HahahaJeg begynte å skrive en, endte opp med å skrive om alle de psykiske belastningene i svangerskapet xD klarte ikke da å sende den
samme her. Ble plutselig mye mer personlig, og ikke så stor fokus på selve fødselen, men mer om svangerskapet 
Eliz92
Forumet er livet
Februarlykke 2015
Marsmellows-15
Januar 2017
Februarhjertene2017
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Ja ble for personlig. Kan beskrive min fødsel med 1 ord: fort. Så skjedde ikke så mye å fortelle om xDHahaha
Tina1993
Andre møte med forumet
Det startet da jeg dro på overtidskontroll mandag 23.03. Var da 40+3. Hun målte blodtrykk og sjekka urinen min og så at jeg hadde fått svangerskapsforgiftning. Har gjennom hele svangerskapet vært i grenseland, men nå var det slått ut. Hun sendte meg direkte ned på Ahus der vi sjekka babyen og planla hva vi skulle gjøre.
Igangsettelse ble bestemt så da startet vi like gjerne med det samme. Stripping og ballongkateter ble brukt. Jeg fikk beskjed om å dra hjem og ringe når ballongen spratt ut. Den skulle hjelpe til med modningen, siden jeg ikke hadde noe tegn på at hun ville ut. Etter fire timer spratt den ut, men de ba meg komme i morgen når jeg skulle legges inn.
Tirsdag sto vi opp kjempespente. Vi reiste ned til Ahus og visste at vi ikke skulle dra hjem uten jenta vår. Jeg startet med engang på piller som forhåpentligvis skulle få fortgang i riene. Pillene kunne man ta hver 4 time og 8 til sammen. Etter pille nr. 2 ville pappaen dra en tur til kompisene mens han enda hadde tid. Ti minutter etter han gikk ut døra slo jeg på tråden. Vannet og slimproppen gikk. Han måtte nok bare se å vende nesen til sykehuset igjen. Riene starta og jeg ble ganske raskt flyttet over til føden. Der startet jeg med å få lystgass.
Åpningsfasen min var veldig lang og riene lite effektive. Vonde men gjorde ikke det de skulle. Jeg lå timesvis med kraftige rier uten å få noe åpning. Til slutt var jeg så sliten at jeg sovnet mellom riene (1 minutt mellom hver rie). Da bestemte jeg meg for å få epidural. Den virket så bra at jeg sovnet. Sov i 3 timer før jordmor vekte meg og måtte undersøke meg. Deretter reiste jeg meg opp og rulla litt på hoftene for å la tyngdekraften gjøre sitt underverk. Etter en time kjente jeg at riene tok seg opp. Bæsjefølelsen kom og jordmor gjorde seg klar. Plutselig var jeg i full åpning og pappaen ble vekket. Endelig tenkte jeg! Pappaen var så spent at han klarte å sette all sin vekt oppå stolen han klarte å igjen sette oppå tåa si. Der lå jeg med full åpning og kraftige rier samtidig som jeg titter på jordmora som sa sitter å plastrer mannen min.
To timer fra bæsjefølelsen kom til hun var ute tok det. Det var da over 12 timer siden vannet gikk og riene starta.
Hun bestemte seg for å ta en piruett inni skjeden min og dermed hadde navelstregen dobbelt rundt halsen. Hode hennes satt seg også fast mellom to presserier. Det gikk bra, men det tok litt tid for henne å hente seg inn. Hørte ingen gråt og ble straks nervøs. Jordmor og barnelege måtte visst klype henne for å få henne til å vræle. Tre skrik hadde hun før hun sovnet på mammas bryst. 25.03.15 kl. 05:58 fikk vi endelig møte lille Aela på 4265g og 52cm.
(Lang historie, men også en lang fødsel)
Igangsettelse ble bestemt så da startet vi like gjerne med det samme. Stripping og ballongkateter ble brukt. Jeg fikk beskjed om å dra hjem og ringe når ballongen spratt ut. Den skulle hjelpe til med modningen, siden jeg ikke hadde noe tegn på at hun ville ut. Etter fire timer spratt den ut, men de ba meg komme i morgen når jeg skulle legges inn.
Tirsdag sto vi opp kjempespente. Vi reiste ned til Ahus og visste at vi ikke skulle dra hjem uten jenta vår. Jeg startet med engang på piller som forhåpentligvis skulle få fortgang i riene. Pillene kunne man ta hver 4 time og 8 til sammen. Etter pille nr. 2 ville pappaen dra en tur til kompisene mens han enda hadde tid. Ti minutter etter han gikk ut døra slo jeg på tråden. Vannet og slimproppen gikk. Han måtte nok bare se å vende nesen til sykehuset igjen. Riene starta og jeg ble ganske raskt flyttet over til føden. Der startet jeg med å få lystgass.
Åpningsfasen min var veldig lang og riene lite effektive. Vonde men gjorde ikke det de skulle. Jeg lå timesvis med kraftige rier uten å få noe åpning. Til slutt var jeg så sliten at jeg sovnet mellom riene (1 minutt mellom hver rie). Da bestemte jeg meg for å få epidural. Den virket så bra at jeg sovnet. Sov i 3 timer før jordmor vekte meg og måtte undersøke meg. Deretter reiste jeg meg opp og rulla litt på hoftene for å la tyngdekraften gjøre sitt underverk. Etter en time kjente jeg at riene tok seg opp. Bæsjefølelsen kom og jordmor gjorde seg klar. Plutselig var jeg i full åpning og pappaen ble vekket. Endelig tenkte jeg! Pappaen var så spent at han klarte å sette all sin vekt oppå stolen han klarte å igjen sette oppå tåa si. Der lå jeg med full åpning og kraftige rier samtidig som jeg titter på jordmora som sa sitter å plastrer mannen min.
To timer fra bæsjefølelsen kom til hun var ute tok det. Det var da over 12 timer siden vannet gikk og riene starta.
Hun bestemte seg for å ta en piruett inni skjeden min og dermed hadde navelstregen dobbelt rundt halsen. Hode hennes satt seg også fast mellom to presserier. Det gikk bra, men det tok litt tid for henne å hente seg inn. Hørte ingen gråt og ble straks nervøs. Jordmor og barnelege måtte visst klype henne for å få henne til å vræle. Tre skrik hadde hun før hun sovnet på mammas bryst. 25.03.15 kl. 05:58 fikk vi endelig møte lille Aela på 4265g og 52cm.
(Lang historie, men også en lang fødsel)