M
Moderator Irene
Guest
Her kan dere dele deres fødselshistorie! 
JemimasBaby
Augustbaby 2013
Først må jeg bare få si tusen takk for alle gratulasjoner!
Her er min fødselshistorie:
Jeg og mannen hadde siden jul planlagt at akkurat denne natten skulle datteren vår overnatte hos sin tante og kusine. Vi tenkte vi kunne gjøre litt ut av det, og spiste ute (litt sterk mat) og "hadde en runde" (eller prøvde iallfall!) for første gang på lenge. Det så ut til å gi resultater allerede før runddansen, for siden ca 19.00 kjente jeg det jeg tenkte var bare litt murringer og forventninger..
Da vi la oss forberedte jeg mannen min på at det kanskje kunne være noe mer, men vi fikk se. Prøve å sove iallfall. Ca 00.30 våknet jeg, og forsto at det ER noe mer.. Tok tiden: 20 minutter mellom de 2 første, men så ned i 16 minutter på neste. Sterkere og lengre varighet også. Shit! Vil vi rekke fram med den fremgangen der?! Jeg vekker mannen og sier at nå ringer jeg føden, mens han kan ringe faren sin (som hadde på forhånd insistert på å kjøre oss så vi slapp å tenke på parkering og lignende, da vi forventet det skulle gå fort).
Klokka var ca 02.00 da vi dro hjemmefra. Riene bygget seg opp og jeg måtte puste meg gjennom de med 6 minutters mellomrom på vei til Kalnes. Selvfølgelig snø og glatt, så vi er fremme ca etter 40 minutter. Vi blir møtt av jordmoren som tok imot datteren vår, ønsket lykke til, og en annen jordmor tar over og viser oss til føderom 029.
Spørsmål. Rier. Vannet gikk 03:23. Og så tok riene av. Jeg var naiv som trodde jeg kunne tenke meg hvordan det skulle gå, ut ifra hvordan forrige fødsel gikk. Jeg hadde ønsket meg en ny fødsel i badekar, men det ble ikke snakket om. Hvorfor veit jeg egentlig ikke, men sansynligvis fordi jeg blødde en del da. Uansett lå jeg ikke særlig godt, kroppen skalv og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ble tilbudt lystgass, og etter kort tid hørte jeg jordmor si noe om å skru gassen opp. Skalv. Gråt litt. Dustefødeseng. Trykketrang. Full åpning!
Jeg blei lagt litt over på siden med ett bein opp. Presset. Kjente at hodet var på vei ut med en gang. Jordmor og barnelege prøvde å instruere meg, men jeg klarte ikke høre et ord av det de sa. De ville ta det roligere, men jeg følte jeg hadde null kontroll. Jeg klarte likevel å bremse opp litt etter at mannen min repeterte det de sa til meg. På neste rie poppet han nærmest ut selv. Verdens fineste lille gutt! Født klokka 04.14 den 9.januar. 49cm lang og 3465gram. Pappaen gråt sine stolte tårer. "Det er sønnen vår!"
Her er min fødselshistorie:
Jeg og mannen hadde siden jul planlagt at akkurat denne natten skulle datteren vår overnatte hos sin tante og kusine. Vi tenkte vi kunne gjøre litt ut av det, og spiste ute (litt sterk mat) og "hadde en runde" (eller prøvde iallfall!) for første gang på lenge. Det så ut til å gi resultater allerede før runddansen, for siden ca 19.00 kjente jeg det jeg tenkte var bare litt murringer og forventninger..
Da vi la oss forberedte jeg mannen min på at det kanskje kunne være noe mer, men vi fikk se. Prøve å sove iallfall. Ca 00.30 våknet jeg, og forsto at det ER noe mer.. Tok tiden: 20 minutter mellom de 2 første, men så ned i 16 minutter på neste. Sterkere og lengre varighet også. Shit! Vil vi rekke fram med den fremgangen der?! Jeg vekker mannen og sier at nå ringer jeg føden, mens han kan ringe faren sin (som hadde på forhånd insistert på å kjøre oss så vi slapp å tenke på parkering og lignende, da vi forventet det skulle gå fort).
Klokka var ca 02.00 da vi dro hjemmefra. Riene bygget seg opp og jeg måtte puste meg gjennom de med 6 minutters mellomrom på vei til Kalnes. Selvfølgelig snø og glatt, så vi er fremme ca etter 40 minutter. Vi blir møtt av jordmoren som tok imot datteren vår, ønsket lykke til, og en annen jordmor tar over og viser oss til føderom 029.
Spørsmål. Rier. Vannet gikk 03:23. Og så tok riene av. Jeg var naiv som trodde jeg kunne tenke meg hvordan det skulle gå, ut ifra hvordan forrige fødsel gikk. Jeg hadde ønsket meg en ny fødsel i badekar, men det ble ikke snakket om. Hvorfor veit jeg egentlig ikke, men sansynligvis fordi jeg blødde en del da. Uansett lå jeg ikke særlig godt, kroppen skalv og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ble tilbudt lystgass, og etter kort tid hørte jeg jordmor si noe om å skru gassen opp. Skalv. Gråt litt. Dustefødeseng. Trykketrang. Full åpning!
Jeg blei lagt litt over på siden med ett bein opp. Presset. Kjente at hodet var på vei ut med en gang. Jordmor og barnelege prøvde å instruere meg, men jeg klarte ikke høre et ord av det de sa. De ville ta det roligere, men jeg følte jeg hadde null kontroll. Jeg klarte likevel å bremse opp litt etter at mannen min repeterte det de sa til meg. På neste rie poppet han nærmest ut selv. Verdens fineste lille gutt! Født klokka 04.14 den 9.januar. 49cm lang og 3465gram. Pappaen gråt sine stolte tårer. "Det er sønnen vår!"
Den første dagen på lenge uten masrier. Vi spiste middag og koste oss sammen med jenta vår. La oss alle 3 og tenkte at det blir en stund til fødsel enda. Men så våknet jeg av at jeg måtte tisse og kjente at jeg ble varm mellom beina. Løp ut i gangen og der gikk vannet ca kl 03.15. Fikk vekt mannen og han ringte svigermor. De er naboen og hu skulle passe på jenta vår. Hu kom inn på 2 min og vi dro innover til sykehuset. Greide selvfølgelig å velge den veien med mest is, men hadde ikke rier så det gikk fint. Kom inn etter ca 45 min og sa at vannet hadde gått. Kjempe sur barnepleier som tok oss imot og mente vi burde dra hjem igjen siden riene ikke hadde startet. Jeg ble sur og vi fikk fødestue. De sjekka da babyen og riene som kom. Riene var ujamne men jordmor sjekka forrige fødsel og skrudde av maskinen. Jeg får ikke jamne rier. Hu sa at jeg måtte si ifra hvis jeg merket noe fremgang fordi de ikke kunne se det. Satte meg i dusjen og ble der frem til jeg skulle presse med noen pauser for sjekk. Jeg ba om å bli sjekket og hadde 4 cm som kunne strekkes til 6. Etter en halv time så sier jeg at pressetrangen begynner å bli stor, hadde da 6 cm som kunne strekkes til 10 cm. Etter en liten stund så sa jeg at nå må jeg presse og der var greit. Presset babyen nedover og så sier jordmor at på neste press så kommer hodet mest sannsynlig ut av åpningen. Jeg fikk en kraftig pressrie og ut kom hele ungen på ett press. Han ble født kl 07.43 og helt perfekt med sine 2735 gram.
lizzy79
Andre møte med forumet
Grua mæ vældig til min fødsel som hva nr.3 i rekka.
Di 2 andre fødslene mine hadde startet med vannavgang så æ forventet nesten at det skulle skje den hær gangen også.
Men begynte å kjenne murring i ryggen som kom og gikk og ble usikker om det kunne være rier eller kynnere. Begynte å ta tia og det hva lang tid imellom takan.
Men ettervært skjønte æ at det hva rier og dæm kom ca.vær 5-6 min å vi bestemte oss for og dra over til sykehuset.(5min.kjøring ) Så vi vekte svigermor som sku passe di andre ungan og ba henne komme og tantebarnet mitt som sku være med på fødselen.
Da vi kom til sykehuset kl.02.00 tok dæm ctg registrering og undersøkte mæ nedentil.
Jordmor sa: Æ må nok skuffe dæ men du e ikke i fødsel! 0 moden og 0 åpning + at det e for svake sammentrekninger , men kanskje noe er på gang. Men trur ikke det skjer før kanskje morra natt du får ringe tilbake vist det tar sæ opp!
Æ kjørte flau hjem over tanken på at æ hadde jo vekt både svigermor og tantebarnet mitt og dæm sku jo på jobb dagen etterpå hva meninga. Men da vi kom hjem ca kl.03.00 skjedde det nokka. Æ tok 2 gr . paracet og det ga fart på riene. 30 sek pause og rier på rundt 3+ minutter hele tiden! Kunne ikke bevege mæ før ei ri kom.
Plutselig kjente æ at æ måtte på do, vi ringte føden og fortalte at vi kom nu vist ikke ble det barn hær hjemme. Med 3 pressrier i bil som æ måtte puste mæ igjenna også kom æ på føden i ei sabla fart i rullestol, ble nermest leppa over i fødesenga,fikk lystgass,tok vannet og lille Jenta kom ut på ei pressri en time etter vi dro hjem fra sykehuset med 0 cm åpning fort gjort ;-) æ hva en maskin sa jordmora å skrøyt mæ opp til himmels,hehe ondt som fy. . Men så vældig værd det! Drømmefødsel ♡♡♡ hva ikke så mye som ei rift og blødde nesten ingen ting.
Ive Elisabeth hva 2545 gr og 47 cm lang.
Di 2 andre fødslene mine hadde startet med vannavgang så æ forventet nesten at det skulle skje den hær gangen også.
Men begynte å kjenne murring i ryggen som kom og gikk og ble usikker om det kunne være rier eller kynnere. Begynte å ta tia og det hva lang tid imellom takan.
Men ettervært skjønte æ at det hva rier og dæm kom ca.vær 5-6 min å vi bestemte oss for og dra over til sykehuset.(5min.kjøring ) Så vi vekte svigermor som sku passe di andre ungan og ba henne komme og tantebarnet mitt som sku være med på fødselen.
Da vi kom til sykehuset kl.02.00 tok dæm ctg registrering og undersøkte mæ nedentil.
Jordmor sa: Æ må nok skuffe dæ men du e ikke i fødsel! 0 moden og 0 åpning + at det e for svake sammentrekninger , men kanskje noe er på gang. Men trur ikke det skjer før kanskje morra natt
du får ringe tilbake vist det tar sæ opp!Æ kjørte flau hjem over tanken på at æ hadde jo vekt både svigermor og tantebarnet mitt og dæm sku jo på jobb dagen etterpå hva meninga. Men da vi kom hjem ca kl.03.00 skjedde det nokka. Æ tok 2 gr . paracet og det ga fart på riene. 30 sek pause og rier på rundt 3+ minutter hele tiden! Kunne ikke bevege mæ før ei ri kom.
Plutselig kjente æ at æ måtte på do, vi ringte føden og fortalte at vi kom nu vist ikke ble det barn hær hjemme. Med 3 pressrier i bil som æ måtte puste mæ igjenna også kom æ på føden i ei sabla fart i rullestol, ble nermest leppa over i fødesenga,fikk lystgass,tok vannet og lille Jenta kom ut på ei pressri en time etter vi dro hjem fra sykehuset med 0 cm åpning
fort gjort ;-) æ hva en maskin sa jordmora å skrøyt mæ opp til himmels,hehe ondt som fy. . Men så vældig værd det! Drømmefødsel ♡♡♡ hva ikke så mye som ei rift og blødde nesten ingen ting. Ive Elisabeth hva 2545 gr og 47 cm lang.
Last edited:
Bkno1396832
Betatt av forumet
Hadde jm-time den 7.januar, dagen etter termin. Siden jeg hadde hatt mye modningsrier fikk jeg henne til å undersøke meg. Hadde 2cm åpning og ca en cm igjen av livmorhalsen. Hun tøyde meg til 3 cm for å se om det kanskje hjalp meg igang. Fikk raskt regelmessige tak i magen og det kom en del blodig slim. Utover ettermiddagen ble de kraftigere, så valgte å dra inn på føden for en sjekk selv om det fortsatt var litt langt intervall mellom.
Ble undersøkt da vi kom inn og det var ingen endring fra tidligere på dagen. Fikk satt ett klyster for å se om det hjalp på, men riene dabbet gradvis av. Så vi dro hjem igjen. Sløva noen timer på sofan før jeg la meg, fortsatt noen tak i magen som holdt meg våken til 4-5tida.
Våknet i 8- tida om morgenen av noen kraftige tak i magen. Kom med 15 min mellomrom og varte ikke lenger enn rundt 30 sek, så jeg trodde først det bare var mer maserier. Sto etter hvert opp og gikk i dusjen. Da tok riene seg opp, kom med ett minutt mellom og var korte men intense. Tok si tid å bli ferdig i dusjen, var ikke mulig å gjøre noe under ei ri.
Kom meg omsider ut av dusjen og fikk ringt gubben som var i fjøset, så han også fikk dusjet før vi dro. Jeg var fortsatt i tvil om det var bare maserier fortsatt, syntes de var litt vel korte, men de var såpass intense at jeg ringte føden og sa ifra om at vi kommer inn igjen. Fikk ei ri under telefonsamtalen, og jordmora jeg snakket med sa at det hørtes ut som det var på høy tid at vi kom nå.
I bilen på tur til sykehuset ble det lenger tid mellom riene, brukte vel 25 min på turen. Litt godt var det å få puste litt mellom, men var livredd for at de skulle dabbe helt av igjen, jeg var mer enn klar for baby nå.
