Ønsker å jobbe, men jeg er sliten.

En tråd i 'Generelt' startet av Høysensitiv, 18 Sep 2016.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
Tags: Add Tags
  1. Høysensitiv Guest

    Jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort...

    Jeg er en sånn type person som har en del arr på sjelen. Jeg ble mobbet som barn, min far aksepterte meg aldri helt, iallfall ikke utseendemessing (jeg har alltid hatt noen kilo for mye, men absolutt ikke noe skadelig i oppveksten). Jeg hadde enormt lav selvtillit i ungdomsårene, utviklet spiseforstyrrelser når jeg var ca 18 år, og de ble ikke bedre når det jeg trodde var min store kjærlighet var utro og forlot meg når jeg var 21..

    Så... Flere år senere, jeg er nå 31 år. Jeg er gift, har et nydelig barn, en søt hund og alt er på stell. Nesten alt iallefall...

    Jeg sliter enda med selvtilliten. Jeg har dager som er så mørke at jeg kun tenker tilbake på fortiden. Jeg sliter enda med spiseforstyrrelser, selv etter masse god behandling.
    Jeg har oppdaget at jeg er høysensitiv. Dette kombinert med dårlig selvtillit gjør at jeg ikke føler at jeg strekker til, og iallfall ikke i arbeidslivet. Jeg har for det meste jobbet i barnehage hele min karrière tid, og kjenner nå at det tynger på å ha en slik jobb. Jeg elsker å være blant barn, men hverdagens stress, mas og kaos blir for mye for hodet mitt. Jeg klarer ikke å si dette høyt til folk, i frykt for at de skal tro at jeg ikke liker barn...

    Så jeg tenker på om jeg burde omskolert meg eller tatt noe videre utdanning. Jeg aner ikke hva dette skulle ha vert! Min første tanke er at jeg burde ha begynt å sy klær på bestilling, men jeg tror ikke jeg kunne ha levd av dette. Ikke er jeg god nok på symaskinen til å kunne gjøre noe slikt heller.. Men iallefall en jobb hvor jeg jobber litt på egenhånd.

    Er det noen som har noen tips? Jeg har veldig lyst til å bidra til samfunnet, være en som står på og gjør jobben sin. Men jeg kjenner at det blir tyngre og tyngre. Og jeg føler meg bare mer og mer ubrukelig :(
     
  2. Meg1 Guest

    Hei.
    Siden du jobber i barnehage, hva med å videreutdanne deg til å bli styrer? Du kan fremdeles jobbe i barnehage hvor du tydeligvis trives, du bare har ikke alt "kaoset" med barna rundt deg.
    Det er så klart en utfordrende jobb å være styrer, men da er du ikke oppi så mange andre personer hele tiden.
     
  3. Høysensitiv Guest

    Jeg har ikke tenkt på det som en mulighet. Men jeg tror ikke at jeg kunne ha klart det, med tanke på selvtilliten min. Jeg stoler nok ikke nok på meg selv, men takk for innspillet!
     
  4. 87'modell Forumet er livet

    Har du fått behandling for selvtilliten og selvbildet ditt da?
    Og for mulig PTSD som følge av barndommen?

    Det er ingen som kommer til å tenke at du ikke liker barn selv om du blir sliten av å jobbe i bhg.
    Det er jo en veldig krevende jobb, og når man sliter litt inni seg, er stress, mas og bråk ekstra slitsomt, og det blir jo fort mye av det i bhg.

    Hva har du av utdannelse fra før av?
    Hva liker du å drive med på fritiden?
     
  5. Høysensitiv Guest

    Ja, jeg har gått til psykolog for tankene og spiseforstyrrelsen og til ernæringsfysiolog for videre oppfølging med maten. Jeg syns jeg har fått veldig god behandling. Men vet ikke helt om jeg burde hatt noe mer, eller om jeg må "leve med det".
    Jeg har prøvd å søke litt oppi dette med PSTD, men jeg tror ikke jeg har det. Jeg tror jeg har for "milde" symptomer.

    Takk for gode ord :*
    Jeg har utdannelse innen barn. Jeg vet ikke helt hva jeg liker lenger. Jeg har alltid vert glad i ulike hobby aktiviteter som strikking og sying, men jeg føler jeg har mistet meg selv litt på veien. Klarer ikke å slappe av.
     
  6. Husfrue Glad i forumet Marsboerne2017 Julibarna 2019

    Hva med å jobbe med litt eldre barn? Evt. barn med spesielle behov? Da er det ofte 1:1 undervisning.

    Å ta høyere utdanning kan med fordel gi bedre selvtillit også :)

    Anbefaler iallfall å holde på jobben mtp. selvtilliten, ellers er det stort behov for frivillig arbeid! :)
     
  7. Romle Gift med forumet Junibarna 2015 VIP

    Skjønner litt hvor du vil hen. Å jobbe i barnehage som høysensitiv kan kanskje bli litt mye. Du trenger kanskje tid til å jobbe inne i deg selv, uten andre å ta hensyn til (sånn har i alle fall jeg det). I perioder i livet får man kanskje ikke nok tid alene til å hente seg inn, hverken hjemme eller på jobb, og så blir man helt utslitt. Hvis du i tillegg har en del ting som sliter på fra fortiden kan jeg forstå at du blir overveldet.

    Hva du skal framover er sannelig ikke godt å si, det må du kjenne litt på. Jeg har tatt sjansen på å bli lærer, og syns foreløpig det går fint, men jeg har maks fire timer undervisning på en dag. Resten av tiden er planleggingstid, retting eller praktiske ting som må ordnes. Hadde det kunne vært noe, tror du? Har du mulighet til å omskolere deg? Studere litt? Det kan jo også være en kjærkommen "pause" (hardt å studere, men noe helt annet enn å være på jobb).

    Uansett hva du velger å gjøre, så lykke til! Husk at du skal ha det greit resten av livet, ikke noe særlig å slite seg helt ut så tidlig. :)
     

Del denne siden