Kulefisken
Flørter med forumet
Hei! 
Jeg har to barn. De er åtte og 10 år, og jeg har i mange år tenkt at jeg var ferdig.
Men så fylte jeg 36 år og begynte å kjenne veldig på tanken å aldri skulle oppleve den fantastiske baby -og småbarnsperioden igjen. Jeg tror ikke jeg er ferdig allikevel
Tok ut spiralen i oktober. Delvis på grunn av bivirkninger ved at all lyst bare forsvant og følelse av nedstemthet. Jeg ville ha hormonene mine tilbake. Men også fordi jeg innerst inne ønsket et barn til.
Vi har etter det hoppet av i svingen, vel vitende om at det ikke er en sikker metode.
Mannen er ikke liiike sikker som meg angående å få en til, men han er absolutt på gli. Han er en nydelig og tilstedeværende pappa for de to vi har og vi har vært sammen i 18 år. Kommer ikke til å presse han eller «tvinge» han på noe vis. Det skal være noe begge ønsker. Så når vi kommer ordentlig igang med prøvingen vet jeg ikke riktig enda. Jeg håper selvfølgelig at det blir raskest mulig. Kjenner at alderen begynner å stresse meg litt.
I mellomtiden trenger jeg noen likesinnede å skravle med
De andre gangene har jeg blitt ekstremt lett gravid. Første på første pp og andre på første pp. Har hatt en SA i mellom nummer 1 og 2, men ble gravid igjen umiddelbart etter at jeg mistet i uke 8. Men det er 10 år siden, og absolutt ikke sikkert at det skjer så lett nå.
Ellers ikke så mye å melde. Er akkurat nå på cd 2.
Forøvrig har tanta vært fæl etter at jeg tok ut spiralen. Jeg pleier å bli dårlig, men da hun meldte sin ankomst igår var jeg så svimmel og uvel at jeg også kastet opp, i tillegg til kraftig hodepine og skikkelige murringer i bekken/rygg. Bedre idag heldigvis, så nå håper jeg hun reiser raskt avgårde igjen
Jeg har to barn. De er åtte og 10 år, og jeg har i mange år tenkt at jeg var ferdig.
Men så fylte jeg 36 år og begynte å kjenne veldig på tanken å aldri skulle oppleve den fantastiske baby -og småbarnsperioden igjen. Jeg tror ikke jeg er ferdig allikevel
Tok ut spiralen i oktober. Delvis på grunn av bivirkninger ved at all lyst bare forsvant og følelse av nedstemthet. Jeg ville ha hormonene mine tilbake. Men også fordi jeg innerst inne ønsket et barn til.
Vi har etter det hoppet av i svingen, vel vitende om at det ikke er en sikker metode.
Mannen er ikke liiike sikker som meg angående å få en til, men han er absolutt på gli. Han er en nydelig og tilstedeværende pappa for de to vi har og vi har vært sammen i 18 år. Kommer ikke til å presse han eller «tvinge» han på noe vis. Det skal være noe begge ønsker. Så når vi kommer ordentlig igang med prøvingen vet jeg ikke riktig enda. Jeg håper selvfølgelig at det blir raskest mulig. Kjenner at alderen begynner å stresse meg litt.
I mellomtiden trenger jeg noen likesinnede å skravle med
De andre gangene har jeg blitt ekstremt lett gravid. Første på første pp og andre på første pp. Har hatt en SA i mellom nummer 1 og 2, men ble gravid igjen umiddelbart etter at jeg mistet i uke 8. Men det er 10 år siden, og absolutt ikke sikkert at det skjer så lett nå.
Ellers ikke så mye å melde. Er akkurat nå på cd 2.
Forøvrig har tanta vært fæl etter at jeg tok ut spiralen. Jeg pleier å bli dårlig, men da hun meldte sin ankomst igår var jeg så svimmel og uvel at jeg også kastet opp, i tillegg til kraftig hodepine og skikkelige murringer i bekken/rygg. Bedre idag heldigvis, så nå håper jeg hun reiser raskt avgårde igjen
Jeg har også to barn på 8 og 10 år, så fikk vi to til som er 2,5 og snart 1 år. Det er så mye hjelp og underholdning i de store at jeg egentlig syns småbarnsperioden er mindre slitsom nå enn forrige gang. Vasker klær nesten hver dag, men har funnet en slags sær glede i å henge opp og brette plaggene og ha system