Vel fremme kom vi oss omsider opp på føden etter mange rie-pauser på vei fra bilen. Å bevege seg under ei rie var ikke aktuelt. Slapp heldigvis å vente lenge på fødestue, og fikk ei jordmor jeg var en smule skeptisk til først. Virket ganske spesiell. Undersøkte meg og jeg hadde 4 cm åpning nå, som hun tøyde til 5 under ei ri. Slapp å ligge med registrering, hun bare lyttet på fosterlyden og konkluderte med at han tålte riene bra. Etter å ha kjent litt på magen mente hun også at det nok var en gjennomsnittlig stor baby inni der, hadde masse av plass (brødrene var 4 og 4,5 kg, mageboeren var anslått til 3,6kg ved termin på ul i uke 39). Hun lovet meg baby innen en time, noe jeg ikke var helt overbevist over.
Skifta til sykehusklær og riene begynte virkelig å ta seg opp i intensitet. Var fortsatt korte, og hadde gode, men korte pauser så de var overkommelige selv om jeg savna lystgassen. Satt på sengekanten i pausene og hang på gubben under riene.
Tok ikke lange tida før jeg begynte å få trang til å presse. Jm undersøkte meg og jeg hadde 8 cm åpning, som raskt ble 10 under neste ri. Jeg fikk velta meg over på senga, beina ville ikke bære lenger. Jm fikk inn litt ekstra hjelp til å holde beinet mitt (lå på sida) og sa ifra om at jeg måtte høre på henne, selv om det virket umulig var det viktig at jeg slutta å presse når hun sa det så han ikke kom for fort. Hun likte ikke rifter, de kunne stort sett unngåes ved å bremse farta.
Og utrolig nok greide jeg å holde igjen, krevde alt jeg hadde av viljestyrke og litt til når hodet sto i åpningen, men det gikk, mye takket være ei myndig, dyktig jordmor. Det var grusomt vondt, men jeg hadde kontroll. Vannet gikk like før hodet kom, og med kroppen kom det en foss av vann som spruta ned både jm, barnepleier og gubben. Lille hadde navlestrengen 2 ganger rundt halsen, 1 gang rundt arma og 1 runde rundt kroppen. Jm lo og sa at han her hadde hatt mye plass å leke seg i bassenget sitt! Og jeg fikk ikke ei eneste rift.
Lille ble plassert rett på brystet mitt, og etter morkaka var forløst og alt fostervannet var vaska opp fra gulvet og senga fikk vi bli kjent i fred og ro. Han fikk søke seg frem til brystet selv og diet lenge og rolig. En herlig stund ble etter hvert veid og målt, han hadde lurt oss alle, 4195g og 52 cm, en god del større enn alle hadde trodd. Og jm hadde holdt løfte sitt om baby innen en time med god margin, rundt 40 min tok det fra hun undersøkte meg første gang til han var ute
Sitter igjen med ei god følelse etter min tredje fødsel. For første gang har jeg følt jeg har hatt kontroll og mestret riene. Greid å jobbe med kroppen istedet for å kjempe mot smertene. I ettertid var det veldig greit å ikke gå lystgass, den gjorde meg bare drita full og uten kontroll på noe. Og veldig heldig med jm, selv om jeg var skeptisk i starten var hun veldig flink og akkurat den jeg trengte
Ble undersøkt da vi kom inn og det var ingen endring fra tidligere på dagen. Fikk satt ett klyster for å se om det hjalp på, men riene dabbet gradvis av. Så vi dro hjem igjen. Sløva noen timer på sofan før jeg la meg, fortsatt noen tak i magen som holdt meg våken til 4-5tida.
Våknet i 8- tida om morgenen av noen kraftige tak i magen. Kom med 15 min mellomrom og varte ikke lenger enn rundt 30 sek, så jeg trodde først det bare var mer maserier. Sto etter hvert opp og gikk i dusjen. Da tok riene seg opp, kom med ett minutt mellom og var korte men intense. Tok si tid å bli ferdig i dusjen, var ikke mulig å gjøre noe under ei ri.
Kom meg omsider ut av dusjen og fikk ringt gubben som var i fjøset, så han også fikk dusjet før vi dro. Jeg var fortsatt i tvil om det var bare maserier fortsatt, syntes de var litt vel korte, men de var såpass intense at jeg ringte føden og sa ifra om at vi kommer inn igjen. Fikk ei ri under telefonsamtalen, og jordmora jeg snakket med sa at det hørtes ut som det var på høy tid at vi kom nå.
I bilen på tur til sykehuset ble det lenger tid mellom riene, brukte vel 25 min på turen. Litt godt var det å få puste litt mellom, men var livredd for at de skulle dabbe helt av igjen, jeg var mer enn klar for baby nå.
Vel fremme kom vi oss omsider opp på føden etter mange rie-pauser på vei fra bilen. Å bevege seg under ei rie var ikke aktuelt. Slapp heldigvis å vente lenge på fødestue, og fikk ei jordmor jeg var en smule skeptisk til først. Virket ganske spesiell. Undersøkte meg og jeg hadde 4 cm åpning nå, som hun tøyde til 5 under ei ri. Slapp å ligge med registrering, hun bare lyttet på fosterlyden og konkluderte med at han tålte riene bra. Etter å ha kjent litt på magen mente hun også at det nok var en gjennomsnittlig stor baby inni der, hadde masse av plass (brødrene var 4 og 4,5 kg, mageboeren var anslått til 3,6kg ved termin på ul i uke 39). Hun lovet meg baby innen en time, noe jeg ikke var helt overbevist over.
Skifta til sykehusklær og riene begynte virkelig å ta seg opp i intensitet. Var fortsatt korte, og hadde gode, men korte pauser så de var overkommelige selv om jeg savna lystgassen. Satt på sengekanten i pausene og hang på gubben under riene.
Tok ikke lange tida før jeg begynte å få trang til å presse. Jm undersøkte meg og jeg hadde 8 cm åpning, som raskt ble 10 under neste ri. Jeg fikk velta meg over på senga, beina ville ikke bære lenger. Jm fikk inn litt ekstra hjelp til å holde beinet mitt (lå på sida) og sa ifra om at jeg måtte høre på henne, selv om det virket umulig var det viktig at jeg slutta å presse når hun sa det så han ikke kom for fort. Hun likte ikke rifter, de kunne stort sett unngåes ved å bremse farta.
Og utrolig nok greide jeg å holde igjen, krevde alt jeg hadde av viljestyrke og litt til når hodet sto i åpningen, men det gikk, mye takket være ei myndig, dyktig jordmor. Det var grusomt vondt, men jeg hadde kontroll. Vannet gikk like før hodet kom, og med kroppen kom det en foss av vann som spruta ned både jm, barnepleier og gubben. Lille hadde navlestrengen 2 ganger rundt halsen, 1 gang rundt arma og 1 runde rundt kroppen. Jm lo og sa at han her hadde hatt mye plass å leke seg i bassenget sitt! Og jeg fikk ikke ei eneste rift.
Lille ble plassert rett på brystet mitt, og etter morkaka var forløst og alt fostervannet var vaska opp fra gulvet og senga fikk vi bli kjent i fred og ro. Han fikk søke seg frem til brystet selv og diet lenge og rolig. En herlig stund
ble etter hvert veid og målt, han hadde lurt oss alle, 4195g og 52 cm, en god del større enn alle hadde trodd. Og jm hadde holdt løfte sitt om baby innen en time med god margin, rundt 40 min tok det fra hun undersøkte meg første gang til han var ute Sitter igjen med ei god følelse etter min tredje fødsel. For første gang har jeg følt jeg har hatt kontroll og mestret riene. Greid å jobbe med kroppen istedet for å kjempe mot smertene. I ettertid var det veldig greit å ikke gå lystgass, den gjorde meg bare drita full og uten kontroll på noe. Og veldig heldig med jm, selv om jeg var skeptisk i starten var hun veldig flink og akkurat den jeg trengte
Hadde innstilt meg på å gå overtid da jeg så og si ikke har kjent noe modning bortsett fra nedpress, litt murringer og stikk når hun festet seg - også at jeg er førstegangs - men det visste seg helt feil!
Halv 5 på kvelden kom aller første murring i nedre del av magen, men ble nysgjerrig da det kom plutselig, så var pause også kom igjen - slik jeg har lest mye om rier er.
Jeg tok opp telleren og følte jeg ikke fikk det til da de varte 45sek og hadde pauser på 2-2,5min. Så fant ut at jeg må vente å se det an.
Etter 1 time begynte det å øke i smerte og jeg begynte å vurdere om det var fødsel i natt/morgen. 1 time senere var det fortsatt der og begynte føles i korsryggen også. Vi hadde akkurat blitt ferdig med middagen så bestemte meg for å spise også forsøke dusje og se om det gjorde noe utslag.
Etter det og det da var 1 time senere var det ikke bedre, blitt vondere og det var 2min mellom. Fikk det til å bli 4 rier på 10min. Ringte føden og de sa jeg kunne komme inn på en sjekk.
Bilturen ut begynte det å bygge seg veldig opp og gjøre veldig vondt.
Kom inn til ctg-måling og kontrollen halvtime senere - da 3,5timer siden første rie - og da ble jeg målt til 4cm åpning og jordmoren tok å snurret i åpningen og sa det skulle spare meg for en del timer og at vi kom til å få se babyen vår i natt.
Etter det begynte det å gjøre fryktelig vondt og jeg sa at jeg måtte ha epidural da jeg spydde av smertene og trodde jeg hadde flere timer igjen.
Fikk klyster og det var vellykket.
Ble flyttet ned og i det jeg skulle til å begynne kle av meg og legge meg på sengen mens jordmor hentet legen som skulle sette epiduralen kom første pressrien. Jeg fikk full panikk da jeg trodde det var at jeg skulle drite på meg og følte det rant nedover beina - men det var vannet som gikk i tillegg.
Epiduralen ble avbrutt selvfølgelig og jeg fikk forsøkt med kun litt lystgass mens hun undersøkte meg. Da hadde jeg fått full åpning fra 4cm på 1 time!
Hadde så vidt fått hilset på meg og absolutt ikke fått gjort seg klart med alt før jenta var ute etter 23 min med pressing. Jordmoren min var fantastisk og ledet meg trygt gjennom det!
Var utrolig heldig med styrtfødselen med bare 3 sting og alt gikk godt.
Jordmor måtte le av jenta mi som begynte å gråte og forsøke å puste i det hodet var ute
Utrolig tøff og kjapp, men flott fødsel
Var hjemme 3 timer, halvtime kjøretur og på sykehuset 1,5time. Så fikk beskjed om å komme inn ved første rie neste gang
Halv 5 på kvelden kom aller første murring i nedre del av magen, men ble nysgjerrig da det kom plutselig, så var pause også kom igjen - slik jeg har lest mye om rier er.
Jeg tok opp telleren og følte jeg ikke fikk det til da de varte 45sek og hadde pauser på 2-2,5min. Så fant ut at jeg må vente å se det an.
Etter 1 time begynte det å øke i smerte og jeg begynte å vurdere om det var fødsel i natt/morgen. 1 time senere var det fortsatt der og begynte føles i korsryggen også. Vi hadde akkurat blitt ferdig med middagen så bestemte meg for å spise også forsøke dusje og se om det gjorde noe utslag.
Etter det og det da var 1 time senere var det ikke bedre, blitt vondere og det var 2min mellom. Fikk det til å bli 4 rier på 10min. Ringte føden og de sa jeg kunne komme inn på en sjekk.
Bilturen ut begynte det å bygge seg veldig opp og gjøre veldig vondt.
Kom inn til ctg-måling og kontrollen halvtime senere - da 3,5timer siden første rie - og da ble jeg målt til 4cm åpning og jordmoren tok å snurret i åpningen og sa det skulle spare meg for en del timer og at vi kom til å få se babyen vår i natt.
Etter det begynte det å gjøre fryktelig vondt og jeg sa at jeg måtte ha epidural da jeg spydde av smertene og trodde jeg hadde flere timer igjen.
Fikk klyster og det var vellykket.
Ble flyttet ned og i det jeg skulle til å begynne kle av meg og legge meg på sengen mens jordmor hentet legen som skulle sette epiduralen kom første pressrien. Jeg fikk full panikk da jeg trodde det var at jeg skulle drite på meg og følte det rant nedover beina - men det var vannet som gikk i tillegg.
Epiduralen ble avbrutt selvfølgelig og jeg fikk forsøkt med kun litt lystgass mens hun undersøkte meg. Da hadde jeg fått full åpning fra 4cm på 1 time!
Hadde så vidt fått hilset på meg og absolutt ikke fått gjort seg klart med alt før jenta var ute etter 23 min med pressing. Jordmoren min var fantastisk og ledet meg trygt gjennom det!
Var utrolig heldig med styrtfødselen med bare 3 sting og alt gikk godt.
