Jeg synes det er fryktelig fascinerende med de som velger det bort eller som beskriver at smertene var overkommelige.
Jeg har vært gjennom flere operasjon, skader og brudd i mitt liv, men kan med hånden på hjertet si at hver ri var 1000 ganger vondere. Det var som mange kniver som vridde seg rundt inni magen min. Jeg visste IKKE hva smerte var før fødselen. Hadde i tillegg en lang fødsel. Ble helt utslitt og grudde meg sinnsykt til hver eneste ri, fordi det var så ubeskrivelig vondt. Epiduralen ble satt feil, så jeg fikk midlertidige lammelser i det ene beinet, men ingen smertelindring.
Jeg vil likevel prøve epidural igjen, fordi jeg synes smertene er så uutholdelige at jeg gjør hva jeg kan for å slippe.
At barnet kommer ut gjør ikke noe vondt i forhold til riene. Jeg smilte og gråt av glede fordi riene var borte. Måtte også sy noen sting. Gjorde meg ingenting. På slutten av fødselen tryglet jeg dem om å få ut babyen med keisersnitt uten bedøvelse, fordi alt annet enn rier virket bare befriende. Men hun kom ut til slutt.
Kjenner at jeg ikke gleder meg til å føde igjen...