å fortelle det til sine foreldre!

Tidabæibi sin mamma

Tidabæibi sin mamma

Elsker forumet
Jeg fortalte i dag til mine foreldre at jeg er gravid. Fikk meg et støkk i går da jeg jeg blødde, men fikk også et behov for å kunne snakke med mamma hvis noe skulle skje.

Foreldrene mine er skilte. Jeg har et godt forhold til begge to, men på forskjellige måter. Pappa har alltid vært en god venn, vi har reist sammen rundt omkring og gjort mye ilag.

Jeg og mamma har også mye sammen. Hun er alltid der når jeg trenger hjelp. Jeg er veldig glad i henne. Kunne ikke klart meg uten noen av dem. Men hun er ikke veldig fornøyd med mitt valg av partner. Hun har vært negativ til forholdet siden vi ble sammen. Hun mener han ikke er bra nok for meg.

Jeg fortalte det til mamma dag, hun ble ikke glad. Hun hadde håpet på en annen fremtid for meg. Hun sa at hun ikke ville prate om dette også la hun på.

Skjønner at hun kanskje trenger litt tid, men jeg ble litt lei meg.

[:(]
 
Stakkars bæibi. Skjønner godt at du er lei deg[:(] Mamman din trenger sikkert bare litt tid, bare vent å se alt ordner seg[:)]
 
Skjønner att dette er vanskeligt for deg.La moren din få litt tid på seg.Men ikke la det ødlegge for deg om hun ikke skulle godta dette.Etter erfaring har eg merker att foreldre har glemt alt den dagen de sitter med det vesle nurket i hendene.Håper det går bra

Klem
 
det er så lenge til. Det fine er jo å kunne sitte med sin mor og prate om hvordan det var da hun var gravid og få råd og tips. Det er ikke alt man kan si til mannen sin heller, eller som han vet svaret på ihvertfall. Man får vel ta tiden til hjelp. Jeg vet at hun har lyst på barnebarn. Hun er den siste av alle damene på jobb som ikke er bestemor. Hun ville vel bare at jeg skulle ha en annen mann først.

Nå kom min kjære hjem fra jobb, jeg fikk en kjempekos. Han er så glad og stolt at han sprekker snart.
 
Jeg er stor jente jeg [:)] 26 år gammel. Ferdig med hovedfag på uni, fast jobb og gift [:D].

Vi har ikke verdens største plass å bo på, to og halv rom. Har ikke den beste økonomien heller, men føler at vi har det som skal til. Masse kjærlighet og masse ro.

Mannen min lurte på om jeg hadde sagt fra til mamma og hva hun sier. Jeg har skånet ham litt for henne. Jeg vet ikke hva som er lurt jeg da...
 
Med litt tid så snur hun nok helt sikkert om. Tanken på å bestemor er nok større enn tanken på at du har valgt feil etc. Kanskje du ikke burde skåne mannen din når det gjelder din mor. Greit å ha han å støtte seg til og ikke minst få trøst.

Lykke til videre i svangerskapet. [:)]
 
jeg vil ikke at han skal føle seg uønsket, det var det jeg tenkte på. Han er så snill og passer alltid så godt på alle. Tror han ville blitt lei seg.

Vil heller ikke at han skal tenke noe vondt om mamma. Hun er i bunn verdens snilleste.
 
Da skjønner jeg at du ikke vil at han skal bli lei seg.
Uansett ikke la det ta fra deg gleden over det lille underet du bærer på. [:)]
 
Hei bæibi og frikka! for en forferdelig ting å gjøre! min mor reagerte med å være litt vantro, men glad i førsten også plutselig satt vi å snakket og hun lurte på om jeg ikke skulle ta abort, det kom jo til å bli tungt siden jeg var så ungog prøvde overtale meg om at det kanskje var det beste. Jeg avblåste hele samtalen der og da og sa at det kom ikke på tale. et par dager senere satt vordene bestemor å strikket babysokker foran peisen..
Det er ganske utrolig hva som forgår i hodene deres. er nok en form for sjokk eller noe, kalde føtter for at barna blir voksne og de selv blir besteforeldre eller noe sånn.. hvem vet!
Hun burde støttet uansett mener jeg, men det går nok over. når det er ikke er mulig å ta abort lengr må det jo gå opp for dem hva som er i ferd med å skje og det er rart om de gjør noe annet enn å glede seg over det...
Men stå på dere! gjør det som føles riktig og gled dere over det. det viktigste er å tenke på seg selv nå, alt annet ordner seg[:D]
 
uff så slitsomt! Håper at det ordner seg! Vi vil jo gjerne dele våre gleder med de vi er glade i. Det er så trist når de ikke godkjenner våre valg.

