Ø
ønskerosa
Guest
Jeg er snart 25 år og helt siden jeg var 20 har jeg ønsket og lengtet etter et barn. Da jeg var 21 hadde jeg en sa. Dette gjorde at lengselen ble enda større. Nå har jeg endelig funnet mannen i mitt liv, som ønsker seg barn og et liv sammen med meg. Jeg er utrolig lykkelig med ham, og vi har planlagt å begynne å prøve etter at vi har fått flyttet til en større leilighet og etter at vi har giftet oss. Dette vil være et halvt år til. Men jeg opplever at nå som barn er i planen, så føler jeg et enda sterkere savn. Det kan liksom ikke komme fort nok! Jeg merker også at siden jeg møtte min samboer så har jeg hatt helt ekstremt sterke eggløsningssymptomer, det står nesten skrevet i panna mi med blokkbokstaver! Lett feber, førhøyet luktesans, midtsmerter, særlig i den siden hvor jeg har eggløsning, og en helt ekstrem sexlyst! Det hele er til å bli gal av, og hver måned jeg ikke er gravid så føles det som om kroppen min "straffer" meg ved intense menssmerter og blødninger. Alltid regelmessig omtrent på klokkeslaget. Jeg tror det er mye psykologisk, fordi vi ikke bruker noen form for prevensjon, annet enn at vi vanligvis venter til jeg er mellom eggløsning og mens med å ha sex. Men denne gangen gjorde vi det bare 2 dager før jeg fikk eggløsningssymptomer og nå venter jeg på mensen, men føler meg så rar. Selv om vi har planlagt å begynne å prøve først om 6 mnd. så føler jeg meg så hjelpeløs, for den biologiske klokka mi, den går ikke lenger an å sette på "snooze" for å si det sånn. Er det noen andre som kanskje er i samme situasjon, eller har erfart at kroppen liksom ikke kan bli gravid fort nok?
men anbefaler deg å prøve å nyte det fantastiske forholdet du er i og kose deg med det. Så er sjansen stor for at ting skjer når de skal. 