Jordmor måtte le av jenta mi som begynte å gråte og forsøke å puste i det hodet var ute
Utrolig tøff og kjapp, men flott fødsel
Var hjemme 3 timer, halvtime kjøretur og på sykehuset 1,5time. Så fikk beskjed om å komme inn ved første rie neste gang
Last edited:
Riene startet som tak og i bølger i 8-tiden på kvelden. De var veldig håndterbare og rundt 12-tiden var de regelmessige med fire minutters mellomrom og kom i bølger. Smertemessig holdt det med varmeflaske. Ringte føden halv 1 som sa vi kunne komme. Var så redd for at riene dabbet av igjen at vi stoppet å fylte diesel på veien og brukte lang tid på å pakke fødebagen halv to var vi på plass og fikk tildelt føderom på en abc avdeling. Ble sjekket for to cm åpning og avtappet livmorhals. Grunnet regelmessige rier kunne vi velge om vi ville bli noen timer til å se det ann eller reise hjem. Magefølelsen sa at vi skulle bli så det gjorde vi. Riene ble etterhvert hyppigere og oftere, og jeg jobbet med å stå i prekestol og sitte på ball. Jordmor sjekket igjen i 5 tiden og hadde da 5cm åpning! Fikk skifte til sykehusklær og fant oss bedre til rette. Riene ble etterhvert vondere og fikk varmeomslag og akkupunktur (hjalp ikke en plass). Ble sjekket igjen i 9 tiden og hadde fremdeles 5cm åpning.. For å få fortgang ble vannet tatt kl 10 og jeg fikk koblet på ctg. Barnet hadde det fint og riene mine målte 100 og var helt forferdelig vonde. Husker relativt lite disse timene grunnet smertene. Det ble fremdeles ingen fremgang og jeg ble flyttet til en annen avdeling for overvåkning, epidural og oxytocin drypp kl 1430. Epiduralen gjorde underverker!! Fikk både i meg mat(endelig) og litt hvile nå og satt bokstavelig talt å smilte når riene målte 100. Ble sjekket igjen 1530 og hadde plutselig 8cm åpning. Etter å ha stått litt i prekestol startet pressriene for fult. Etter en halvtime med trykking var ungen ute måtte sy to plasser framme og et søkk bak, ungen kom med hånden og hodet først sovnet da de holdt på, var så innmari trøtt! La nesten ikke merke til lille nurket som lå på brystet hehe
En fin fødsel etter jeg fikk epidural
halv to var vi på plass og fikk tildelt føderom på en abc avdeling. Ble sjekket for to cm åpning og avtappet livmorhals. Grunnet regelmessige rier kunne vi velge om vi ville bli noen timer til å se det ann eller reise hjem. Magefølelsen sa at vi skulle bli så det gjorde vi. Riene ble etterhvert hyppigere og oftere, og jeg jobbet med å stå i prekestol og sitte på ball. Jordmor sjekket igjen i 5 tiden og hadde da 5cm åpning! Fikk skifte til sykehusklær og fant oss bedre til rette. Riene ble etterhvert vondere og fikk varmeomslag og akkupunktur (hjalp ikke en plass). Ble sjekket igjen i 9 tiden og hadde fremdeles 5cm åpning.. For å få fortgang ble vannet tatt kl 10 og jeg fikk koblet på ctg. Barnet hadde det fint og riene mine målte 100 og var helt forferdelig vonde. Husker relativt lite disse timene grunnet smertene. Det ble fremdeles ingen fremgang og jeg ble flyttet til en annen avdeling for overvåkning, epidural og oxytocin drypp kl 1430. Epiduralen gjorde underverker!! Fikk både i meg mat(endelig) og litt hvile nå og satt bokstavelig talt å smilte når riene målte 100. Ble sjekket igjen 1530 og hadde plutselig 8cm åpning. Etter å ha stått litt i prekestol startet pressriene for fult. Etter en halvtime med trykking var ungen ute måtte sy to plasser framme og et søkk bak, ungen kom med hånden og hodet først sovnet da de holdt på, var så innmari trøtt! La nesten ikke merke til lille nurket som lå på brystet hehe En fin fødsel etter jeg fikk epidural
Det startet med vannavgang på lørdagkveld, så ble satt i gang med ballongkateter på søndag kveld. Det datt ikke ut selv, så det ble tatt ut mandags morning. Da hadde jeg 2 cm åpning og 0,5 cm lang livmorhals igjen, så da fikk jeg 2 sånne tabletter. Skulle egentlig få 2 nye tabletter ved 14:30-15:00 tiden, men siden jeg da så smått hadde startet med tak, så ble jeg undersøkt istedet. Da hadde jeg 3 cm åpning og bare en liten skjededel igjen av livmorhalsen, så da skulle jeg få drypp istedetfor. Fikk klyster og tok meg en dusj, og så bare det inn på fødestua, da hadde jeg 4 cm og jm tok resten av vannet, da var klokka 16:45. Venta da med drypp for å se, siden jeg responderte bra når vannet gikk med førstemann. Fikk straks hyppige og sterke rier, nesten ikke noen pauser, bare noen sekunder i mellom som regel. Ble undersøket i 17:30 tiden, da hadde jeg 5-6 cm åpning. Og da ba jeg om epudural, fordi jeg var så sliten etter å ha hatt rier av og på siden 1.juledag! Fikk den sviende følelsen igjen der nede rundt 18:30-18:45 tiden, og da var det fortsatt 6 cm åpning, og jeg trodde virkelig at jeg skulle dø hvis ikke anestesi legen snart kom, for nå hadde jeg ikke pauser mellom riene! Rundt klokken 19:05 så fant jeg ut at jeg skulle tisse før jeg fikk epiduralen, men så fort jeg satte meg på do, så fikk jeg syyykt trykketrang og var så vidt jeg klarte å ikke trykke. Var rett opp i senga igjen for å bli undersøkt, og joda her var det full åpning Og da tok det 3 pressrier, og så hørte jeg verdens nydeligste gråt klokken 19:26 Så gikk sinnsykt kjapt igjen, fra 6 cm til han var ute så tok det ca 45 min 2965 gram, 46 cm lang og 34 cm i hodeomkrets, og verdens vakreste i mine øyer
Fikk den sviende følelsen igjen der nede rundt 18:30-18:45 tiden, og da var det fortsatt 6 cm åpning, og jeg trodde virkelig at jeg skulle dø hvis ikke anestesi legen snart kom, for nå hadde jeg ikke pauser mellom riene! Rundt klokken 19:05 så fant jeg ut at jeg skulle tisse før jeg fikk epiduralen, men så fort jeg satte meg på do, så fikk jeg syyykt trykketrang og var så vidt jeg klarte å ikke trykke. Var rett opp i senga igjen for å bli undersøkt, og joda her var det full åpning Og da tok det 3 pressrier, og så hørte jeg verdens nydeligste gråt klokken 19:26 Så gikk sinnsykt kjapt igjen, fra 6 cm til han var ute så tok det ca 45 min 2965 gram, 46 cm lang og 34 cm i hodeomkrets, og verdens vakreste i mine øyer
Linnis
Glad i forumet
Da hadde vi startet på 3.juledag den "lange" uka før termin 4.januar..Min samboer kom hjem fra nattarbeid den morgenen kl 07.30 så jeg og storesøster på 5 sto opp å la oss på sofan for å se Barne-TV. Kjente jeg var svintrøtt den morgenen (var først på do med diaré) så sovnet begge to kraftig av på sofan. Våknet av at snuppa mi sto å dro i meg nå var det tid for lek, jeg var skikkelig vanskelig å få igang kan jeg se for meg for hun hadde allerede funnet tak i såpebobler å begynt å blåst våknet litt etterhvert å la meg tilrette på siden for å prate mere med henne. Plutselig hørte jeg to høye smell lyder som kom fra underlivet "oh sitt nå skjedde det noe rart" tenkte jeg. Da var klokka 10.30..Turte ikke å bevege på meg jeg lå helt stille helt til jeg kjente det begynte å sive.."kan vel ikke ha tissa meg ut??" Reiste meg opp i mårnkåpa mi å der rant det fostervann som bare det...jeg ble stående stille på gulvet sikkert 1minutt før snuppa mi måtte springe ned å vekke faren sin, hører hun hopper oppi senga å roper"Bastian kommer pappa,Bastian kommer" han var rask med å komme seg opp. Ringte mamma så hun fikk hente storesøster og deretter føden, det var bare å komme etterhvert så lenge det ikke var misfarget eller blødde trengte jeg ikke å stresse. Vi var på sykehuset rundt kl 12. Riene begynte ikke før i 15 tiden, da fikk vi også i oss middag på sykehuset og etterhvert var det bare å kaste seg over prekestolen der jeg så og si hang hele tiden. Prøvde meg en tur i dusjen skifter deretter til sykehusklærne og fortsatte å henge over prekestolen, riene startet å ta seg opp mere og mere. Rundt 17 tiden begynte riene å bli så kraftig at jeg klarte ikke å vite hvor jeg skulle gjøre av meg. Jordmora ville så gjerne gi meg epidural for hun så hvor mye smerter jeg hadde nå men jeg skulle så absolutt ikke ha det, og det viste seg å være like så greit for jeg hadde ikke hatt sjangs til å ligget fast i senga med ledninger kobla til. Smertene var så intense jeg gråt, skrek og bælja som en gal. Hun satt noe saltvannstikk rett over "taska" på meg for å ta de verste toppene under riene som kom...fy f...de svidde som noen kraftige vepsestikk, men varte heller ikke så lenge den lindringen. Fikk også smekket inn noen akupunktur nåler i hånden og på fotene noe som bare var i veien. Jeg hang over samboeren min og jordmora å skrek for nå måtte det være like før..jeg husker jeg fikk beskjed om å legge meg ned, 2 pressrier skulle det ta, måtte fint nødt å ha en liten pause mellom de to riene men voooops så kom han som en skru ut så liten og perfekt klokka 18.55 3190 gram og 51cm verdens lykkeligste <3 dagen etter prata jeg med ei som hadde tatt keisersnitt lillejulaften, hun hadde begynt å grine ute i gangen for hun hadde sittet å sett på TV og hørt hvor vondt jeg hadde det med all den ropinga og grininga...må nesten smile av det etterpå ;-)
våknet litt etterhvert å la meg tilrette på siden for å prate mere med henne. Plutselig hørte jeg to høye smell lyder som kom fra underlivet "oh sitt nå skjedde det noe rart" tenkte jeg. Da var klokka 10.30..Turte ikke å bevege på meg jeg lå helt stille helt til jeg kjente det begynte å sive.."kan vel ikke ha tissa meg ut??" Reiste meg opp i mårnkåpa mi å der rant det fostervann som bare det...jeg ble stående stille på gulvet sikkert 1minutt før snuppa mi måtte springe ned å vekke faren sin, hører hun hopper oppi senga å roper"Bastian kommer pappa,Bastian kommer" han var rask med å komme seg opp. Ringte mamma så hun fikk hente storesøster og deretter føden, det var bare å komme etterhvert så lenge det ikke var misfarget eller blødde trengte jeg ikke å stresse. Vi var på sykehuset rundt kl 12. Riene begynte ikke før i 15 tiden, da fikk vi også i oss middag på sykehuset og etterhvert var det bare å kaste seg over prekestolen der jeg så og si hang hele tiden. Prøvde meg en tur i dusjen skifter deretter til sykehusklærne og fortsatte å henge over prekestolen, riene startet å ta seg opp mere og mere. Rundt 17 tiden begynte riene å bli så kraftig at jeg klarte ikke å vite hvor jeg skulle gjøre av meg. Jordmora ville så gjerne gi meg epidural for hun så hvor mye smerter jeg hadde nå men jeg skulle så absolutt ikke ha det, og det viste seg å være like så greit for jeg hadde ikke hatt sjangs til å ligget fast i senga med ledninger kobla til. Smertene var så intense jeg gråt, skrek og bælja som en gal. Hun satt noe saltvannstikk rett over "taska" på meg for å ta de verste toppene under riene som kom...fy f...de svidde som noen kraftige vepsestikk, men varte heller ikke så lenge den lindringen. Fikk også smekket inn noen akupunktur nåler i hånden og på fotene noe som bare var i veien. Jeg hang over samboeren min og jordmora å skrek for nå måtte det være like før..jeg husker jeg fikk beskjed om å legge meg ned, 2 pressrier skulle det ta, måtte fint nødt å ha en liten pause mellom de to riene men voooops så kom han som en skru ut så liten og perfekt klokka 18.55 3190 gram og 51cm verdens lykkeligste <3 dagen etter prata jeg med ei som hadde tatt keisersnitt lillejulaften, hun hadde begynt å grine ute i gangen for hun hadde sittet å sett på TV og hørt hvor vondt jeg hadde det med all den ropinga og grininga...må nesten smile av det etterpå ;-)
Attpåklatt2016
Venter nr. 3 i januar 2016
Mandag 18.1 startet riene kl. 13, var uregelmessige med alt fra 3-20 min mellom. Ble gradvis vondere og utpå kvelden pustet jeg godt gjennom de. Brukte kvelden på å slappe av og spise. På natta reiste vi ned på føden for en sjekk og da var det 2,5 cm lang livmorhals, ganske stramt og 2 cm åpning. Jordmora strippet og håpet det skulle ha effekt. Riene var ganske kraftige men fortsatt ikke regelmessige. Vi dro hjem igjen, og jeg klarte å sove mellom riene i et par timer. Hadde time hos min jordmor tirsdagen, hun sjekket status på formiddagen og da var det 2 cm lang livmorhals, ikke spesielt stramt og 2,5 cm åpning. Etter et døgn med rier som hadde maks 20 min mellom var det en kjip beskjed å få, men det gikk hvertfall sakte men sikkert fremover. Jordmor strippet og tok godt i og ba meg ringe på ettermiddagen hvis det ikke hadde tatt seg opp såpass at vi var på føden. Etter noen lange timer hjemme hvor jeg lå på soverommet og pustet meg gjennom riene ble det en tur tilbake til jordmor ca kl. 18. Da hadde det endelig skjedd litt og livmorhalsen var bare 0,5 cm, det var 3 cm åpning og en ganske stor vannblære. Da kunne ho ta frøkna på hodet Kvelden ble brukt til enda mer spising, pusting og tv mens riene ble stadig kraftigere. Litt over midnatt ga jeg opp, da hadde det stabilisert seg med 12 min mellom riene som varte over minuttet. Sovnet mellom riene og pustet meg gjennom noen harde rier som mannen våknet av, han mente de kom mye tettere og begynte å ta tiden. Da var det 6-7 min mellom, og midt under en rie gikk vannet kl. 01.30, 36 timer etter at riene startet. Det var visst det som skulle til, riene kom plutselig som perler på en snor og etter den tredje rien med 4 min mellom gikk mannen og startet bilen for da måtte vi komme oss til føden. På det tidspunktet skjønte jeg at det kom til å gå fort, jeg skalv ukontrollert og måtte ha hjelp til å komme meg opp av senga, kle på og å komme meg ned trappa og ut i bilen. Etter 15 min kjøring hadde vi kommet halvveis og riene var nå så vonde at jeg både pustet og ynket meg, det var plutselig 2 min mellom og mannen begynte å bli nervøs for om vi rakk frem Kl. 02.40 gikk vi ut av heisen på føden og verdens beste jordmor satt på ctg, åpning skulle jo sjekke etter registreringen. Etter ca. 10 min begynte kroppen å presse så smått av seg selv og ctg ble tatt av i all hast. Åpning ble sjekket og 03.10 skrev hun 6,5 cm åpning. Da var det rett inn på ei fødestue, mannen ble sendt ut for å hente et glass vann og isbiter, jordmor dro av meg tightsen og ene armen på genseren. Fikk på sykehusskjorta på den armen og lenger kom ho ikke for jenta vår fikk det plutselig travelt! Jeg begynte å presse og fortalte pent at nå kom hodet, mannen som hadde vært ute av rommet i maks 3 min kom inn igjen omtrent samtidig som hodet sto i åpningen og jordmora prøvde å holde igjen så godt ho kunne Er par pressrier og 2-3 min senere fikk jeg verdens vakreste lille jente på brystet. 20.1 kl. 03.29 ble ho født og hun var 3590 g, 49 cm lang og 34 i hodeomkrets. Helt perfekt! Jeg slapp unna uten et eneste sting og ikke var det tid for noe smertelindring underveis. For meg var dette en drømmefødsel og jeg var i veldig god form allerede senere samme dag. Nå er frøkna 1 uke gammel og vi nyter hvert sekund med vårt nyeste mirakel
Kvelden ble brukt til enda mer spising, pusting og tv mens riene ble stadig kraftigere. Litt over midnatt ga jeg opp, da hadde det stabilisert seg med 12 min mellom riene som varte over minuttet. Sovnet mellom riene og pustet meg gjennom noen harde rier som mannen våknet av, han mente de kom mye tettere og begynte å ta tiden. Da var det 6-7 min mellom, og midt under en rie gikk vannet kl. 01.30, 36 timer etter at riene startet. Det var visst det som skulle til, riene kom plutselig som perler på en snor og etter den tredje rien med 4 min mellom gikk mannen og startet bilen for da måtte vi komme oss til føden. På det tidspunktet skjønte jeg at det kom til å gå fort, jeg skalv ukontrollert og måtte ha hjelp til å komme meg opp av senga, kle på og å komme meg ned trappa og ut i bilen. Etter 15 min kjøring hadde vi kommet halvveis og riene var nå så vonde at jeg både pustet og ynket meg, det var plutselig 2 min mellom og mannen begynte å bli nervøs for om vi rakk frem Kl. 02.40 gikk vi ut av heisen på føden og verdens beste jordmor satt på ctg, åpning skulle jo sjekke etter registreringen. Etter ca. 10 min begynte kroppen å presse så smått av seg selv og ctg ble tatt av i all hast. Åpning ble sjekket og 03.10 skrev hun 6,5 cm åpning. Da var det rett inn på ei fødestue, mannen ble sendt ut for å hente et glass vann og isbiter, jordmor dro av meg tightsen og ene armen på genseren. Fikk på sykehusskjorta på den armen og lenger kom ho ikke for jenta vår fikk det plutselig travelt! Jeg begynte å presse og fortalte pent at nå kom hodet, mannen som hadde vært ute av rommet i maks 3 min kom inn igjen omtrent samtidig som hodet sto i åpningen og jordmora prøvde å holde igjen så godt ho kunne Er par pressrier og 2-3 min senere fikk jeg verdens vakreste lille jente på brystet. 20.1 kl. 03.29 ble ho født og hun var 3590 g, 49 cm lang og 34 i hodeomkrets. Helt perfekt! Jeg slapp unna uten et eneste sting og ikke var det tid for noe smertelindring underveis. For meg var dette en drømmefødsel og jeg var i veldig god form allerede senere samme dag. Nå er frøkna 1 uke gammel og vi nyter hvert sekund med vårt nyeste mirakel
Last edited:
Jeg kjenner at her var det faktisk kjekt å lese. Så flott med mange gode fødselsopplevelser!
