Økonomi

CCmil

Forumet er livet
Sensommerlykke 2017
Oktoberlykke 2019
Etter å ha vært gjennom 6 AID siden mai i fjor (en BO og en kjemisk) hvorav det siste også ser ut til å ha gått til h@*#^$, må vi kanskje begynne å vurdere IVF, og det er jo klart at det er jo veldig mye dyrere!

Hvordan har dere løst ting økonomisk? Har dere spart opp til flere forsøk før dere begynte? Etter å ha brukt 100 000 på AID, begynner sparekontoen å bli rimelig skrapa her!! Så gode tips mottas med takk!
 
Jeg synes ikke det er voldsomt dyrt så lenge man går offentlig. Man må ut med opp til ca 16000 kr for medisiner, men alt over det blir dekket. Og så koster gjerne kontrollene litt. Jeg husker ikke helt hvor mye, kan det ha vært 300 per gang? Og litt mer ved uttak og innsett.

Privat er en annen historie :p Der koster gjerne bare forsøket ca 30.000 kr, og så kommer medisiner i tillegg (her gjelder de samme reglene for å få dekket utgifter til medisiner som ved offentlig).

Vi hadde heldigvis muligheten til å betale medisiner og alt annet i det offentlige fortløpende med lønna vår (+ at vi sparer allerede jevnlig, så vi kunne bruke av de pengene hvis det trengtes), men da vi tok et privat forsøk måtte vi samle litt penger her og der. Hadde spart opp litt, og så fikk mannen en del penger for en spillejobb, pluss at verdens snilleste mamma sponset oss litt. Man betaler som regel ikke før etter innsett, så man har litt tid på seg uansett. Her hadde det nok vært en mulighet å tatt ut litt på huslånet eller et eller annet hvis det skulle blitt krise.
 
Takk for svar! Å gå offentlig er ikke et reelt alternativ, som jeg har forstått er det bare Rikshospitalet som behandler med donorsæd og de har 10mnd venteliste, etter å ha prøvd siden mai i fjor er det ikke aktuelt å vente i 10 mnd til før vi kan begynne å prøve igjen!
Hos klinikken vi bruker nå koster et forsøk 29000, pluss donorsæd, pluss medisiner.. Så det er klart, det er stor prisforskjell fra AID...
 
Huslånet ble brukt på våre 5 første forsøk også pluss at vi sparte så mye som mulig innimellom.
Det er en del tester (om du blir testetøs ) og ul-er som gjerne kommer utenom.

Det bør gå noen måneder mellom hvert forsøk så da kan man bygge seg opp litt kapital igjen. Vi måtte betale for selve behandlingen (28500) uthentingsdagen tror jeg og medisiner selvsagt fortløpende.

På søskenforsøket var det oppsparte midler som ble brukt. Fremover det samme (alt som er spart opp på fondskontoen).

Du kan vel fortsatt stå i kø på Riksen selv om du går privat så når dere har rykket fram og dere ikke har lykkes så kan dere hoppe inn og ta er forsøk der (det har vi gjort nå)
 
Vi nærmer oss nesten 200 000kr på søskenprøving (privat selvsagt), men nå sitter jeg her med en positiv test, endelig!:) Vi er ikke spesielt rike, men har virkelig spart på alt som man kan spare på i prøveperioden. Det har også gått hardt utover sparekontoene våre, men viss dette nå viser seg å holde helt inn (er helt nygravid, bare 4+1 i dag), så kommer det selvagt til å være verdt hver krone :)
 
Etter å ha vært gjennom 6 AID siden mai i fjor (en BO og en kjemisk) hvorav det siste også ser ut til å ha gått til h@*#^$, må vi kanskje begynne å vurdere IVF, og det er jo klart at det er jo veldig mye dyrere!

Hvordan har dere løst ting økonomisk? Har dere spart opp til flere forsøk før dere begynte? Etter å ha brukt 100 000 på AID, begynner sparekontoen å bli rimelig skrapa her!! Så gode tips mottas med takk!

Vi har betalt det meste selv (AIH, medisiner mm), er i gang med første IVF forsøk nå. Halvparten av dette får vi av mine foreldre og svigerforeldre. Det er faktisk første gang vi noensinne har spurt om økonomisk hjelp siden vi flyttet ut for 12 år siden. Men av og til må man bare spør. Beste tipset er vel egentlig bare å spare det man kan, spørre familien om hjelp og tenke alle alternativene man kan ha :) Vi var usikker om vi skulle være åpen med familien angående at vi har prøvd lenge. Men fant ut at det er ingen skam i det, vi har bare møtt forståelse og de vil hjelpe med alt de kan. Så snakk gjerne med familien om du/dere har mulighet :)
 
