Ønsker barn nr 3

B

Bkno2017172

Første møte med forumet
Hei, vi er inne på tanken der vi skal prøve på barn nr 3. jeg går pr nå på p.stav, men den skal jeg ta ut i juni.
tidligere så har vi 2 barn og 3 svangerskap, der det 3 svangerskapet måtte avbrytes etter at fosteret ikke var levedyktig. Det ble tatt abort i uke 22.

Det jeg tenker ofte på nå er :
Tok det lang tid før dere ble gravid etter fjerning av p.stav?

Hvordan vill kroppen reagere på fødsel nr 4, graviditet nr 4, hvordan blir det ?

hvordan har andres kropp reagert dersom noen har en tilsvarende historie?

Er det riktig og få nr 3 når vi har 1 barn som trenger mye oppfølging pga ADHD?

føler jeg savner noe i livet, føler selv at barn nr 3 ikke er feil og få, men er så usikker og egentlig redd på hvordan kroppen klarer det og hvordan blir fødsel nr 3? de andre fødslene har gått fort, alle under 7 timer.

Hva er andre avgjørelser for å få nr 3? andre som har lik historie som min ? ❤️
Hilsen
Usikker mor som ønsker barn nr 3.
 
Ikke lik historie men har du lyst på en til så gå for det, vi har tre og det er en håndfull inni mellom men de er skjønne og samspill i mellom barna er fantastisk:)
 
Ikke helt lik historie,
Men for et år siden hadde jeg litt de samme tankene som deg, jeg har 2 barn fra før og var usikker på om jeg skulle ha en 3. men jeg satt med følelsen av at familien ikke var ferdig før vi fikk nummer 3. Vi har ett barn som ble født med hjertefeil og har diagnosen Selektiv Mutisme (hvilket har sine utfordringer som krever litt av oss foreldre).
Etter mye tanker rundt dette kom jeg fram til at barna mine kun vil få det bra av et søsken til, og jeg er nå gravid med nummer 3 med termin 30. juli. Begge barna gleder seg veldig! Så for oss føles det som riktig valg så langt. :happy:
 
Har ikke helt lik historie som deg, men kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Prøver også på nr 3 her.

Med nr. 2 så tok jeg ut pstaven i mai, og ble gravid i slutten av juni (uolanlagt) altså ingen eggløsningstester eller noe.

Har og en liten en på 3 år som krever mye, har ikke fått påvist ADHD enda, men det ligger i nær familie så det går nok mot det til slutt. Han sliter med både språk, ekstremt aktivitetsnivå og ellers veldig ukonsentrert etter kort tid. Og ett temperament uten like. Men det jeg ser er at hvis vi passer barn som er yngre, eller er sammen med babyer så blir han «stor gutt» og skal passe på. Det har hjulpet meg i avgjørelsen om en til, for egentlig så ser jeg ikke hvordan jeg skal ha noe tid eller overskudd til en baby når han har det tempoet og aktivitetsnivået han har.

Jeg har også hatt raske fødsler tidligere, og har en uro og redsel for at det skal gå veldig fort neste gang også, men sist fikk jeg komme inn en uke før og bli igangsatt pga. min redsel.

Lytt til kroppen og tenk hva som er rett for dere uansett. Man angrer aldri på de barna man får:)
 
Jeg ønsket plutselig nr 3 etter en falsk positiv test. Etter at testen ble positiv var jeg glad og klar for nr 3. men uken etter viste det seg at det kanskje bare var kjemisk?
Jeg ble skuffet og følte det manglet et barn. Ønsket meg nr 3 mer enn alt. Men i mitt tilfelle innså vi at jeg var egoistisk. Våre to barn har allerede lange dager i Bhg/skolen/sfo. Vi strekker ikke alltid til. Så ønske om nr.3 er lagt vekk. Men innimellom savner jeg fortatt et barn til
 
Back
Topp