…

[Familielykke]

…

 

[Familielykke]

Glemte å si at vi har vært sammen i over 10 år.

 

[Veivalsa]

Dette høres veldig ut som klassiske problemer i et forhold som har vart en hod stund med litt problemer som man har latt skure og gå - også får man et barn, det går er halvt års tid+, man er ute av hele nyfødtbobla hvor alt liksom fungerer og da blir ofte de utfordringene man har i relasjonen med kommunikasjon og samarbeid tydeligere enn før fordi dere begge er mye mer presset døgnet rundt.

Jeg har bare ett råd, og det er at dere tar kontakt med familievernkontoret og tar noen timer i parterapi. Det er den aller beste måten å løse opp i problemene på, med en tredjepart som er profesjonell og nøytral
Har selv gjort det, og det hjalp oss å komme sammen igjen etter et par år med store livsutfordringer hvor vi fikk vårt første barn. Vi var der da babyen var typ 8-9 mnd mener jeg.
Også anbeflaer jeg å høre på Havarikommisjonen på nrkpodcast. Masse episoder med par som forteller om brudd, og parterapeuter/psykolog som analyserer relasjonen deres utenfra. Ga meg enda mer innsikt i hvordan jeg selv kommuniserer og hvilke feller vi fortsatt kan falle i. De fleste parene der har barn, men en del utfordringer har sin rot ofte lenge før man får barn.

 

[2 søte små]

Kan han ha fått en form for fødseldepresjon? Fedre kan også få det. Ville vurdert familievernkontoret og fått luftet tanker der.

Ellers endrer familiedynamikken seg når barn kommer til, kanskje han er usikker i rollen sin nå når han er far.

Ellers er jo økonomi en stor del av familien og om han har krøllet sin del til kan det skape ubalanse i forholdet. Har selv en mann som har masse forbrukslån fra før vi ble sammen, som nå er kommet frem, gått til lønnstrekk osv. Han har flere ganger unnlatt å fortelle meg om gammel gjeld helt til det kommer frem at han har trekk. Nå jobber han i tillegg i ett firma som har krøllet alt til ifht alt som er å ha firma, så han får ikke utbetalt lønn han skal heller. Alt det tærer voldsomt på vårt forhold samtidig har vi 4 barn hvor spesielt de 2 eldste merker at noe ikke stemmer. Mannen min er heller ikke typen som rir når han saler, har sagt flere ganger han må melde firma konkurs, men mannen min får ikke fingeren ut. For ett par år siden gikk han flere måneder uten å betale bhg regning fordi han trodde den var gått over til meg (var noe kluss fra bhg sin side hvor de plutselig satte regningen fra meg til han). Jeg spurte flere ganger om regningen ble betalt, jada sa han. Nei viste det seg. Nå har jeg 0 tillit til han og økonomi og jeg har egentlig bedt han ryke og reise, og flytte ut. Hvis han da klarer å vise at han kan ta ansvar rundt økonomi, kan vi vurdere igjen, men får se. Han nekter derimot å gå med på å separeres, for alt kan jo fikses, og alle er jo mot han.

 

[Peeves]

Uff, det høres skikkelig vanskelig ut! Enig i det som er skrevet før Har ikke vært i samme situasjon, men vi har gått i parterapi før vi bestemte oss for å få barn og parkurs gjennom helsestasjonen under graviditeten. Tror at hvis man ikke gjør noe sånt før man får barn/underveis, vil mange ende der dere er en eller annen gang. Alle par trenger å jobbe med kommunikasjon og parforholdet i større eller mindre grad. Ville tatt kontakt familievernkontoret for både parterapi og samlivskurs for par begge deler er gratis og lett å få plass på som gravid/småbarnsforelder.

