ønsket om å få ei..

søvnlø

Betatt av forumet
.. lita prinsesse ble så stor, at jeg falt til tårer i går da vi var på ul nr 3 å fikk vite at det ble nok en gutt. Mannen min ble helt fra seg og forsto ingenting. Han viste at jeg håpet på ei pie, men han trudde nok ikke at jeg kom til å bli så skuffet. Og for å være helt ærlig, så trudde ikke jeg det heller. Jeg skrek i 3 timer etterpå :(

Nå er det mye bedre, og jeg trøster meg med at han er frisk, og alt er som det skal være. Har heldigvis vert så heldig at jeg fikk ei pie for 3,5 år siden, og hun vil nå ha 4 brødre som kommer til å passe godt på henne.

Er jeg alene med denne følelsen???

Bare så det er sagt så er jeg super glad for at babyen er frisk. Og vet det skal ha lite betydning om det er jente el gutt. Men jeg kan ikke noe for det, jeg hadde lyst på ei pie til.
Men jeg vet at jeg kommer til å elske babyen her like mye...
 
Kjære deg, ikke vær sint på deg selv. Det er helt naturlig å føle det slik. Det handler ikke om kjærligheten du kommer til å føle for den lille, og sier ikke noe om deg som mamma. Sånn reagerte du der og da, med håp og hormoner hånd i hånd. Min mann reagerte med hakeslipp da vår forrige var jente, ikke gutt som han håpet på. Jeg var så forbanna, gråt og nektet å snakke m han i timer etterpå. Men så venner man seg til det, og de små kryper inn i hjertene våre uansett kjønn. Gleden kommer tilbake. Klem:)
 
Hei kjære deg:) har vært også litt sånn som deg, alle rundt meg sier at jeg har gutt mage( alle sammen) men da vi var på UL sa de at det er kanskje en pike som er i magen, men det er ikke sikkert. Jeg følte meg litt sint og skuffet somtidlig for at jeg forberedt meg på at det er en gutt og det er det jeg ønsker meg. Men men... Vi kan ikke noe for det. Det viktigste at den er frisk:)
 
Kjære deg ;) Du skal ikke være sint.. Det er helt normalt og når man ønsker så sterkt så kan det bli sånn :(

Men du har jo en helt frisk babygutt som vokser og trives i magen din <3

Klem til deg <3
 
Du er ikke alene, jeg reagerte helt likt selv.. Ble litt flau å sjokkert over min egen reaksjon jeg også, håpet var stort om ei jente.. men jeg visste ikke at tårene skulle renne så dualig dersom d ble en gutt.. Mannen min ble også litt sjokket over reaksjonen min.. Men det bare kom, jeg klarte ikke kontrollere følelsene
 
Du er ikke alene, jeg reagerte helt likt selv.. Ble litt flau å sjokkert over min egen reaksjon jeg også, håpet var stort om ei jente.. men jeg visste ikke at tårene skulle renne så dualig dersom d ble en gutt.. Mannen min ble også litt sjokket over reaksjonen min.. Men det bare kom, jeg klarte ikke kontrollere følelsene

Ja ble ganske så paff selv av reaksjonen min, hadde virkelig ikke ventet at jeg skulle falle til tårer over det.... Men har nå slått meg til ro med tanken på at det er en nydelig liten prins som er på vei :) og er glad for det :) Og er super glad for at han er frisk og rask...
Var bare litt sjokk, da jeg var så skrå sikker på at dette ble ei lita pie, og at håpet var der for det...
Men det var så morsomt da jeg skulle fortelle gutten min på 6 og pia mi på 3,5... De hadde et ønske om ei lita søster og, så da jeg fortalte de at det ble en gutt trudde de først ikke på meg... "nei mamma, det er ei jente..." "nei det er nok en liten bror dere får" tilføyde jeg... Så sier dattra mi " men det går bra mamma, jeg skal sminke han jeg".... Trudde jeg skulle dø av latter...heheheheheheh
 
Back
Topp