Vi har betalt det meste selv (AIH, medisiner mm), er i gang med første IVF forsøk nå. Halvparten av dette får vi av mine foreldre og svigerforeldre. Det er faktisk første gang vi noensinne har spurt om økonomisk hjelp siden vi flyttet ut for 12 år siden. Men av og til må man bare spør. Beste tipset er vel egentlig bare å spare det man kan, spørre familien om hjelp og tenke alle alternativene man kan ha :) Vi var usikker om vi skulle være åpen med familien angående at vi har prøvd lenge. Men fant ut at det er ingen skam i det, vi har bare møtt forståelse og de vil hjelpe med alt de kan. Så snakk gjerne med familien om du/dere har mulighet :)
Nå har vi sammen med klinikken bestemt at det blir et forsøk til med AID før vi prøver med IVF. Begynte på letrozol i går, så første gang vi prøver noe annet enn bare innsemineringa. Skal besøke mamma i helga, så tenkte å snakke litt med henne og spørre om å få låne litt penger, det går nok sikkert helt fint, det er bare det å få seg til å spørre! Aldri lånt penger før! Fikk i allefall en positiv nyhet i går, for trodde det var regning på vei fra klinikken for donorsæden, men viste seg at de hadde bestilt to strå til første gang vi var inne og brukte bare et på hver av forsøkene. Så vi hadde allerede betalt for det siste forsøket nå! Det er digg! :)
 
Nå har vi sammen med klinikken bestemt at det blir et forsøk til med AID før vi prøver med IVF. Begynte på letrozol i går, så første gang vi prøver noe annet enn bare innsemineringa. Skal besøke mamma i helga, så tenkte å snakke litt med henne og spørre om å få låne litt penger, det går nok sikkert helt fint, det er bare det å få seg til å spørre! Aldri lånt penger før! Fikk i allefall en positiv nyhet i går, for trodde det var regning på vei fra klinikken for donorsæden, men viste seg at de hadde bestilt to strå til første gang vi var inne og brukte bare et på hver av forsøkene. Så vi hadde allerede betalt for det siste forsøket nå! Det er digg! :)

Hvor mye betaler dere per AIH ved klinikken da? :)

AIH/IVF er dyrt. Vi er unge uten fulltidsjobb (kun jeg i fast stilling da begge er fulltidsstudenter), men alt går. Denne måneden derimot hadde det ikke gått hadde det ikke vært for en sparekonto jeg hadde som egentlig skulle være til boligsparing (besteforeldrene mine som har satt inn jevnlig siste 15 årene). Over 10K i bilreperasjon/EU-kontroll, mye utlegg i medisiner (får nå igjen da vi har oversteget egenandelen, men man må dessverre legge ut selv før man får refundert) og andre uforutsigbare utgifter. Det er ikke lett.. Vi har jevnlig fått korte lån av mamma som hun bare kaller hormonlån :p Låner de, og betaler tilbake ved neste lønning. Jobber også en del ekstra da samboeren min ikke får jobbet mye grunnet obligatoriske studiedager.

Utrolig nok går alt. Og banken er også veldig greie å gi gode forbrukslån til slike ting om man legger frem situasjonen for dem og spiller med åpne kort om hva pengene skal brukes til.
 
Hvor mye betaler dere per AIH ved klinikken da? :)

AIH/IVF er dyrt. Vi er unge uten fulltidsjobb (kun jeg i fast stilling da begge er fulltidsstudenter), men alt går. Denne måneden derimot hadde det ikke gått hadde det ikke vært for en sparekonto jeg hadde som egentlig skulle være til boligsparing (besteforeldrene mine som har satt inn jevnlig siste 15 årene). Over 10K i bilreperasjon/EU-kontroll, mye utlegg i medisiner (får nå igjen da vi har oversteget egenandelen, men man må dessverre legge ut selv før man får refundert) og andre uforutsigbare utgifter. Det er ikke lett.. Vi har jevnlig fått korte lån av mamma som hun bare kaller hormonlån :p Låner de, og betaler tilbake ved neste lønning. Jobber også en del ekstra da samboeren min ikke får jobbet mye grunnet obligatoriske studiedager.

Utrolig nok går alt. Og banken er også veldig greie å gi gode forbrukslån til slike ting om man legger frem situasjonen for dem og spiller med åpne kort om hva pengene skal brukes til.

Betaler 5000kr pluss donorsæden, det er den som er dyr! De 4 første forsøka hadde vi i Danmark, da kostet det totalt 9000kr og så kom flybilletter i tillegg. I forhold til IVF er det jo ikke så dyrt, men 10-12000 i måneden merkes jo veldig godt på økonomien da, for å si det sånn! I min jobb er det ikke mulig med overtid, men fruen jobber så mye overtid hun kan :)
 
Vi har vært i det offentlige, men skal nå i gang med privat forsøk. Har på en måte forberedt oss en stund og sparer fra lønninga hver mnd.
i tillegg til å spare feriepenger, det vi fikk tilbake på skatten og bonus fra jobben.
Droppet også utenlandstur i sommer og var kun hjemme og på besøk hos familie så der sparte vi masse :)
 
Back
Topp