Forstår så godt at det kan føles motløst, og kjenner meg veldig igjen i det at det er tungt å se på at det går så lett for "alle" andre. Folk blir gravide ved uhell, eller de kan planlegge det. Kjenner to søstre som planla det sammen, fikk barn med 3 dagers mellomrom. I min verden fungerer det ikke sånn, i min verden fungerer ingenting, men jeg har også ei jente som blir 4 i år, første og eneste barnet vårt, og sannsynligvis blir hun den eneste, for i år blir jeg 44 år.
Du er ung, så hvis jeg var deg, ville jeg fått en sjekk på stoda. Om du har nok og fine verdier når det kommer til amh, fsh og alt man trenger. For noen tar det naturlig bare lenger tid, og selv om man da kan føle seg mislykket, at kroppen feiler (jeg har vært der), trenger det ikke å være noe galt. Vi hører gjerne om alle de som lykkes, fordi det påvirker oss i større grad enn alt det andre. Er du omkring 25 år og det tar over et år å bli gravid, mener jeg at dere har rett på hjelp?
Når alt det er sagt vil jeg sende deg en stor klem. Selv om vi har ulike opplevelser, mangler vi begge det barnet vi har prøvd å få, og jeg forstår fortvilelsen din