Min fødsel startet vel mandag kveld med mye mens murringer. Jeg skjønte svært lite av hva som skjedde egentlig. Hadde tidligere på dagen vært på kontroll hos jm da de var bekymret for svangerskapsforgiftning. Fredagen hadde vi vært på overtidskontroll på sykehuset hvor altvar bra med mini og hodet var festet.
Sa til sambopå kvelden at kroppen var rar, jeg trodde det ikke var noe men at han burde legge seg i rimelig tid i tilfelle. Noe han ikke gjorde da
Kl 0300 våkner jeg av at mensmurringene er så mye av, ubehagelig! Tok rieteller joda 1,10-1,05 min lengde og 4 min mellom hver. Diskuterte litt med en venninne som var våken og hun fikk tilslutt overtalt meg om å ringe føden siden jeg var førstegangsfødene og ikke visste hvordan det skulle kjennes ut. Fikk der beskjed om å vente en time også evt komme inn. Lengde på riene økte og mellomrommet ble kortere så tilslutt vekket jeg sambo og sa han måtte gjøre seg klar for å kjøre.
Kl 0450 var vi på sykehuset, kun 3 cm åpning, jm ville sende oss hjem igjen. Jeg nektet og sa det turte jeg ikke. Siden det var rolig så fikk jeg lov til å bli på fødestuen. Mellom 07-08 var det 4 cm åpning og aktiv fødsel. Hele tiden fra jeg kom inn til så og si slutt hadde jeg 5 effektive rier iløpet av 10 min. Det var heftig slitsomt!
Rundt 1130 var det 7 cm åpning og fostervannet gikk under undersøkelse. Sterkt misfarget, de oppdaget at hodet lå helt feil og høyt oppe fremdeles. Jeg fikk intense rier med en trykketrang som jeg ikke klarte å kontrollere. Fikk lettere panikk. Så da var det ikke spørsmål lengre, her skulle jeg ha epidural og fikk heldigvis det. Den hadde grei effekt og jeg fikk i meg litt mat og drikke. Kjente riene fremdeles i lårene, men takene i rygg og mage var heldigvis borte. Og trykketrangen forsvant. Fremdeles effektive rier og mini hadde det bra! Jeg var også egentlig inn og ut av bevissthet fra kl 09, etter epiduralen fikk jeg sovet litt.
Jeg må forresten skryte av min fantastiske samboer som fulgte godt med, hjalp meg gjennom hver rie, fant varmeflaske, kald klut, holdt plastpose og tørk hver gang jeg kastet opp og prøvde for harde livet for å få i meg drikke.
Jeg måtte ha væskebehandling underveis da jeg ikke klarte å drikke nok og kastet opp alt jeg hadde i magen.
Videre er fødselen relativt uklar for meg. Vaktskifte og jm som kom på jobb var mer restriktiv med epidural og ekstra doser der, så smertene økte og jeg kastet opp mye. Fikk feber og ble ekstremt sliten / slapp. Prøvde alt jeg kunne å stå med preikestol og bevege meg på stedet, men til slutt sviktet beina og bevisstheten min. Opp i sengen, hvor jeg da hang på sengeryggen og prøvde å bevege beina og bekken. Alt for å prøve å endre leiet til den i magen. Fått beskjed fra sambo at jeg sto p hang der, jobbet med å rotere bekkenet men var så pass på vei ut av bevissthet at jeg ikke var mulig å få respons fra. Når jeg da også hylte i smerte fikk han nok og vi klarte sammen å få overtalt jordmor til å øke epidural dosen (jeg hadde da ikke fått den mengden anestesilegen sa jeg kunne få). Fikk endelig litt hvile og krefter igjen, kranglet med jordmor om vond veneflon og litt andre ting jeg var uenig om (ikke godt å være sykepleier og ikke bli helt hørt når "bagateller" og unødvendige smerter ikke blir tatt vekk!)
Vi fikk også planlagt videre fremgang. Kl 20 var mini langt nok nede i bekkenet, full åpning men jeg kjente ikke rier eller presstrang godt nok. Så da var vi alle helt enig om å redusere epiduralen, fikk også litt riestimulerende da såklart riene avtok noe akkurat da.
Kl 21 var det ingen nød, nå skulle det presses. Jordmor hadde også med seg sykepleierstudent og medisinstudent, begge fikk ta en aktiv del med å hjelpe meg med å holde beina oppe og jeg fikk sparket mot de. Det hjalp påat jeg fikk presset godt under hver rie. Men det var ikke nok. Hodet lå feil så det kom mer og mer frem, men tilslutt sa det stopp.
Dette var tydeligvis noe som var forventet, så kl 2145 kom lege stressende inn uten at jm hadde ringt på noen. Legen hadde fulgt utviklingen fra vaktrommet. Beibi hadde det bra, men de var redd for meg. I mitt hode var det omvendt. Ultralyd ble tatt og vakum plassert på hodet til mini. 3 rier så var hun ute og jeg fikk henne opp på brystet.
Jobben var ikke over,morkaken skulle jo ut og jeg var blitt klippet i tillegg hadde jeg revnet godt flere veier. Så opprydding skulle også gjøres.
Morkaken ville ikke ut. Jeg skreik når de presset på magen og lirket i navlesnoren. Det var sinnsykt vondt selvom epiduralen fremdeles hadde god virkning. De gav meg medisiner og akupunktur for at morkaken skulle komme ut og begynte arbeidet med å sy mens de ventet. Litt før det hadde gått en time kom det mange grønnkledde mennesker inn på rommet. Her var anestesilege og sykepleiere tilkalt. Min kjære og flinke samboer fikk klar beskjed om å ta beibi fra meg og flytte seg ut av veien. Nå var jeg og blitt dårlig. Kvalm og uvel. Og etter hva jeg ble fortalt hvitere enn sykehus lakene.
De pjåtet på med mer væske og økte epiduralen. Legen måtte manuelt inn og skrape ut morkaken. Dette fikk hun heldigvis til på fødestuen og jeg slapp operasjon. Her var det mye som skjedde som jeg ikke fikk med meg. En del har jeg fått fortalt i ettertid nå.
Jeg ble litt bedre, men plutselig ble jeg kjempe dårlig igjen og mistet følelsen i tenner og ansikt. Snudde meg mot blodtrykksmaskinen 45/37 (normalt er jo 120/60). Masse jordmødre og andre stormet inn i rommet, jeg hadde ikke bevegelse i kroppen lengre så de dro meg over i en ny seng og jeg ble trillet opp på overvåkning. Siste jeg tydeligvis sa til sambo var at han skulle ringe mamma. Sånn kl 2330 på kvelden.
På overvåkning fikk jeg mye væske, blodtrykkstigene medisiner, og medisiner så jeg skulle slutte å riste. Jeg skalv tydeligvis ukontrollert. Fikk sovet litt og nårjeg våknet var mine foreldre der og passet på meg. Det gav meg mye støtte da mamma er en av de viktigste jeg har i livet mitt!
Sambo og beibi hadde fått familierom. Mine foreldre var så på vei hjem, hadde faktisk satt seg i bilen og kjørt halvveis før pappa snudde. Han var bekymret for meg og for mini som hadde ligget så lenge i misfarget fostervann. Då når jeg endelig fikk komme ned fra observasjon var mine foreldre på rommet der. God støtte for oss alle 3!
Jeg derimot var fremdeles ikke god. Blodprosenten min fortsatte å synke drastisk og jeg var generelt uvel! Ikke klarte jeg å komme meg ut av sengen alene, rullestol for å komme seg fra seng til do og assistanse i alt.
Dag 2 fikk jeg endelig blodoverføring og formen ble stigende. Fikk endelig dusjet og har klart å gå noen steg uten hjelp. Ikke minst - endelig litt overskudd så jeg gleder meg over vår nydelige jente! Nå får jeg ikke sove, selvom jeg burde. Meb ligger bare å ser på jenta vår!
Jeg har værtkjempe heldig. Vi har fått beholdt familierommet i 3 netter og min samboer har mer kontroll på jenta enn meg. Han har sagt når jeg skal amme, ellers har han ordnet resten med henne selv. Fy søren som han har stilt opp og overrasket meg. Og han får masse skryt fra personalet! tror det er eneste grunnen til at han har fått bli, da det har vært ganske hektisk og travelt rundt på avdelingen her.
Nå er formen heldigvis sakte men sikkert stigende, jeg har ammet og vært på do for første gang alene, sambo har kunnet sove. jeg får ikke sove nå, ligger bare å ser bort på mirakelet vårt! håper på at testene er fine på morningen nå, da får vi endelig reist hjem!
Min fødsel startet vel mandag kveld med mye mens murringer. Jeg skjønte svært lite av hva som skjedde egentlig. Hadde tidligere på dagen vært på kontroll hos jm da de var bekymret for svangerskapsforgiftning. Fredagen hadde vi vært på overtidskontroll på sykehuset hvor altvar bra med mini og hodet var festet.
Sa til sambopå kvelden at kroppen var rar, jeg trodde det ikke var noe men at han burde legge seg i rimelig tid i tilfelle. Noe han ikke gjorde da
Kl 0300 våkner jeg av at mensmurringene er så mye av, ubehagelig! Tok rieteller joda 1,10-1,05 min lengde og 4 min mellom hver. Diskuterte litt med en venninne som var våken og hun fikk tilslutt overtalt meg om å ringe føden siden jeg var førstegangsfødene og ikke visste hvordan det skulle kjennes ut. Fikk der beskjed om å vente en time også evt komme inn. Lengde på riene økte og mellomrommet ble kortere så tilslutt vekket jeg sambo og sa han måtte gjøre seg klar for å kjøre.
Kl 0450 var vi på sykehuset, kun 3 cm åpning, jm ville sende oss hjem igjen. Jeg nektet og sa det turte jeg ikke. Siden det var rolig så fikk jeg lov til å bli på fødestuen. Mellom 07-08 var det 4 cm åpning og aktiv fødsel. Hele tiden fra jeg kom inn til så og si slutt hadde jeg 5 effektive rier iløpet av 10 min. Det var heftig slitsomt!
Rundt 1130 var det 7 cm åpning og fostervannet gikk under undersøkelse. Sterkt misfarget, de oppdaget at hodet lå helt feil og høyt oppe fremdeles. Jeg fikk intense rier med en trykketrang som jeg ikke klarte å kontrollere. Fikk lettere panikk. Så da var det ikke spørsmål lengre, her skulle jeg ha epidural og fikk heldigvis det. Den hadde grei effekt og jeg fikk i meg litt mat og drikke. Kjente riene fremdeles i lårene, men takene i rygg og mage var heldigvis borte. Og trykketrangen forsvant. Fremdeles effektive rier og mini hadde det bra! Jeg var også egentlig inn og ut av bevissthet fra kl 09, etter epiduralen fikk jeg sovet litt.
