hadde vært så koselig med en liten prinsesse nå som jeg har 3 gutter og 1 jente fra før, og mannen har 3 gutter...
Men så klart så lenge babyen i magen er frisk og rask så er det ikke så farlig hva det blir:Heartbigred
 
●sukk●
Jeg har det så vanskelig for tiden, jeg sliter med å sove,begynner å kjenne at korsryggen og beina krangler etter en dag på jobb...min største frykt er å bli 100% sykemeldt igjen, da jeg gikk med W i fjor var jeg dårlig før jeg visste at jeg var gravid...fikk vel alt man kan plages med i et svangerskap kan man si...det unner jeg ikke min verste fiende engang å ha det så vondt...

Problemet mitt nå er at jeg sliter veldig med å glede meg over å være gravid igjen...jeg klarer ikke venne meg til kroppens forandring, jeg nesten skammer meg over kroppen min og hvordan den ser ut..selv om jeg egentlig burde glede meg over den lille i magen og ikke minst over at jeg er så heldig og kan bære frem et barn.....blir så lei meg når jeg i det hele tatt kan tillate meg å tenke slik...

Når jeg gikk gravid med W så klarte jeg å glede meg over alt som skjedde tross alle plagene...

Håper det bedrer seg etter at jeg har vært på ultralyd å kanskje jeg får en annen tilknytning til den lille...det gjør aå vondt å tenke slik..
 
Jeg synes også det er vanskelig å knytte meg til denne babyen, selv om det er IVF og veldig nøye planlagt. Jeg tror det kommer av at hverdagen er så travel og at jeg bruker så mye energi på barnet jeg har fra før, at det er vanskelig å se for seg at det er en liten person som vokser i magen også. Med førstemann var det så mye forventning, dagene gikk sakte, og selv om formen var dårlig så var jeg så innmari gira ved alle små milepæler. Nå fyker tiden avgårde og dagene er bare er virrvarr av tid og handlinger. Jeg håper OUL hjelper på realitetsorienteringa, og også at det blir lettere når jeg kjenner spark og bevegelser. At det blir mer på ordentlig da på en måte? Akkurat nå er jeg bare kvalm og tjukk, og prøver å kjempe i mot den ekstreme vektoppgangen. Det blir bra til slutt. Ellers om oldemora mi sa da hun fikk sin nummer 7; "Jaja, jeg blir vel glad i denna og!" :hilarious:
 
Jeg synes også det er vanskelig å knytte meg til denne babyen, selv om det er IVF og veldig nøye planlagt. Jeg tror det kommer av at hverdagen er så travel og at jeg bruker så mye energi på barnet jeg har fra før, at det er vanskelig å se for seg at det er en liten person som vokser i magen også. Med førstemann var det så mye forventning, dagene gikk sakte, og selv om formen var dårlig så var jeg så innmari gira ved alle små milepæler. Nå fyker tiden avgårde og dagene er bare er virrvarr av tid og handlinger. Jeg håper OUL hjelper på realitetsorienteringa, og også at det blir lettere når jeg kjenner spark og bevegelser. At det blir mer på ordentlig da på en måte? Akkurat nå er jeg bare kvalm og tjukk, og prøver å kjempe i mot den ekstreme vektoppgangen. Det blir bra til slutt. Ellers om oldemora mi sa da hun fikk sin nummer 7; "Jaja, jeg blir vel glad i denna og!" :hilarious:

Godt å høre at jeg ikke er den enste som har det slik..veldig vanskelig og takle hverdagene når det blir slik...og spesielt over at jeg ikke kan glede meg over denne lille,men har vel kanskje noe med at jeg har en som er ganske liten fra før også og at ting er vanskelig...
 
Back
Topp