Ehh, jeg stemte ja, men jeg mente ikke i BEGRAVELSEN, men i sånn minnestund, sånn som jeg er vant til.
Det ville jeg hatt, ikke for min egen del, men fordi jeg selv setter pris på å få ta en siste farvel slik med de jeg har mistet. Jeg slet på et vis en stund med å huske at morfar var død, fordi jeg ikke rakk hjem til å minnestuden. Jeg var i begravelsen, men ikke i minnestuden. De andre to besteforeldrene jeg har mistet, har jeg vært i minnestund til også, og det hjalp meg til å takle/fatte det som hadde skjedd. Selv om farfar så litt "fremmed" ut (Han hadde stort plaster på hodet, og veldig oppblåste fingre, rett og slett fordi han var forsøkt reddet fra en hjernebløsning, men ble liggende i koma i ei ukes tid, og det ble litt sånn. Men de stelte ham pent da likevel.)
Så, av hensyn til dem som måtte ønske å se meg for å ta det siste farvel, ville jeg hatt åpen kiste i minnestund. Men, ikke i selve begravelsen, minnestuden er for de nærmeste som har behov for det, når vi kommer til begravelsesdagen er det på tide å ha lukket igjen og ikke være på utstilling mer, synes jeg.