At han har lite tiltakslyst, ikke gjennomfører ting og ikke vil møte venner kan tyde på at han er deprimert eller er syk på en annen måte. Prøv å få han til lege? Skjønner at det kan være vanskelig, men er verdt et forsøk

I tillegg er jo det at han har løyet/holdt problemer med økonomiene skjult et skikkelig tillitsbrudd. Du sier ikke akkurat hva det går i, men hvis det kan være gambling, avhengighet eller noe annet problematisk som ligger bak ville jeg satt krav til f.eks. terapi/behandling til han + tenkt nøye gjennom hvordan dere organiserer økonomien, slik at det ikke går utover deg og barnet om det skjer igjen. F.eks. vurdert å ha det som krav å ha full innsikt i hans økonomi eller at han må sette over alt som går til hans del av faste utgifter til deg dagen han får lønn, men det kommer jo an på hva som har skjedd og hva problemet er

 

[Familielykke]

Dette høres veldig ut som klassiske problemer i et forhold som har vart en hod stund med litt problemer som man har latt skure og gå - også får man et barn, det går er halvt års tid+, man er ute av hele nyfødtbobla hvor alt liksom fungerer og da blir ofte de utfordringene man har i relasjonen med kommunikasjon og samarbeid tydeligere enn før fordi dere begge er mye mer presset døgnet rundt.

Jeg har bare ett råd, og det er at dere tar kontakt med familievernkontoret og tar noen timer i parterapi. Det er den aller beste måten å løse opp i problemene på, med en tredjepart som er profesjonell og nøytral
Har selv gjort det, og det hjalp oss å komme sammen igjen etter et par år med store livsutfordringer hvor vi fikk vårt første barn. Vi var der da babyen var typ 8-9 mnd mener jeg.
Også anbeflaer jeg å høre på Havarikommisjonen på nrkpodcast. Masse episoder med par som forteller om brudd, og parterapeuter/psykolog som analyserer relasjonen deres utenfra. Ga meg enda mer innsikt i hvordan jeg selv kommuniserer og hvilke feller vi fortsatt kan falle i. De fleste parene der har barn, men en del utfordringer har sin rot ofte lenge før man får barn.

Kan han ha fått en form for fødseldepresjon? Fedre kan også få det. Ville vurdert familievernkontoret og fått luftet tanker der.

Ellers endrer familiedynamikken seg når barn kommer til, kanskje han er usikker i rollen sin nå når han er far.

Ellers er jo økonomi en stor del av familien og om han har krøllet sin del til kan det skape ubalanse i forholdet. Har selv en mann som har masse forbrukslån fra før vi ble sammen, som nå er kommet frem, gått til lønnstrekk osv. Han har flere ganger unnlatt å fortelle meg om gammel gjeld helt til det kommer frem at han har trekk. Nå jobber han i tillegg i ett firma som har krøllet alt til ifht alt som er å ha firma, så han får ikke utbetalt lønn han skal heller. Alt det tærer voldsomt på vårt forhold samtidig har vi 4 barn hvor spesielt de 2 eldste merker at noe ikke stemmer. Mannen min er heller ikke typen som rir når han saler, har sagt flere ganger han må melde firma konkurs, men mannen min får ikke fingeren ut. For ett par år siden gikk han flere måneder uten å betale bhg regning fordi han trodde den var gått over til meg (var noe kluss fra bhg sin side hvor de plutselig satte regningen fra meg til han). Jeg spurte flere ganger om regningen ble betalt, jada sa han. Nei viste det seg. Nå har jeg 0 tillit til han og økonomi og jeg har egentlig bedt han ryke og reise, og flytte ut. Hvis han da klarer å vise at han kan ta ansvar rundt økonomi, kan vi vurdere igjen, men får se. Han nekter derimot å gå med på å separeres, for alt kan jo fikses, og alle er jo mot han.

Uff, det høres skikkelig vanskelig ut! Enig i det som er skrevet før Har ikke vært i samme situasjon, men vi har gått i parterapi før vi bestemte oss for å få barn og parkurs gjennom helsestasjonen under graviditeten. Tror at hvis man ikke gjør noe sånt før man får barn/underveis, vil mange ende der dere er en eller annen gang. Alle par trenger å jobbe med kommunikasjon og parforholdet i større eller mindre grad. Ville tatt kontakt familievernkontoret for både parterapi og samlivskurs for par begge deler er gratis og lett å få plass på som gravid/småbarnsforelder.