Mamma hadde ringt seks ganger på mobilen min nå. jeg hadde den på lydløs inne på soverommet til lading. Så ikke det. Hun trodde jeg ikke ville prate med henne. Vi har pratet sammen nå. Vi skal møtes på torsdag etter jobb. tror det skal gå bra. De prøver jo så godt de kan. Tenk når vi blir mammaer så bekymra vi kommer til å bli for de små nurkene våre. Ingenting er bra nok for dem [:D]

Nå ble jeg litt glad igjen!
 
hei...
Min mor sa bare til meg at hun var fortvilet over meg og bekymret for framtiden min..
Men slapp av ,bare hun får roet seg ned og tenkt over at hun faktisk skal bli bestemor
så forandrer hun nok mening skal du se:)
 
så deilig å høre at det er flere mammaer som friker litt ut...
 
Hun er utrulig glad i dag. men.. kansje det kom som et sjokk... men trur du må ta deg en tur til henne og fortelle at dette er ditt valg i livet.du som skal leve sammen med han og ikke henne. Lykke til. tvi tvi
 
-Jeg har ikke sagt et pip til mine foreldre. De blir ikke glade, det kommer til å bli masse bråk!! Det jeg ikke forstår er hvorfor det skal være sånn..... Jeg er over 35 år,jeg har hatt samme mann i 15 år,vi har en sønn på 12, og det eneste mine foreldre sier til meg er at jeg har ødelagt livet mitt. Ja ja, det har i allefall vært et helt fantastisk liv til nå , Det er leit at lille nurket ikke får besteforeldre , men det blir vel folk av nurk alikevel?
Det jeg egentlig prøver å si er ,lukk ørene for negative komentarer. Det blir bra bare baby blir født.(nesten bestandig). LYKKE TIL ALLE KOMMENDE MAMMAER:[:D][:D][:D]
 
Huff, jeg kjenner jeg blir sint jeg, på dine vegne. Synes moren din opptrer ganske egoistisk. Når vi er voksne, får jammen foreldre akseptere at vi tar andre valg enn de ville ha gjort. Vi er jo ulike mennesker alle sammen. Synes hun skulle sette seg selv til side, hun må gjerne mene og synes hva hun vil, men hun trenger ikke å frata deg gleden.

Når det er sagt, så spørs det om hun bare reagerer i "sjokk". Det er nok gode sjanser for at hun "snur" når hun har fått tenkt seg om. Prøv å hev deg over det og kos deg med mannen din med den voksende magen!
 
Noen mødre altså. Ikke la det gå innpå deg,vær fornøyd over faren din du[:D] Han virker ut som en posetiv og grei person som støtter deg. Ikke fortell noe om barnet til moren din,så kan hun bare ha det så godt!!![:@]
 
Mamma ble nok heller ikkje særli begeistra nei.. Hadde grua mæ leeenge te å si d før æ tok mot te mæ no i helga, å d første ho klare å prestere å spørre om e om æ virkeli e sikker på kæm som e faren!!! Selvfølgeli e æ d, sa æ, å fortalte videre ting som skjedde å ka æ tenkte og følte, mens ho bare sto å holdt på dørtrykkeren, akkuat som ho bare venta på å få slippe unna... Kom ikkje et einaste støttanes ord som at "d her kommer te å gå bra", "ska være der for dæ", bare at "du e no voksen, du ser no sjøl" og "no kan du i allefall bare glemme en videre utdannelse"..
Dagen etterpå klare ho å sende mæ en sms om æ e 10% prosent sikker på kæm som e faren!! Æ blei så opprørt å skuffa over ho at d va så vidt å klarte å være på jobb... Sjefen så at d va nåkka galt, men æ blei på gråten bare me å tenke på d, så orka ikkje å snakke om d, da ville æ i allefall knekt sammen...
Nei æ får bare gi ho litt tid å håpe at d går over å at ho en dag kan glede sæ litt te tross for situasjonen min....
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp