Ønskebarnet

Mose

Glad i forumet
Etter å ha gått noen runder med meg selv, lest andres innlegg og dagbøker her inne, tenker jeg at jeg skal gi det et forsøk. Tørr ikke juble ennå, men er 11+5 i skrivende stund, og krysser alt som krysses kan for at dette skal gå bra.

Kanskje prøve å presentere meg selv litt. Jeg er 32 år og samboer 34. Vi har vært sammen i tre år og ingen av oss Har barn fra tidligere. Dog har vi ett firebeinet barn, en sønn, på snart 5 år, men vi ønsker nå å utvide familien videre. Vi er begge i fast jobb, eier halvparten av en tomannsbolig men er på utkikk etter enebolig. Vi bor i Finnmark (ja, det er sykt langt nord). Han er her i fra mens jeg er fra Østlandet. To stasjonsvogner Og en scooter (det er vist obligatorisk når man bor her å ha scooter). Hehe.

Veien hit har ikke vært problemfri. Selv hadde jeg en SA i 2008. Ingen graviditet siden da. Har pcos, noes om skaper utfordringer. Jeg fortalte det til samboer når jeg følte jeg var klar for det og han var da giret på ivf. Vi reiseregning del sørover pga min familie og vi fikk time ved en privatklinikk i Oslo høsten 2016. Vi trodde dette kun var en time for informasjon etc. Vi hadde ikke bestemt oss for å begynne å prøve riktig ennå men når vi gikk ut fra timen var Det oppstart uken etter. Skrekkblandet fryd. Sprøyter, hormoner, piller m.m. En ny skummel hverdag. Forsøket resulterte i ekstrem overstimulering og de tok ut en haug av egg men kunne ikke sette tilbake pga risiko. Ut av alle eggene var det ett som kunne fryses. I desember 2016 var det tid for oppstigning og tilbakesetting. Det gikk bra med opptining men spiren festet seg ikke. Det var hæl jævelig og følelsene ble nok veldig forsterket på grunn av østrogenplaster og hormoner i max ubalanse. Men nytt forsøk på nyåret 2017 resulterte i ett vellykket forsøk. Masse egg (21 eller 22) ble hentet ut men kun ett overlevde til blastocyst og ble tilbakeført. Akupunktur før og etter innsett samt festeakupunktur to ganger resulterte i at en liten spire festet seg. Jeg tørr ikke juble ennå. Er straks 12 uker på vei, men er livredd for at det skal gå galt.

Dette er et stort skritt for meg å ta, det å snakke om dette og ikke minst å gjøre Det virkelig. Har distansert meg fra dette men prøver å tørre å tro på at det skal gå bra. Selv to x tul samt ett ul hos jordmor hvor jeg både har Sett hjerte slå og masse bevegelse gjør ikke at jeg klarer å tro på det.

Ble en lang avhandling men er det ikke det dagbøker noen ganger brukes til!? [emoji5]️
 
Håper du snart klarer å slappe litt mer av og nyte at det er sant [emoji173]
 
Håper du snart klarer å slappe litt mer av og nyte at det er sant [emoji173]
Ja det håper jeg også. Både jordmor, privatpraktiserende Gyn og klinikken mente man kunne pustet lettet ut og tro på det, Meeeeeen. Gleder meg til å kunne kjenne en glede med dette. For akkurat nå er det mer bekymring, stress og redsel.
 
I dag er en milepæl nådd. Begynner på uke 12. Nedtelling til uken er ferdig. Risikoen synker og synker. Heldigvis [emoji5]️

Samtidig som uke 12 starter, starter jeg på nedtrapping av cyclogest. Det føles veldig skummelt ut. Vet jo at morkaken skal ha overtatt produksjonen, Meeeeeen [emoji23]
 
MAT. Hæregud det er godt med mat. Skjønner ikke at det går Ann å spise så mye. Føler Jeg aldri blir mett. Spiser og spiser og spiser. Hele tiden. Det kan da umulig være Sunt. Føler meg helt utsultet. Har vært sånn omtrent siden innsett av blastocysten. Spiser sikkert dobbelt så mye som Samboer, hvis ikke mer enn det å. Ikke har jeg kastet opp ellet noe slikt så har spist jevnt over alt for mye [emoji23]

Er det andre som opplever en utrolig hunger etter mat?
 
En tur til legen i dag. Oppfølging av sykemelding. Endelig skal man tilbake 20% fra neste uke av. Det blir spennende [emoji5]️ og Som seg hør og bør etter påskeferie er det en tradisjon jeg har, vært år, og det er penicillin kur, saltvannsprey, kleenex og nesespray. Oppstart i dag. Etter noen runder med å fremlegge bekymring til legen for bruk av penicillin beroliget hun meg med at denne typen kunne trygt brukes av gravide [emoji106] håper bihulene blir bedre, feberen går over og at dottene i ørene forsvinner.
 
I går kveld bestilte jeg en angel sound. Gleder meg til den kommer i posten. Har kun sett hjertet slå ved tre x ul men aldri hørt hjertet [emoji813]
 
Vært å hilst på et lite nurk som ble født mandag før påske. Hælandussen for ei hærlig litta tulle [emoji173]️ såååååå vanskelig å ille fortelle om graviditeten. Men kjenner jeg gruer meg litt. De er så små. Kan jo gå i stykker [emoji33] Hæsjtægg bekymretførstegangsgravid
 
Da har jeg fått innkalling til sykehuset. Regner meg det er tul innkalling men står ikke noe på brevet. Men uansett, timen er når jeg er nøyaktig 18 uker på vei. Gleder meg og Gruer meg. Vet ikke om samboeren blir med da det kun er jeg som Får dekket flybillett. Eller kanskje vi tar enn langhelg i Tromsø hvis vi får noen til å passe bikkja [emoji5]️ 7 timer i bil en vei kjører jeg gledelig for å komme til en plass som har indisk restaurant og utvalg av gravidklær [emoji23]
 
Mente selvfølgelig oul. Skrevet tul så mange ganger at det går på automatikk [emoji23]
 
66789ffd0aefcd6813bdb9a1782960be.jpg
måtte kjøleskapet aldri gå tom for apelsiner. Mmmm...
 
Blødning og smerter på venstre side i magen og under ribbeina.huff.redd for at det er en sa. Fått time hos jordmor om en time. [emoji22]
 
Blødning og smerter på venstre side i magen og under ribbeina.huff.redd for at det er en sa. Fått time hos jordmor om en time. [emoji22]
Nei, uff så ekkelt å høre. Håper virkelig det er uskyldig..
 
Tusen takk [emoji173]️ det gikk heldigvis bra [emoji106] [emoji3] fikk ul hos jordmor og der banket hjertet og lille danset som bare det i magen [emoji173]️ hæregud det var godt å få det avklart så man slapp å være redd hele helgen.
 
Vært å hilst på et lite nurk som ble født mandag før påske. Hælandussen for ei hærlig litta tulle [emoji173]️ såååååå vanskelig å ille fortelle om graviditeten. Men kjenner jeg gruer meg litt. De er så små. Kan jo gå i stykker [emoji33] Hæsjtægg bekymretførstegangsgravid
Husker den. Det tar ikke lang tid før du blir vant til din [emoji1] Desduten tåler de jo å bli født, så de tåller litt, da [emoji6]
Mente selvfølgelig oul. Skrevet tul så mange ganger at det går på automatikk [emoji23]
Ja, de kaller det ikke oul, men rutineundersøkelse? Tror det var det det sto mitt brev [emoji23]
 
Husker den. Det tar ikke lang tid før du blir vant til din [emoji1] Desduten tåler de jo å bli født, så de tåller litt, da [emoji6]

Ja, de kaller det ikke oul, men rutineundersøkelse? Tror det var det det sto mitt brev [emoji23]
Ja de tåler jo forsåvidt ganske mye egentlig. Er bare ikke vant til barn i det hele tatt. [emoji23] har en bratt læringskurve forann meg [emoji23]

I brevet jeg fikk sto det ingen ting om noe. Kun innkalling til time og 4 sider med rettigheter. Det sto ikke hvordan time, ikke om det er samtale, undersøkelse, eller ultralyd. Men antar at det er ultralyd siden det er uke 18. Prøvde å ringe poliklinikk fødestue i en halv time på fredag for å spørre, men aldri noen som tok telefonen.
 
Oi Oi Oi. Vi bestemte oss tidligere i uken for å si det til hans foreldre i dag. Vi tok på oss turklær, tok bikkja med og gikk hjem til dem i et nydelig solvær. De bydde oss etterhvert på middag og tiden gikk. Men klarte vi å fortelle det? NEI [emoji23] [emoji23] [emoji23] [emoji23] hvordan sier man det? Hei jeg er gravid? Når passer det å si det i en samtale? Huff [emoji23] snakk om å utsette og utsette. De ser det vel ordentlig om noen uker [emoji23]
 
Back
Topp