Jeg må forresten skryte av min fantastiske samboer som fulgte godt med, hjalp meg gjennom hver rie, fant varmeflaske, kald klut, holdt plastpose og tørk hver gang jeg kastet opp og prøvde for harde livet for å få i meg drikke.
Jeg måtte ha væskebehandling underveis da jeg ikke klarte å drikke nok og kastet opp alt jeg hadde i magen.
Videre er fødselen relativt uklar for meg. Vaktskifte og jm som kom på jobb var mer restriktiv med epidural og ekstra doser der, så smertene økte og jeg kastet opp mye. Fikk feber og ble ekstremt sliten / slapp. Prøvde alt jeg kunne å stå med preikestol og bevege meg på stedet, men til slutt sviktet beina og bevisstheten min. Opp i sengen, hvor jeg da hang på sengeryggen og prøvde å bevege beina og bekken. Alt for å prøve å endre leiet til den i magen. Fått beskjed fra sambo at jeg sto p hang der, jobbet med å rotere bekkenet men var så pass på vei ut av bevissthet at jeg ikke var mulig å få respons fra. Når jeg da også hylte i smerte fikk han nok og vi klarte sammen å få overtalt jordmor til å øke epidural dosen (jeg hadde da ikke fått den mengden anestesilegen sa jeg kunne få). Fikk endelig litt hvile og krefter igjen, kranglet med jordmor om vond veneflon og litt andre ting jeg var uenig om (ikke godt å være sykepleier og ikke bli helt hørt når "bagateller" og unødvendige smerter ikke blir tatt vekk!)
Vi fikk også planlagt videre fremgang. Kl 20 var mini langt nok nede i bekkenet, full åpning men jeg kjente ikke rier eller presstrang godt nok. Så da var vi alle helt enig om å redusere epiduralen, fikk også litt riestimulerende da såklart riene avtok noe akkurat da.
Kl 21 var det ingen nød, nå skulle det presses. Jordmor hadde også med seg sykepleierstudent og medisinstudent, begge fikk ta en aktiv del med å hjelpe meg med å holde beina oppe og jeg fikk sparket mot de. Det hjalp påat jeg fikk presset godt under hver rie. Men det var ikke nok. Hodet lå feil så det kom mer og mer frem, men tilslutt sa det stopp.
Dette var tydeligvis noe som var forventet, så kl 2145 kom lege stressende inn uten at jm hadde ringt på noen. Legen hadde fulgt utviklingen fra vaktrommet. Beibi hadde det bra, men de var redd for meg. I mitt hode var det omvendt. Ultralyd ble tatt og vakum plassert på hodet til mini. 3 rier så var hun ute og jeg fikk henne opp på brystet.
Jobben var ikke over,morkaken skulle jo ut og jeg var blitt klippet i tillegg hadde jeg revnet godt flere veier. Så opprydding skulle også gjøres.
Morkaken ville ikke ut. Jeg skreik når de presset på magen og lirket i navlesnoren. Det var sinnsykt vondt selvom epiduralen fremdeles hadde god virkning. De gav meg medisiner og akupunktur for at morkaken skulle komme ut og begynte arbeidet med å sy mens de ventet. Litt før det hadde gått en time kom det mange grønnkledde mennesker inn på rommet. Her var anestesilege og sykepleiere tilkalt. Min kjære og flinke samboer fikk klar beskjed om å ta beibi fra meg og flytte seg ut av veien. Nå var jeg og blitt dårlig. Kvalm og uvel. Og etter hva jeg ble fortalt hvitere enn sykehus lakene.
De pjåtet på med mer væske og økte epiduralen. Legen måtte manuelt inn og skrape ut morkaken. Dette fikk hun heldigvis til på fødestuen og jeg slapp operasjon. Her var det mye som skjedde som jeg ikke fikk med meg. En del har jeg fått fortalt i ettertid nå.
Jeg ble litt bedre, men plutselig ble jeg kjempe dårlig igjen og mistet følelsen i tenner og ansikt. Snudde meg mot blodtrykksmaskinen 45/37 (normalt er jo 120/60). Masse jordmødre og andre stormet inn i rommet, jeg hadde ikke bevegelse i kroppen lengre så de dro meg over i en ny seng og jeg ble trillet opp på overvåkning. Siste jeg tydeligvis sa til sambo var at han skulle ringe mamma. Sånn kl 2330 på kvelden.
På overvåkning fikk jeg mye væske, blodtrykkstigene medisiner, og medisiner så jeg skulle slutte å riste. Jeg skalv tydeligvis ukontrollert. Fikk sovet litt og nårjeg våknet var mine foreldre der og passet på meg. Det gav meg mye støtte da mamma er en av de viktigste jeg har i livet mitt!
Sambo og beibi hadde fått familierom. Mine foreldre var så på vei hjem, hadde faktisk satt seg i bilen og kjørt halvveis før pappa snudde. Han var bekymret for meg og for mini som hadde ligget så lenge i misfarget fostervann. Då når jeg endelig fikk komme ned fra observasjon var mine foreldre på rommet der. God støtte for oss alle 3!
Jeg derimot var fremdeles ikke god. Blodprosenten min fortsatte å synke drastisk og jeg var generelt uvel! Ikke klarte jeg å komme meg ut av sengen alene, rullestol for å komme seg fra seng til do og assistanse i alt.
Dag 2 fikk jeg endelig blodoverføring og formen ble stigende. Fikk endelig dusjet og har klart å gå noen steg uten hjelp. Ikke minst - endelig litt overskudd så jeg gleder meg over vår nydelige jente! Nå får jeg ikke sove, selvom jeg burde. Meb ligger bare å ser på jenta vår!
Jeg har værtkjempe heldig. Vi har fått beholdt familierommet i 3 netter og min samboer har mer kontroll på jenta enn meg. Han har sagt når jeg skal amme, ellers har han ordnet resten med henne selv. Fy søren som han har stilt opp og overrasket meg. Og han får masse skryt fra personalet!
tror det er eneste grunnen til at han har fått bli, da det har vært ganske hektisk og travelt rundt på avdelingen her. Nå er formen heldigvis sakte men sikkert stigende, jeg har ammet og vært på do for første gang alene, sambo har kunnet sove.
jeg får ikke sove nå, ligger bare å ser bort på mirakelet vårt! håper på at testene er fine på morningen nå, da får vi endelig reist hjem! 
Poohbear
Forelsket i forumet
Våknet ved 05.00 tiden på morgningen av at jeg hadde vondt, sovnet igjen, men våknet like etter av samme vondt, så jeg startet rietelleren. Takene varte ca 1 min men var like uregelmessige som før, bare vondere. Hadde gått med maserier siden før jul, men følte dette var litt annerledes.
Kl 06.15 sto jeg like godt opp og begynte å lage matpakke til eldste som skulle på skolen og rydde kjøkkenet. ;-)
Takene fortsatte å komme veldig uregelmessig, alt fra 2-20 min, noen vondere enn andre, men klarte fint å puste meg igjennom de verste.
Fikk eldste på skolen og gitt frokost til de to andre, mellomste var syk, så ingen skole på ham og minste skulle ha fri fra barnehagen.
Ved 9 tiden ringte jeg pappa, og ba han gjøre seg klar i tilfelle dette faktisk førte til fødsel. Han og kjærsten gjorde seg klare og kom ved 11 tiden. Da ringte jeg føden og de ba meg komme inn når jeg følte for det, siden det startet på samme måte sist og jeg hadde gått med 3 cm åpning en stund. Siste fødsel gikk fort fra 4 cm til hun var ute. Ordnet de siste små tingene, gikk på do og da kom det blodblandet slim, så bestemte meg for at nå drar vi.
Ca kl 12.45 var vi oppe på føden, de ville ha en urinprøve før de startet ctg. Under ctg undersøkelsen tok riene seg litt opp etterhvert og hadde 2 rier på 10 min, men de var betydelig vondere men varte kortere.
Kl 13.50 ble jeg sjekket, hadde da 4 cm og jeg ba om epidural for dette var vondt og da det ikke var mer åpent så jeg for meg at det ville ta tid. Sambo da bare: "ja, hvis du kan nå det denne gangen"
Fikk beskjed om å gå på toalettet og bytte til sykehus skjorte, hadde to rier før jeg kom inn dit, og tre vonde mens jeg var der, klarte ikke å få på meg nettingtrusa selv.
Gikk inn til samboern igjen, og hadde to rier til der, nesten uten pause, ble bedt om å gå inn på fødestua for å få satt veneflon, men de klarte å punktere blodåren og ville da sette på andre hånda. Men klaget jeg såpass at jordmor ville undersøke meg igjen, da hadde jeg full åpning og pressetrang.
Og etter litt panikk (siden min jordmor hadde sagt han kom til å være 4200-4300g) og 4 pressrier var han ute <3
Verdens nydeligste lille Fredrik med sine 3745 g, 52 cm og 36 i hodeomkrets <3
Fikk vite etterpå at fra 4 cm og aktiv fødsel til han var ute gikk det 33 min. Men det gikk veldig fint, selvom det gikk fort, trengte kunne sy et sting.
Nå er han en uke gammel og vi koser oss med lillebror som sover, spiser og er litt våken av og til <3
Kl 06.15 sto jeg like godt opp og begynte å lage matpakke til eldste som skulle på skolen og rydde kjøkkenet. ;-)
Takene fortsatte å komme veldig uregelmessig, alt fra 2-20 min, noen vondere enn andre, men klarte fint å puste meg igjennom de verste.
Fikk eldste på skolen og gitt frokost til de to andre, mellomste var syk, så ingen skole på ham og minste skulle ha fri fra barnehagen.
Ved 9 tiden ringte jeg pappa, og ba han gjøre seg klar i tilfelle dette faktisk førte til fødsel. Han og kjærsten gjorde seg klare og kom ved 11 tiden. Da ringte jeg føden og de ba meg komme inn når jeg følte for det, siden det startet på samme måte sist og jeg hadde gått med 3 cm åpning en stund. Siste fødsel gikk fort fra 4 cm til hun var ute. Ordnet de siste små tingene, gikk på do og da kom det blodblandet slim, så bestemte meg for at nå drar vi.
Ca kl 12.45 var vi oppe på føden, de ville ha en urinprøve før de startet ctg. Under ctg undersøkelsen tok riene seg litt opp etterhvert og hadde 2 rier på 10 min, men de var betydelig vondere men varte kortere.
Kl 13.50 ble jeg sjekket, hadde da 4 cm og jeg ba om epidural for dette var vondt og da det ikke var mer åpent så jeg for meg at det ville ta tid. Sambo da bare: "ja, hvis du kan nå det denne gangen"
Fikk beskjed om å gå på toalettet og bytte til sykehus skjorte, hadde to rier før jeg kom inn dit, og tre vonde mens jeg var der, klarte ikke å få på meg nettingtrusa selv.
Gikk inn til samboern igjen, og hadde to rier til der, nesten uten pause, ble bedt om å gå inn på fødestua for å få satt veneflon, men de klarte å punktere blodåren og ville da sette på andre hånda. Men klaget jeg såpass at jordmor ville undersøke meg igjen, da hadde jeg full åpning og pressetrang.
Og etter litt panikk (siden min jordmor hadde sagt han kom til å være 4200-4300g) og 4 pressrier var han ute <3
Verdens nydeligste lille Fredrik med sine 3745 g, 52 cm og 36 i hodeomkrets <3
Fikk vite etterpå at fra 4 cm og aktiv fødsel til han var ute gikk det 33 min. Men det gikk veldig fint, selvom det gikk fort, trengte kunne sy et sting.
Nå er han en uke gammel og vi koser oss med lillebror som sover, spiser og er litt våken av og til <3
isbjørn
Elsker forumet
18 januar snødde det veldig, og var ekstremt glatt på veiene og veien til sykehuset er veldig svingete og smal. Så JM ringte føden på kvelden og hørte om det var mulighet for at jeg og mannen kom ned der og sov i tilfelle fødselen begynnte. Var ikke moden, og hadde kun et par cm åpning. Det var veldig stille på føden da, så vi kunne bare komme.
Vi kom inn i 23.30 tiden, ble sjekket, men ingenting var forandret. JM strippet, og jeg fikk et klyster. Dette ga ikke noe mer tegn på at noe fødsel var i gang. Fikk noe og sove på, og sov ganske godt den natten.
Ble sjekket igjen på morgenen, men ingen forandring utenom at jeg blødde en del. Ble strippet på nytt, og fikk modningsakupunktur. Fikk tilbud om å reise hjem eller gå noen timer rundt i byen. Valgte å gå noen timer i byen.
Da vi kom opp igjen var det vaktbytte, og ei ny JM sjekket meg. Nå var jeg helt moden og hadde 3-4 cm åpning, men ingen tegn til rier. Hun mente at når fødselen først var i gang, ville babyen komme fort, så hun ville ikke sende meg hjem. Hun diskuterte med en overlege om hva de skulle gjøre. Han kom og undersøkte meg, og sa at hvis jeg ville kunne han ta vannet, men måtte da få riestimulerende drypp 2 timer etterpå om ikke riene startet av seg selv. Jeg ville han skulle ta vannet, og det ble tatt kl 16.15. Riene startet ikke, kun noen murringer/ maserier. Var redd for smertene som skulle komme, så fikk øvet meg litt på lystgasssen før jeg fikk drypp kl 18.15. Hadde fremdeles 3-4 cm åpning.
Dryppet satte riene fort i gang, og jeg fikk god hjelp av lystgassen og av samboeren som maserte korsryggen. Etter ca 40 min var riene veldig kraftige og vonde, så jeg ba om epidural. JM undersøkte meg, og da var åpningen 7-8 cm, og det var for sent å få epidural. Fikk fentanyl, noe smertestillende med morfin. Dette gjorde at jeg i riepausene var helt vekke og "dopet". Riene i seg selv var vonde, men pausene hjalp med at jeg koblet helt ut.
Plutselig begynnte jeg å presse. JM var ikke helt forberedt på dette, og jeg lå på siden. "Jeg har noe mellom bena" sa jeg visst. JM hadde svart "Det er vel babyen som kommer". "Nei, det kan det vel ikke være" hadde jeg svart. Han kom på første pressri, og var ute kl 19.13. 3935 gram, 53 cm lang og 38 cm i hodeomkrets. Han ble da født den 19 januar.