At han har lite tiltakslyst, ikke gjennomfører ting og ikke vil møte venner kan tyde på at han er deprimert eller er syk på en annen måte. Prøv å få han til lege? Skjønner at det kan være vanskelig, men er verdt et forsøk

I tillegg er jo det at han har løyet/holdt problemer med økonomiene skjult et skikkelig tillitsbrudd. Du sier ikke akkurat hva det går i, men hvis det kan være gambling, avhengighet eller noe annet problematisk som ligger bak ville jeg satt krav til f.eks. terapi/behandling til han + tenkt nøye gjennom hvordan dere organiserer økonomien, slik at det ikke går utover deg og barnet om det skjer igjen. F.eks. vurdert å ha det som krav å ha full innsikt i hans økonomi eller at han må sette over alt som går til hans del av faste utgifter til deg dagen han får lønn, men det kommer jo an på hva som har skjedd og hva problemet er

Jeg svarer dere alle her i en tråd så blir det ikke så mye rot


Takk for svar og tip . Vi har prøvd å holde sammen. Men vi har nok fokusert myyyye på å spare penger de siste 10 årene og glemt å leve underveis. Vi har ikke reist, ikke gått på show, ikke møtt venner, ikke tatt en middag ute, ikke kino. Vi har lagt alt på sparekonto for å kjøpe bolig og ha en fleksibel økonomi. Det har ført til at jeg kan være gjemme i 4 mnd ubetalt med baby. Det er ikke noe gambling eller avhengighet i bildet, men ble nok i overkant spandabelt når vi endelig slapp lommeboka løs i forbindelse med innkjøp til baby. Dette ble nok litt ‘overkill’ for mannen min som stadig handlet til sin lille prinsesse.

Han har alltid vært spandabel. Og jeg tror (ikke noe vi har snakket noe om) at vår ekstremt restriktive økonomi har vært en enorm ‘funblock’ for uteliv, venner og gøy. Og nå sitter vi nok her og angrer litt på å ikke ha reist noe særlig, eller blitt kjent gjennom opplevelser. Barn ble nok en trigger for at vi aldri kan slippe et felles ansvar og det vil bli andre rammer for ferie og reise. Han har nok blitt noe depressiv i prosessen den siste tiden. Samt at det ble mye styr med foreldrene våre, hans er like tause og er mer kommanderende og forventer at vi skal stille på sekundet de ønsker det. Mine foreldre trakk seg unna i starten da vi valgte å ikke la alle kose, nusse og holde vårt barn, vi ønsker at vårt barn skal lære å ha mer autonomi over egen kropp og ikke tvinges til kos, klem og kroppskontakt. Dette var totalt uakseptabelt hos begge våre foreldre så det ble mye jobb. Min mor valgte blant annet å ikke komme i dåpen pga uenigheter om diverse ting. Så vi har definitivt hatt vårt å stri med på hver vår kant i tillegg. Og mangelen på dater og opplevelser har kanskje skapt en større kløft mellom oss som nå viser seg.

Jeg tok smått opp samtaleterapi, så vi vurderer å ta en time hos en privat klinikk for å sjekke terrenget

 

[Peeves]

Jeg svarer dere alle her i en tråd så blir det ikke så mye rot


Takk for svar og tip . Vi har prøvd å holde sammen. Men vi har nok fokusert myyyye på å spare penger de siste 10 årene og glemt å leve underveis. Vi har ikke reist, ikke gått på show, ikke møtt venner, ikke tatt en middag ute, ikke kino. Vi har lagt alt på sparekonto for å kjøpe bolig og ha en fleksibel økonomi. Det har ført til at jeg kan være gjemme i 4 mnd ubetalt med baby. Det er ikke noe gambling eller avhengighet i bildet, men ble nok i overkant spandabelt når vi endelig slapp lommeboka løs i forbindelse med innkjøp til baby. Dette ble nok litt ‘overkill’ for mannen min som stadig handlet til sin lille prinsesse.

Han har alltid vært spandabel. Og jeg tror (ikke noe vi har snakket noe om) at vår ekstremt restriktive økonomi har vært en enorm ‘funblock’ for uteliv, venner og gøy. Og nå sitter vi nok her og angrer litt på å ikke ha reist noe særlig, eller blitt kjent gjennom opplevelser. Barn ble nok en trigger for at vi aldri kan slippe et felles ansvar og det vil bli andre rammer for ferie og reise. Han har nok blitt noe depressiv i prosessen den siste tiden. Samt at det ble mye styr med foreldrene våre, hans er like tause og er mer kommanderende og forventer at vi skal stille på sekundet de ønsker det. Mine foreldre trakk seg unna i starten da vi valgte å ikke la alle kose, nusse og holde vårt barn, vi ønsker at vårt barn skal lære å ha mer autonomi over egen kropp og ikke tvinges til kos, klem og kroppskontakt. Dette var totalt uakseptabelt hos begge våre foreldre så det ble mye jobb. Min mor valgte blant annet å ikke komme i dåpen pga uenigheter om diverse ting. Så vi har definitivt hatt vårt å stri med på hver vår kant i tillegg. Og mangelen på dater og opplevelser har kanskje skapt en større kløft mellom oss som nå viser seg.

Jeg tok smått opp samtaleterapi, så vi vurderer å ta en time hos en privat klinikk for å sjekke terrenget

Ville bare si at man kan få psykolog gratis gjennom helsestasjonen eller familievernkontoret også, er ganske dyrt å gå privat. Er verdt et forsøk å sjekke om dere kan få det.

 

[Veivalsa]

Og familievernkontoret har ikke noe direkte sammenheng med barnevernet om du er bekymra for det

 

[HCS]

Og kan være greit å ta en telefon, her var det 2,5 måned ventetid hos familievernkontoret, selv om jeg er gravid og vi har en to-åring..

 

[Veivalsa]

Og kan være greit å ta en telefon, her var det 2,5 måned ventetid hos familievernkontoret, selv om jeg er gravid og vi har en to-åring..

Oi - det var lenge! Vi venta bare 2-3 uker, tror faktisk muligens det er samme fvk som deg. Men det er mange år siden da så kapasitet/folk som oppsøker går sikkert litt i bølger.
Enig i at det bre er å ringe fvk først som sist, så får man stilt seg opp i kø

 

[Familielykke]

Ville bare si at man kan få psykolog gratis gjennom helsestasjonen eller familievernkontoret også, er ganske dyrt å gå privat. Er verdt et forsøk å sjekke om dere kan få det.

Og familievernkontoret har ikke noe direkte sammenheng med barnevernet om du er bekymra for det

Familievernkontoret er et supert tilbud, jobber selv med sårbare i kommunen så kjenner til dem. Vår bit er vel heller at vi taper mer penger på å være vekke fra arbeid ettersom fvk kun er åpent i perioder som 8-16/9-15 etc. så blir forsåvidt like greit å ta det utenom på en hverdag men vi får teste om parterapi er noe løsning, kanskje fvk kan brukes dersom parterapi viser seg nyttig!

 

[HCS]

Oi - det var lenge! Vi venta bare 2-3 uker, tror faktisk muligens det er samme fvk som deg. Men det er mange år siden da så kapasitet/folk som oppsøker går sikkert litt i bølger.
Enig i at det bre er å ringe fvk først som sist, så får man stilt seg opp i kø

Ja, for du bodde vel i kommunen jeg bor i tidligere, hvis jeg husker riktig? Jeg tipper også corona har gjort at det er større press på de fleste sånne tjenester. Null distraksjoner gjør jo at man blir litt mer bevisst kanskje?

 

[Peeves]

Familievernkontoret er et supert tilbud, jobber selv med sårbare i kommunen så kjenner til dem. Vår bit er vel heller at vi taper mer penger på å være vekke fra arbeid ettersom fvk kun er åpent i perioder som 8-16/9-15 etc. så blir forsåvidt like greit å ta det utenom på en hverdag men vi får teste om parterapi er noe løsning, kanskje fvk kan brukes dersom parterapi viser seg nyttig!

Samlivskurs er nok mulig å få ettermiddag/helg, men privat parterapi er nok like lurt!

Skjønner veldig godt at en så stram økonomi er en belastning. Kanskje spesielt for menn som ikke alltid er like åpne med venner om sånt? Lykke til uansett hva dere ender opp med!

 

[Veivalsa]

Ja, for du bodde vel i kommunen jeg bor i tidligere, hvis jeg husker riktig? Jeg tipper også corona har gjort at det er større press på de fleste sånne tjenester. Null distraksjoner gjør jo at man blir litt mer bevisst kanskje?

Ja, gjør det noen uker til før vi flytter Helt sikkert - er nok flere par som har oppsøkt fvk etter pandemien tror jeg. Vi var der høsten 2018 så det føles som et halvt liv siden men typisk tidspunkt da, etter sommerferien. Tror det hoper seg opp særlig etter jul og sommer.