Mavik
Flørter med forumet
Hei 
Jeg tenker å skrive dagbok kan være et fint sted for meg å få delt alle mine tanker og følelser. Det er ikke rent få tanker og føleleser jeg har, og jeg har ikke så mange å dele de med. Føler meg fort til bry og livet mitt har generelt vært vanskelig opp gjennom årene.
Jeg og samboeren min har en datter sammen. Hun blir 4 år. I november i fjor startet vi å prøve på søsken. Med første jenta vår klaffet det på 3 pp. Det siste året har vært turbulent for meg. Jeg mistet moren min brått og stod plutselig uten foreldre. Faren min døde for noen år siden. Jeg føler meg på mange måter litt lost i livet og føler sterkt på at min egen familie er den jeg må fokusere på nå. Lang historie kort: jeg har hatt veldig mye ansvar for søsknene mine og moren min de siste 10 årene, og jeg har aldri hatt tid til eller fokusert på mitt eget ve og vell. Jeg ble voksen for fort, dessverre.
Jeg har hatt en spontanabort tidligere i år og går gjennom en MA nå. Har lyst til å komme i gang med prøvingen igjen snarlig. Har vært gravid 4 ganger, som har resultert i 1 barn, 2 SA og 1 MA. Sykehuset skal sette meg opp på utredning, men jeg har sjekket eggstokker, tatt blodprøver tidligere i år hos privat gynekolog som ikke viste noe galt. Fikk klomifen av gynekolog som støttemedisin og ble gravid etter dette, men dessverre mistet jeg i MA nå. Jeg har fortsatt to pakker med klomifen hjemme som jeg kan bruke når jeg har fått en stabil syklus igjen etter MA.
Ønsker så sårt et søsken til jenta mi og kjenner på en enorm skuffelse over at jeg ikke startet prøvingen tidligere. Prøver og ikke klandre meg selv, jeg var ikke klar for å starte prøvingen før i fjor. Fikk alvorlig fødselsdepresjon etter jeg fikk datteren min og har vært nødt til å jobbe iherdig med å holde hodet over vann etter dette.
Så, nå må jeg starte litt på nytt igjen etter jeg er ferdig med blødningen etter MA. Jeg vil for første gang i livet mitt ha et fokus på meg selv, spise det som er bra for meg, prioritere å gå turer for meg selv og tenke at jeg skal være mitt beste jeg når nr 2 kommer. Det er veldig rart og skummelt, alle andre i hele verden har kommet før meg… Nå er det på tide å gjøre noe med det og jeg håper dagboken kan hjelpe meg med det
Jeg tenker å skrive dagbok kan være et fint sted for meg å få delt alle mine tanker og følelser. Det er ikke rent få tanker og føleleser jeg har, og jeg har ikke så mange å dele de med. Føler meg fort til bry og livet mitt har generelt vært vanskelig opp gjennom årene.
Jeg og samboeren min har en datter sammen. Hun blir 4 år. I november i fjor startet vi å prøve på søsken. Med første jenta vår klaffet det på 3 pp. Det siste året har vært turbulent for meg. Jeg mistet moren min brått og stod plutselig uten foreldre. Faren min døde for noen år siden. Jeg føler meg på mange måter litt lost i livet og føler sterkt på at min egen familie er den jeg må fokusere på nå. Lang historie kort: jeg har hatt veldig mye ansvar for søsknene mine og moren min de siste 10 årene, og jeg har aldri hatt tid til eller fokusert på mitt eget ve og vell. Jeg ble voksen for fort, dessverre.
Jeg har hatt en spontanabort tidligere i år og går gjennom en MA nå. Har lyst til å komme i gang med prøvingen igjen snarlig. Har vært gravid 4 ganger, som har resultert i 1 barn, 2 SA og 1 MA. Sykehuset skal sette meg opp på utredning, men jeg har sjekket eggstokker, tatt blodprøver tidligere i år hos privat gynekolog som ikke viste noe galt. Fikk klomifen av gynekolog som støttemedisin og ble gravid etter dette, men dessverre mistet jeg i MA nå. Jeg har fortsatt to pakker med klomifen hjemme som jeg kan bruke når jeg har fått en stabil syklus igjen etter MA.
Ønsker så sårt et søsken til jenta mi og kjenner på en enorm skuffelse over at jeg ikke startet prøvingen tidligere. Prøver og ikke klandre meg selv, jeg var ikke klar for å starte prøvingen før i fjor. Fikk alvorlig fødselsdepresjon etter jeg fikk datteren min og har vært nødt til å jobbe iherdig med å holde hodet over vann etter dette.
Så, nå må jeg starte litt på nytt igjen etter jeg er ferdig med blødningen etter MA. Jeg vil for første gang i livet mitt ha et fokus på meg selv, spise det som er bra for meg, prioritere å gå turer for meg selv og tenke at jeg skal være mitt beste jeg når nr 2 kommer. Det er veldig rart og skummelt, alle andre i hele verden har kommet før meg… Nå er det på tide å gjøre noe med det og jeg håper dagboken kan hjelpe meg med det