Morkaka kom ei lita stund etterpå, og jeg fikk kun noen få pyntesting, tross for den store hodeomkretsen.
Kjente etterpå at for meg var det veldig godt når fødselen var så kontrollert. Hadde vært så redd for styrtfødsel på forhånd, så var godt å være på sykehuset hele tiden.
Nå er babyen 10 dager gammel, ammingen går fint og han vokser godt
Vi kom inn i 23.30 tiden, ble sjekket, men ingenting var forandret. JM strippet, og jeg fikk et klyster. Dette ga ikke noe mer tegn på at noe fødsel var i gang. Fikk noe og sove på, og sov ganske godt den natten.
Ble sjekket igjen på morgenen, men ingen forandring utenom at jeg blødde en del. Ble strippet på nytt, og fikk modningsakupunktur. Fikk tilbud om å reise hjem eller gå noen timer rundt i byen. Valgte å gå noen timer i byen.
Da vi kom opp igjen var det vaktbytte, og ei ny JM sjekket meg. Nå var jeg helt moden og hadde 3-4 cm åpning, men ingen tegn til rier. Hun mente at når fødselen først var i gang, ville babyen komme fort, så hun ville ikke sende meg hjem. Hun diskuterte med en overlege om hva de skulle gjøre. Han kom og undersøkte meg, og sa at hvis jeg ville kunne han ta vannet, men måtte da få riestimulerende drypp 2 timer etterpå om ikke riene startet av seg selv. Jeg ville han skulle ta vannet, og det ble tatt kl 16.15. Riene startet ikke, kun noen murringer/ maserier. Var redd for smertene som skulle komme, så fikk øvet meg litt på lystgasssen før jeg fikk drypp kl 18.15. Hadde fremdeles 3-4 cm åpning.
Dryppet satte riene fort i gang, og jeg fikk god hjelp av lystgassen og av samboeren som maserte korsryggen. Etter ca 40 min var riene veldig kraftige og vonde, så jeg ba om epidural. JM undersøkte meg, og da var åpningen 7-8 cm, og det var for sent å få epidural. Fikk fentanyl, noe smertestillende med morfin. Dette gjorde at jeg i riepausene var helt vekke og "dopet". Riene i seg selv var vonde, men pausene hjalp med at jeg koblet helt ut.
Plutselig begynnte jeg å presse. JM var ikke helt forberedt på dette, og jeg lå på siden. "Jeg har noe mellom bena" sa jeg visst. JM hadde svart "Det er vel babyen som kommer". "Nei, det kan det vel ikke være" hadde jeg svart. Han kom på første pressri, og var ute kl 19.13. 3935 gram, 53 cm lang og 38 cm i hodeomkrets. Han ble da født den 19 januar.
Morkaka kom ei lita stund etterpå, og jeg fikk kun noen få pyntesting, tross for den store hodeomkretsen.
Kjente etterpå at for meg var det veldig godt når fødselen var så kontrollert. Hadde vært så redd for styrtfødsel på forhånd, så var godt å være på sykehuset hele tiden.
Nå er babyen 10 dager gammel, ammingen går fint og han vokser godt
Onsdag 13.01 våknet jeg for første gang på flere mnd helt uthvilt. Hadde til en forandring kun vært oppe 1 gang den natten, ingen maserier eller kynnere. Bestemte meg for å utnytte den ene dagen med energi til å bli ferdig med eksamen. Rundt 12 fikk jeg sendt den til korrekturlesing, hentet 4 åringen rundt 2 (vi skulle på shopping), men i barnehagen begynte vannet å gå. Heldigvis ganske lite, og såpass lite at jeg lenge var usikker på om det faktisk var vannet. Reiste uansett på café og handling med 4åringen og søsteren min, og hele tiden ble det mer og mer vått. Begynte å bli ganske overbevist nå om at det faktisk var vannet
Ringte etterhvert på føden, men fant ut at jeg ventet hjemme til noen evt rier startet. Hvis ikke fikk jeg time på føden klokka 11 dagen etter. Fikk også ringt gubben hjem, sånn i tilfelle, han har 4 timer å kjøre for å komme hjem. Og her skjedde det samme som forrige fødsel.. Vannet går og ingen rier - helt stille. Natta gikk dermed på å psyke meg opp til igangsetting.
Møtte opp på sykehuset 11, ble sjekket modning og de fant ut at de ville prøve med ei ny pille som egentlig bare brukes på førstegangsfødende. Måtte ligge stille en time, helt greit - jeg trengte litt søvn deretter skulle jeg opp å gå. Gikk en hel halvtime før pilla datt ut (noe den egentlig ikke skulle), men da hadde kroppen allerede startet å lage rier og de ville se ann litt fremover. Riene tok seg fort opp, litt for fort kanskje, men de var for korte og det var for kort tid mellom. Og nå begynte det å bli i overkant vondt.
Var heller ikke i aktiv fødsel enda, så måtte pent vente på fødestue og epidural, men jeg ble sendt i dusjen for å prøve å roe ned riene og kanskje få kroppen til å få i gang noen effektive rier av seg selv.
Sto i dusjen en time, funket gull på alle måter! Fikk en del smertelindring av det, riene ble lenger og det ble lenger tid mellom. Etter ny sjekk hadde jeg nådd 4 cm og aktiv fødsel. Da hadde jeg ligget med vonde, ineffektive rier i 5 timer.. Måtte fremdeles vente på klargjøring av fødestue, og jeg passet på å mase nok om epidural mens jeg ventet ikke snakk om at jeg ville risikere å måtte vente på anestesilege også
Etter 10 minutter var fødestuen klar og jeg nærmest løp inn for å rekke det mellom to rier og der sto anestesilegen å ventet på meg, alt klargjort<3 måtte sjekke åpning først, og på de 10 minuttene var det plutselig 6 cm åpning. Epiduralen funket helt perfekt og et lite øyeblikk følte jeg at jeg kunne være i fødsel i mange dager til- det var såå godt å slippe de intense smertene!
Selv om jeg helst ville ligge der å halvsove fikk jeg beskjed om å stå litt, se om det hjalp på åpning. Sto i 15 minutter ca før jeg følte at noe var på tur ut. Fikk rulla meg ned i senga igjen og der var det full åpning! Jordmor fikk det travelt med å ordne klart alt, så jeg presset litt forsiktig de to neste riene før hun pushet på og sa jeg skulle presse alt jeg hadde - han var visst litt langt oppe enda. På tredje presset (første skikkelige) fikk jeg presset hode helt ut i åpningen, men å holde igjen noe pressing når supermann er på tur ut var helt jævlig... Litt usikker på om jeg egentlig ventet på neste rie, men jeg telte til 15 og der kom han nesten 4 kg og 37 rundt hode (ikke rart det gjorde vondt når han kom i supermann-stil i tillegg)
Selv om det tok evigheter frem til aktiv fødsel, så tok det bare 33 minutt fra 4cm til han var ute. Og ikke en skramme på a mor en helt fantastisk fødsel
Ringte etterhvert på føden, men fant ut at jeg ventet hjemme til noen evt rier startet. Hvis ikke fikk jeg time på føden klokka 11 dagen etter. Fikk også ringt gubben hjem, sånn i tilfelle, han har 4 timer å kjøre for å komme hjem. Og her skjedde det samme som forrige fødsel.. Vannet går og ingen rier - helt stille. Natta gikk dermed på å psyke meg opp til igangsetting.
Møtte opp på sykehuset 11, ble sjekket modning og de fant ut at de ville prøve med ei ny pille som egentlig bare brukes på førstegangsfødende. Måtte ligge stille en time, helt greit - jeg trengte litt søvn
deretter skulle jeg opp å gå. Gikk en hel halvtime før pilla datt ut (noe den egentlig ikke skulle), men da hadde kroppen allerede startet å lage rier og de ville se ann litt fremover. Riene tok seg fort opp, litt for fort kanskje, men de var for korte og det var for kort tid mellom. Og nå begynte det å bli i overkant vondt. Var heller ikke i aktiv fødsel enda, så måtte pent vente på fødestue og epidural, men jeg ble sendt i dusjen for å prøve å roe ned riene og kanskje få kroppen til å få i gang noen effektive rier av seg selv.
Sto i dusjen en time, funket gull på alle måter! Fikk en del smertelindring av det, riene ble lenger og det ble lenger tid mellom. Etter ny sjekk hadde jeg nådd 4 cm og aktiv fødsel. Da hadde jeg ligget med vonde, ineffektive rier i 5 timer.. Måtte fremdeles vente på klargjøring av fødestue, og jeg passet på å mase nok om epidural mens jeg ventet
ikke snakk om at jeg ville risikere å måtte vente på anestesilege også Etter 10 minutter var fødestuen klar og jeg nærmest løp inn for å rekke det mellom to rier og der sto anestesilegen å ventet på meg, alt klargjort<3 måtte sjekke åpning først, og på de 10 minuttene var det plutselig 6 cm åpning. Epiduralen funket helt perfekt og et lite øyeblikk følte jeg at jeg kunne være i fødsel i mange dager til- det var såå godt å slippe de intense smertene!
Selv om jeg helst ville ligge der å halvsove fikk jeg beskjed om å stå litt, se om det hjalp på åpning. Sto i 15 minutter ca før jeg følte at noe var på tur ut. Fikk rulla meg ned i senga igjen og der var det full åpning! Jordmor fikk det travelt med å ordne klart alt, så jeg presset litt forsiktig de to neste riene før hun pushet på og sa jeg skulle presse alt jeg hadde - han var visst litt langt oppe enda. På tredje presset (første skikkelige) fikk jeg presset hode helt ut i åpningen, men å holde igjen noe pressing når supermann er på tur ut var helt jævlig... Litt usikker på om jeg egentlig ventet på neste rie, men jeg telte til 15 og der kom han
nesten 4 kg og 37 rundt hode (ikke rart det gjorde vondt når han kom i supermann-stil i tillegg) Selv om det tok evigheter frem til aktiv fødsel, så tok det bare 33 minutt fra 4cm til han var ute. Og ikke en skramme på a mor
en helt fantastisk fødsel
Luxx
Glad i forumet
Alt startet Søndag den 24.1 klokken 03:00 og riene kom temmelig regelmessig med 30 minutters mellomrom, etter en og en halv time bestemte jeg å vekke min bedre halvdel da vi har to timer til nærmeste sykehus, dette inkluderer en ferge som starter å gå først klokken halv syv. Det gikk ikke lange stunden før riene kom med 10 minutters mellomrom og det var da vi skjønte at dette kom til å skje fort, noe som gjorde oss som førstegangsfødende ekstremt nervøse, vi fryktet at vi ikke ville rekke frem i tide. Klokken tikket og mens min mann løp rundt og grabbet tak i fødedag, bil stol og sin egen bag fikk jeg på mirakuløst vis kledd på meg og karet meg ut døra i snø kavet før neste rie kom, nå med 2 minutters mellomrom. Klokken var nå litt over seks og innen vi hadde satt oss i bilen og satt kursen mot sykehuset kom riene med 1 minutts mellomrom og ambulansen måtte ringest, heldigvis møtte de oss på halvveien og jeg ble lempet over i full fart før kursen ble satt mot sykehuset mens min mann kom kjørende etter.
Litt før 08:00 var jeg inne på fødestuen og min mann kom andpusten etter i frykt om at han kom for sent men etter en kjapp undersøkelse viste det seg at jeg hadde 7 cm åpning og dermed fikk jeg beskjed om at jeg måtte glemme den etterlengtende epiduralen som jeg hadde så inderlig håpet på, nei her måtte jeg bare slappe av og jobbe med kroppen, noe som jeg gjorde før presse-riene startet i 9 tiden.
Med en fantastisk støttende mann ved min side og en flink jordmor gikk det radig fremover og en time og 40 minutter og et lite klipp senere var jenta født: hele 48 cm og 3840gram.
Jeg opplevde det som en relativt lett fødsel, smertefullt men kort og med god veiledning og støtte kunne jeg ikke bedt om en bedre opplevelse og på toppen var jeg heldig nok til å ha minimalt med smerter for ikke å snakke om både kropp og vekt er tilbake til det relativt normale.
Litt før 08:00 var jeg inne på fødestuen og min mann kom andpusten etter i frykt om at han kom for sent men etter en kjapp undersøkelse viste det seg at jeg hadde 7 cm åpning og dermed fikk jeg beskjed om at jeg måtte glemme den etterlengtende epiduralen som jeg hadde så inderlig håpet på, nei her måtte jeg bare slappe av og jobbe med kroppen, noe som jeg gjorde før presse-riene startet i 9 tiden.
Med en fantastisk støttende mann ved min side og en flink jordmor gikk det radig fremover og en time og 40 minutter og et lite klipp senere var jenta født: hele 48 cm og 3840gram.
Jeg opplevde det som en relativt lett fødsel, smertefullt men kort og med god veiledning og støtte kunne jeg ikke bedt om en bedre opplevelse og på toppen var jeg heldig nok til å ha minimalt med smerter for ikke å snakke om både kropp og vekt er tilbake til det relativt normale.
Last edited:
Da vårt tredje barn kom til verden
Jeg hadde gått med modningsrier siden tirsdag 26. Januar, og for første gang på lenge, sove godt om natta. Så jeg skjønte at noe var i gang. Torsdag kveld 28. Januar føltes det ut som litt av vannet begynte å gå, så jeg reiste inn på føden på sjekk. Fikk bekreftet at jeg hadde noen smårier og fikk beskjed om å komme igjen neste morgen. Reiste da hjem og sov litt.
Møtte opp 9.30 neste morgen til mye venting på sykehuset. Det var masse fødsler på gang og litt kaos på avdelingen. Gikk til slutt ned i kantinen og spiste lunsj, før vi gikk alle trappene opp til 5. Etasje til mer venting. Ble omsider tatt inn til ctg registrering og skulle sitte med det i 20 min. Etter en time ringte jeg på og etterlyste jordmora. Ble tatt av og fikk beskjed om at jeg skulle bli undersøkt snart. Enda en time gikk, og vi begynte å få det travelt for å rekke å hente eldstejenta på skolen. Ringte på igjen og spurte om jeg kunne reise hjem å vente og komme igjen når de hadde tid til meg. Da ble det plutselig fortgang i og jeg ble undersøkt, hadde 1 cm åpning indre og 2-3 cm åpning ytre. Så jeg var igang! Fikk beskjed om å reise hjem og kvile, sove og ladde opp til fødsel.
La meg når jeg kom hjem mens mannen laget taco til middag. Hadde akkurat sovnet da eldstejenta vekker meg til middag. Spiser og kjenner på litt smårier. La meg igjen etterpå, prøvde å sove, las litt og såg på tv. Snakker og ordner klart med barnevakt til natta i tilfelle fødsel. Hjalp så til med kveldsmaten til storejentene før jeg la meg igjen. Mannen kom og la seg sammen med meg i 20.30 tiden. Da var jeg lei og utmattet av venting og graviditetsplager, så vi hadde litt sex i håp om å få noe i gang. Legger meg til for å sove, men skjønner etter en halvtime at sovingen får jeg ta igjen. Nå begynner jeg å få vondt. Går på do, og det er litt blodslim i trusa. Legg meg før å kvile, men har vondt så må opp og bevege meg. Går rundt på stova, følger med på tiden mellom riene og det er ca 4 min. Går på do igjen, da renn litt av vannet og det kommer mer slim. Skjønner da at jeg er igang med fødsel og at dette går fort. Ringer barnevakt og føden. 23.15 reiser vi hjemmefra, men må kjøre omkjøring fordi e6en er stengt. Kommer til sykehuset ca 00.30 og i det jeg går ut av bilen går vannet og riene hagler på i det vi går inn på sykehuset. Får komme rett inn på første fødestue og de lurer på om jeg må trykke. Men det må jeg ikke, så får sykehuskjorte og jordmor kommer før å undersøke meg. Har 3-4 cm åpning og får gå i badekaret. Sitter der i en time og riene kommer tettere og tettere, og er 2 minutter mellom hver ri. Blir undersøkt når jeg er ferdig i badekaret og da er åpningen plutselig 7 cm og jordmor tøyer meg litt. Hun mener det ikke er lenge til jeg får trykketrang. Jeg vandrer rundt og ber om smertelindring, får prøve noe som hun kalte tens som gir massasje som jeg kan skru opp i det riene kommer. Har litt effekt av dette, men beste lindringen er å vandre rundt på fødestua. Mannen min er verdens beste støtte!! Litt før 02.30 kjenner jeg trykketranga, og jordmor gjør klar seng og ber meg komme opp i senga. Nå er det full åpning og klart til å presse. Jeg presser og hun sier hun ser hvilken hårfarge babyen har. Nå er det snart babytid! Hviler såvidt mellom pressriene og presser det jeg kan i pressriene. Nå er det to press til og så er babyen din her sier jordmor. Trykker det jeg kan og det svir når hodet kommer ut, og vi ser og tar på hodet til babyen vår mens vi venter på siste rien, når den kommer er det bare å presse alt jeg har og jeg ljenner igjen følelsen da resten av babyen kommer ut. Jordmor har rett og jeg får babyen min på brystet, kl 02.53, og mannen min klipper navlestrengen. Endelig kom jenta, vår tredje jente, helt nydelig og så perfekt og liten
3200 g og 48 cm er hun og navnet vi vil gi ho stemmer perfekt
Jordmor sjekker meg og jeg har ingen rifter og slipper å sy. Vi får noen timer i fred sammen med babyen vår på fødestua, og hun tar brystet med en gang. Så blir vi flytta inn på rommet vårt på barselavdelinga på morgenkvisten.
Nå nyter vi tilværelsen med et nyfødt barn og hverdagen som trebarns foreldre
Jeg hadde gått med modningsrier siden tirsdag 26. Januar, og for første gang på lenge, sove godt om natta. Så jeg skjønte at noe var i gang. Torsdag kveld 28. Januar føltes det ut som litt av vannet begynte å gå, så jeg reiste inn på føden på sjekk. Fikk bekreftet at jeg hadde noen smårier og fikk beskjed om å komme igjen neste morgen. Reiste da hjem og sov litt.
Møtte opp 9.30 neste morgen til mye venting på sykehuset. Det var masse fødsler på gang og litt kaos på avdelingen. Gikk til slutt ned i kantinen og spiste lunsj, før vi gikk alle trappene opp til 5. Etasje til mer venting. Ble omsider tatt inn til ctg registrering og skulle sitte med det i 20 min. Etter en time ringte jeg på og etterlyste jordmora. Ble tatt av og fikk beskjed om at jeg skulle bli undersøkt snart. Enda en time gikk, og vi begynte å få det travelt for å rekke å hente eldstejenta på skolen. Ringte på igjen og spurte om jeg kunne reise hjem å vente og komme igjen når de hadde tid til meg. Da ble det plutselig fortgang i og jeg ble undersøkt, hadde 1 cm åpning indre og 2-3 cm åpning ytre. Så jeg var igang! Fikk beskjed om å reise hjem og kvile, sove og ladde opp til fødsel.
La meg når jeg kom hjem mens mannen laget taco til middag. Hadde akkurat sovnet da eldstejenta vekker meg til middag. Spiser og kjenner på litt smårier. La meg igjen etterpå, prøvde å sove, las litt og såg på tv. Snakker og ordner klart med barnevakt til natta i tilfelle fødsel. Hjalp så til med kveldsmaten til storejentene før jeg la meg igjen. Mannen kom og la seg sammen med meg i 20.30 tiden. Da var jeg lei og utmattet av venting og graviditetsplager, så vi hadde litt sex i håp om å få noe i gang. Legger meg til for å sove, men skjønner etter en halvtime at sovingen får jeg ta igjen. Nå begynner jeg å få vondt. Går på do, og det er litt blodslim i trusa. Legg meg før å kvile, men har vondt så må opp og bevege meg. Går rundt på stova, følger med på tiden mellom riene og det er ca 4 min. Går på do igjen, da renn litt av vannet og det kommer mer slim. Skjønner da at jeg er igang med fødsel og at dette går fort. Ringer barnevakt og føden. 23.15 reiser vi hjemmefra, men må kjøre omkjøring fordi e6en er stengt. Kommer til sykehuset ca 00.30 og i det jeg går ut av bilen går vannet og riene hagler på i det vi går inn på sykehuset. Får komme rett inn på første fødestue og de lurer på om jeg må trykke. Men det må jeg ikke, så får sykehuskjorte og jordmor kommer før å undersøke meg. Har 3-4 cm åpning og får gå i badekaret. Sitter der i en time og riene kommer tettere og tettere, og er 2 minutter mellom hver ri. Blir undersøkt når jeg er ferdig i badekaret og da er åpningen plutselig 7 cm og jordmor tøyer meg litt. Hun mener det ikke er lenge til jeg får trykketrang. Jeg vandrer rundt og ber om smertelindring, får prøve noe som hun kalte tens som gir massasje som jeg kan skru opp i det riene kommer. Har litt effekt av dette, men beste lindringen er å vandre rundt på fødestua. Mannen min er verdens beste støtte!! Litt før 02.30 kjenner jeg trykketranga, og jordmor gjør klar seng og ber meg komme opp i senga. Nå er det full åpning og klart til å presse. Jeg presser og hun sier hun ser hvilken hårfarge babyen har. Nå er det snart babytid! Hviler såvidt mellom pressriene og presser det jeg kan i pressriene. Nå er det to press til og så er babyen din her sier jordmor. Trykker det jeg kan og det svir når hodet kommer ut, og vi ser og tar på hodet til babyen vår mens vi venter på siste rien, når den kommer er det bare å presse alt jeg har og jeg ljenner igjen følelsen da resten av babyen kommer ut. Jordmor har rett og jeg får babyen min på brystet, kl 02.53, og mannen min klipper navlestrengen. Endelig kom jenta, vår tredje jente, helt nydelig og så perfekt og liten
3200 g og 48 cm er hun og navnet vi vil gi ho stemmer perfektJordmor sjekker meg og jeg har ingen rifter og slipper å sy. Vi får noen timer i fred sammen med babyen vår på fødestua, og hun tar brystet med en gang. Så blir vi flytta inn på rommet vårt på barselavdelinga på morgenkvisten.
Nå nyter vi tilværelsen med et nyfødt barn og hverdagen som trebarns foreldre
Lompa
Forelsket i forumet
Jeg holdt på og la ned guttene, og i det jeg reiser meg fra senga etter å ha lest bok for eldstemann gikk vannet. På termindatoen 17.01 kl 21:30. Mannen kom opp, og vi ble veldig ivrige alle mann store og små.
Ringte til mamma slik at hun kom å passet barna. Deretter ringte jeg føden og fikk beskjed om å komme inn for sjekk. Jeg dusjet, og hadde egentlig allverden med tid, da det ikke hadde kommet noen rier enda. Det var verre med mannen. Han var litt mere stresset enn meg
Vi kom til sykehuset litt over kl 23. Det rant fortsatt masse fostervann. Vi ble tatt imot av ei trivelig jordmor og jeg ble lagt til registrering. Fortsatt ingen rier, men ettersom jeg hadde en kjapp fødsel sist gang så turte hun ikke å sende oss hjem. Vi fikk oss ei fødestue i 01 tiden. Jeg kjente noen små murringen. Nok til at jeg ikke fikk sove... ( var nok en blanding av murringer og spenning ). Sovnet fra kl 06:30-08:30 da murringene kom bort. Vi fikk i oss frokost, deretter lunsj og gikk oss en tur nede i korridorene. Ventet og ventet på rier, og jeg begynte å kjenne etter redselen for å bli satt i gang, og å bli satt på drypp.... For det hadde jeg ikke sett for meg.
Da ingenting skjedde kom legen inn til oss kl 15:00 og skulle undersøke meg. Jeg hadde 2 cm åpning og 2 cm igjen av denne livmortappen. Jeg fikk da modningstablett nr 1. Måtte ligge i ro en time. Deretter en ny vurdering kl 19. Ny lege kom inn og undersøkte meg. Ingen endringer fra sist gang, så jeg fikk modningstablett nr 2. Ny jordmor kom på vakt og hun fortalte litt om gangen videre. At vi mot midnatt skulle vi ta en til vurdering om jeg skulle få en til tablett. Evnt vente med den til neste morgen, og heller prøve akupunktur og evnt klyster. Så fikk kroppen bruke natten selv. Dette var jeg enig i. For det jeg var redd for ved denne igangsettelsen var stormrier som jeg hadde lest så mye om.
Kl 00:30 ble jeg satt på ctg registrering en halvtimes tid og jeg begynte da faktisk å kjenne noen småe tak. JM mente kun dette var sterke kynnere da jeg fint kunne snakke mens dem kom. Det var fem minutt mellom, og dem varte i ca 50 sekund. Jeg satte å rugget litt på ballen og dusjet. Utrolig deilig å sitte på den ballen btw. Da det begynte å ta seg litt opp Ca kl 02:30 ringte vi på hos jm, og jeg ble satt på ny måling. Kl 04 sjekket JM åpning. Da var det fortsatt 2 cm, men livmortappen var borte. Da begynte jeg å kjenne det godt, og ble litt skuffet over at det ikke var mere åpent. Men herifra gikk det fort. Kl 05:00 hadde jeg 5 cm åpning, og kl 05:30 hadde jeg full åpning. Presset i 7 min og når jeg kjente hode til lillemann i åpningen kunne jeg smile, for da viste jeg at det kun var ett par press igjen så var all smerte over. Lillegutt så dagen lys 19.01 kl 05:41
Jeg måtte sy tre små sting. Kjente ingenting av det og var overveldet av lykke <3
store og små.Ringte til mamma slik at hun kom å passet barna. Deretter ringte jeg føden og fikk beskjed om å komme inn for sjekk. Jeg dusjet, og hadde egentlig allverden med tid, da det ikke hadde kommet noen rier enda. Det var verre med mannen. Han var litt mere stresset enn meg
Vi kom til sykehuset litt over kl 23. Det rant fortsatt masse fostervann. Vi ble tatt imot av ei trivelig jordmor og jeg ble lagt til registrering. Fortsatt ingen rier, men ettersom jeg hadde en kjapp fødsel sist gang så turte hun ikke å sende oss hjem. Vi fikk oss ei fødestue i 01 tiden. Jeg kjente noen små murringen. Nok til at jeg ikke fikk sove... ( var nok en blanding av murringer og spenning ). Sovnet fra kl 06:30-08:30 da murringene kom bort. Vi fikk i oss frokost, deretter lunsj og gikk oss en tur nede i korridorene. Ventet og ventet på rier, og jeg begynte å kjenne etter redselen for å bli satt i gang, og å bli satt på drypp.... For det hadde jeg ikke sett for meg.
Da ingenting skjedde kom legen inn til oss kl 15:00 og skulle undersøke meg. Jeg hadde 2 cm åpning og 2 cm igjen av denne livmortappen. Jeg fikk da modningstablett nr 1. Måtte ligge i ro en time. Deretter en ny vurdering kl 19. Ny lege kom inn og undersøkte meg. Ingen endringer fra sist gang, så jeg fikk modningstablett nr 2. Ny jordmor kom på vakt og hun fortalte litt om gangen videre. At vi mot midnatt skulle vi ta en til vurdering om jeg skulle få en til tablett. Evnt vente med den til neste morgen, og heller prøve akupunktur og evnt klyster. Så fikk kroppen bruke natten selv. Dette var jeg enig i. For det jeg var redd for ved denne igangsettelsen var stormrier som jeg hadde lest så mye om.
Kl 00:30 ble jeg satt på ctg registrering en halvtimes tid og jeg begynte da faktisk å kjenne noen småe tak. JM mente kun dette var sterke kynnere da jeg fint kunne snakke mens dem kom. Det var fem minutt mellom, og dem varte i ca 50 sekund. Jeg satte å rugget litt på ballen og dusjet. Utrolig deilig å sitte på den ballen btw. Da det begynte å ta seg litt opp Ca kl 02:30 ringte vi på hos jm, og jeg ble satt på ny måling. Kl 04 sjekket JM åpning. Da var det fortsatt 2 cm, men livmortappen var borte. Da begynte jeg å kjenne det godt, og ble litt skuffet over at det ikke var mere åpent. Men herifra gikk det fort. Kl 05:00 hadde jeg 5 cm åpning, og kl 05:30 hadde jeg full åpning. Presset i 7 min og når jeg kjente hode til lillemann i åpningen kunne jeg smile, for da viste jeg at det kun var ett par press igjen så var all smerte over. Lillegutt så dagen lys 19.01 kl 05:41
Jeg måtte sy tre små sting. Kjente ingenting av det og var overveldet av lykke
<3
¤ LyKkEliG ¤
Prøver på nr 3 :)
Var på kontroll til jm i uke 39+6 å hun tøyde litt pga hun likte ikke at bt mitt var høyt, så hun håpte det ville sette igang fødselen. Dro hjem å kjente ingenting, gjennom hele dagen og kvelden. Tenkte at det hjalp lite det jm gjorde å la meg til å sove i elve tiden.
En halvtime etter begynte korsryggen å gjøre litt vondt. Tenkte bare at det var modningsrier som jeg hadde hatt tidligere. Prøvde å sove, men det gikk ikke over! Fortalte sambo om det å han sa jeg måtte ringe jm itilfelle det var noe på gang.
Da kl ble ca 1 ringte jeg jm som hadde vakt å hun sa vi måtte dra med engang ettersom jeg har hatt raske fødsler før, å sykehuset ligger 2 timers kjøring unna. Fikk en halvtime på oss å kle på å ordne oss før ambulansen kom kvart på 2. Heldigvis var ungene til faren sin den uka, så slapp å tenke på det
Da jm kom på ambulansen sjekka hun meg og jeg hadde enda 3 cm åpning som jeg hadde hatt i noen uker. Hun tøyde da enda mer å sa at nå skulle det bli fødsel! På turen til sykehuset ble jeg så bilsyk av å ligge på båra at jeg kasta opp Riene var regelmessige me 3-4 minutt mellom, men ikke kjempe vonde.
Da vi kom til sykehuset i 4 tiden, var jeg enda veldig bilsyk så kasta opp enda en gang Fikk på meg sykehus skjorta å fikk lagt meg i senga. Var så heldig å fikk flinkeste jordmora eller jordfaren, for det er en mannlig jordmor der, å han er veldig flink
Lå der å hadde helt greie rier i tre kvarter, å da han skjekka meg sto vannposen å trykka på, men han mente riene ikke var effektive nok til at vannet gikk. Så vi fikk bestemme selv om han skulle ta vannet eller at det skulle gå av seg selv. Vi sa at han skulle ta vannet, selv om jeg vet med erfaring at da kommer det til å gå fort...
04.45 tok han vannet, å riene tok seg opp tvert! Nesten ikke pause mellom å syyykt vondt Fikk prøve lystgass, det har jeg aldri prøvd før. Det funka litt, ble litt svimmel. Å d hjalp å rope inni maska
Fra 3-4 cm kl kvart på 5 da han tok vannet, til full åpning kl ti over hal 6, å pressinga begynte. 6 minutter etter var han ute
Verdens beste følelse å høre han skrike å få han på brystet
Olav kom 15 januar i uke 40+0 var 50 cm og veide 4062 g
En halvtime etter begynte korsryggen å gjøre litt vondt. Tenkte bare at det var modningsrier som jeg hadde hatt tidligere. Prøvde å sove, men det gikk ikke over! Fortalte sambo om det å han sa jeg måtte ringe jm itilfelle det var noe på gang.
Da kl ble ca 1 ringte jeg jm som hadde vakt å hun sa vi måtte dra med engang ettersom jeg har hatt raske fødsler før, å sykehuset ligger 2 timers kjøring unna. Fikk en halvtime på oss å kle på å ordne oss før ambulansen kom kvart på 2. Heldigvis var ungene til faren sin den uka, så slapp å tenke på det
Da jm kom på ambulansen sjekka hun meg og jeg hadde enda 3 cm åpning som jeg hadde hatt i noen uker. Hun tøyde da enda mer å sa at nå skulle det bli fødsel!
På turen til sykehuset ble jeg så bilsyk av å ligge på båra at jeg kasta opp Riene var regelmessige me 3-4 minutt mellom, men ikke kjempe vonde. Da vi kom til sykehuset i 4 tiden, var jeg enda veldig bilsyk så kasta opp enda en gang
Fikk på meg sykehus skjorta å fikk lagt meg i senga. Var så heldig å fikk flinkeste jordmora eller jordfaren, for det er en mannlig jordmor der, å han er veldig flink Lå der å hadde helt greie rier i tre kvarter, å da han skjekka meg sto vannposen å trykka på, men han mente riene ikke var effektive nok til at vannet gikk. Så vi fikk bestemme selv om han skulle ta vannet eller at det skulle gå av seg selv. Vi sa at han skulle ta vannet, selv om jeg vet med erfaring at da kommer det til å gå fort...
04.45 tok han vannet, å riene tok seg opp tvert! Nesten ikke pause mellom å syyykt vondt
Fikk prøve lystgass, det har jeg aldri prøvd før. Det funka litt, ble litt svimmel. Å d hjalp å rope inni maska Fra 3-4 cm kl kvart på 5 da han tok vannet, til full åpning kl ti over hal 6, å pressinga begynte. 6 minutter etter var han ute
Verdens beste følelse å høre han skrike å få han på brystet
Olav kom 15 januar i uke 40+0 var 50 cm og veide 4062 g
24 januar(termindato) var vi invitert på førbursdagsselskap hos kjærestens far, da broren til kjæresten hadde bursdag dagen etter men da var alle opptatt.
Jeg hadde hatt kraftige kynnere som hadde blitt sterkere for hver dag, men tenkte ikke at noe skulle skje den dagen, siden førsta kom 6 dager etter termin. Da vi hadde komt fram og ventet på at middagen skulle bli ferdig kjente jeg at kynnerne begynte å ta seg opp og hadde blitt mer regelmessig. Siden vi var på besøk bestemte jeg meg for å ringe jordmor å høre med henne om hva vi eventuelt skulle gjøre, siden vi hadde planlagt hjemmefødsel.
Jordmor var nettopp på vei hjem fra sykehuset der hun jobber og sa vi bare skulle kjøre heim, så møttes vi der. Vi pakket sakene, forklarte det for resten og etterlot jenta våres så hun kunne overnatte(snakk om beleilig!). Vi dro heim og begynte å rydde og dra fram fødekaret vi skulle ha i stua som kjæresten begynte å fylle opp. Deretter kom jordmor 1. Hun spurte om jeg ville sjekke åpning og det var greit, var komt til 4 cm. Riene ble sterkere og sterkere og jeg måtte begynne å puste meg igjennom de. Jordmor 2 kom en liten stund etterpå og Doula en stund etter der igjen.
Etterhvert som jeg ble sliten av å stå og gå bestemte jeg for å gå inn i fødekaret. Smertelindringen varte bare så så lenge, men jeg elsket den bevegelsesfriheten det ga å være i vannet! Det var så lett å bare snu eller vri meg inn i en komfortabel stilling.
Lys ble tent, doula masserte meg, kjæresten passet på at jeg drakk nok vann og jordmødrene satt og strikket. Så begynte riene å ta seg skikkelig opp og pressetrangen meldte seg. Jordmødrene så med speil nedentil og sa at han var snart ute med hodet. Det var så ondt å presse og jeg ville bare at vannet skulle gå. Jeg stod på knær på kanten av fødekaret med kjæresten framom meg og jordmødrene ved siden av.
Jeg kjente hodet var snart ute og da jeg presset igjen, gikk vannet. Jeg ble spurt om jeg ville ta han i mot og jeg prøvde å få ned armene da en ny pressrie meldte seg, men jeg klarte det ikke så jeg ba de om å ta han. Etter en eller to pressrier til kom han svømmende ut i armene til jordmor. Jeg plukket ham opp og la ham på brystet mitt. Han begynte å gråte med engang, den herlige lyden!
Der ble vi sittende en stund før jeg skulle komme meg opp og legge meg i sofaen. Der lå vi med han på brystet mens vi ventet på at morkaka skulle komme. Den kom ikke lenge etter.
Det var ingen rifter eller noe etter fødselen så det trengte ikke å sys. Mens jeg lå med han på brystet begynte jordmødrene å rydde som smått og doula lagde suppe med nybakt brød! Så vi spiste og koste oss en lang stund før baby skulle veies og måles og jeg tok meg en dusj. Etter alle hadde dratt, sov vi med baby i mellom oss i sengen.
Riene startet for fullt i fire tiden på dagen og lille Emrik var ute 21:22 søndagskveld den 24 januar. Han veide 4,7 kilo og var 55 cm lang. Dagene etter har både jordmødre og doula vært på besøk for en kopp kaffe, ta seg av resten av opprydningen etter fødsel og oppfølgingen våres med amming og generelt. c:
Jeg hadde hatt kraftige kynnere som hadde blitt sterkere for hver dag, men tenkte ikke at noe skulle skje den dagen, siden førsta kom 6 dager etter termin. Da vi hadde komt fram og ventet på at middagen skulle bli ferdig kjente jeg at kynnerne begynte å ta seg opp og hadde blitt mer regelmessig. Siden vi var på besøk bestemte jeg meg for å ringe jordmor å høre med henne om hva vi eventuelt skulle gjøre, siden vi hadde planlagt hjemmefødsel.
Jordmor var nettopp på vei hjem fra sykehuset der hun jobber og sa vi bare skulle kjøre heim, så møttes vi der. Vi pakket sakene, forklarte det for resten og etterlot jenta våres så hun kunne overnatte(snakk om beleilig!). Vi dro heim og begynte å rydde og dra fram fødekaret vi skulle ha i stua som kjæresten begynte å fylle opp. Deretter kom jordmor 1. Hun spurte om jeg ville sjekke åpning og det var greit, var komt til 4 cm. Riene ble sterkere og sterkere og jeg måtte begynne å puste meg igjennom de. Jordmor 2 kom en liten stund etterpå og Doula en stund etter der igjen.
Etterhvert som jeg ble sliten av å stå og gå bestemte jeg for å gå inn i fødekaret. Smertelindringen varte bare så så lenge, men jeg elsket den bevegelsesfriheten det ga å være i vannet! Det var så lett å bare snu eller vri meg inn i en komfortabel stilling.
Lys ble tent, doula masserte meg, kjæresten passet på at jeg drakk nok vann og jordmødrene satt og strikket. Så begynte riene å ta seg skikkelig opp og pressetrangen meldte seg. Jordmødrene så med speil nedentil og sa at han var snart ute med hodet. Det var så ondt å presse og jeg ville bare at vannet skulle gå. Jeg stod på knær på kanten av fødekaret med kjæresten framom meg og jordmødrene ved siden av.
Jeg kjente hodet var snart ute og da jeg presset igjen, gikk vannet. Jeg ble spurt om jeg ville ta han i mot og jeg prøvde å få ned armene da en ny pressrie meldte seg, men jeg klarte det ikke så jeg ba de om å ta han. Etter en eller to pressrier til kom han svømmende ut i armene til jordmor. Jeg plukket ham opp og la ham på brystet mitt. Han begynte å gråte med engang, den herlige lyden!
Der ble vi sittende en stund før jeg skulle komme meg opp og legge meg i sofaen. Der lå vi med han på brystet mens vi ventet på at morkaka skulle komme. Den kom ikke lenge etter.
Det var ingen rifter eller noe etter fødselen så det trengte ikke å sys. Mens jeg lå med han på brystet begynte jordmødrene å rydde som smått og doula lagde suppe med nybakt brød! Så vi spiste og koste oss en lang stund før baby skulle veies og måles og jeg tok meg en dusj. Etter alle hadde dratt, sov vi med baby i mellom oss i sengen.
Riene startet for fullt i fire tiden på dagen og lille Emrik var ute 21:22 søndagskveld den 24 januar. Han veide 4,7 kilo og var 55 cm lang. Dagene etter har både jordmødre og doula vært på besøk for en kopp kaffe, ta seg av resten av opprydningen etter fødsel og oppfølgingen våres med amming og generelt. c:
Lå i sofaen og halvsov fredag kveld, og klokka nærmet seg midnatt. Plutselig er det som det går hull på ballongen, og vannet går! Kaster meg ut av sofaen og inn i dusjen, mens mannen går noen runder rundt seg selv. Han lå jo og sov, så han bruker litt tid på å summe seg. Ringer føden, og får beskjed om å komme inn for å ta en titt. Vi bor bokstavelig talt et steinkast unna, så vi ruslet opp. Var der er par timer, og fikk beskjed om å gå hjem for å prøve å sove litt, og så komme tilbake kl 10 neste morgen. Drar hjem, men soving utgår, for jeg ligger hele natta med modningsrier. Når vi kommer inn kl 10 har jeg 5 cm åpning. Vi tenker at "kanskje han er ute i løpet av ettermiddagen da!". Skjer ikke så mye, jeg er oppe og går i gangene og prøver å få fortgang i sakene. Får akupunktur i løpet av ettermiddagen, og kl 18 får jeg antibiotika pga vannavgang, og drypp for å få igang riene, som enda ikke kommer jevnt eller særlig ofte. Skjer ikke mye da heller, og riene er heftige. Jeg kaster opp under de kraftigste riene, og greier hverken å spise eller drikke. Kl 20 får jeg endelig epidural, etter mange forsøk på å få satt det. For en fantastisk følelse da den begynte å virke! Spiste og drakk masse, og føler meg som et nytt menneske. Da fikk jeg slappa av nok til at åpningen endelig ble større, og ca kl 22 var full åpning. Venta over to timer på pressrier, og litt over midnatt var det tid for å presse ham ut. Tok 40 min, og på slaget ett var han ute! For en herlig følelse!
Spiste og drakk masse, og føler meg som et nytt menneske. Da fikk jeg slappa av nok til at åpningen endelig ble større, og ca kl 22 var full åpning. Venta over to timer på pressrier, og litt over midnatt var det tid for å presse ham ut. Tok 40 min, og på slaget ett var han ute! For en herlig følelse!