Dinobambino
Flørter med forumet
Barnet våres er 1 år og vi har hatt utfordringer med søvn hele veien. Det begynte med at han ikke fant roen om kvelden, samt hyppige oppvåkninger da han var noen uker gammel. Han lå da i bedsiden, og vi valgte til slutt å samsove for ikke å bli totalt utslitt.. Samsoving har aldri vært et ønske fra vår side, men det har bare blitt sånn fordi vi er så utrolig slitne.
Jeg har hele tiden håpet at det skal "gå seg til etterhvert", men barnet er nå 1 år og jeg begynner å bli bekymret. Han må alltid ammes i søvn om kvelden, og det er greit nok, men våkner omtrent hver time natten gjennom. Noen ganger oftere, noen få ganger annen hver time.
Ettersom vi samsover merker jeg når han begynner å våkne, og kan amme han i søvn igjen før han våkner ordentlig. Dersom han våkner ordentlig tar det mye lenger tid før han sovner igjen.. Forsøker ofte å bysse han i søvn i stedet for amming, men det fungerer kanskje 30% av gangene og vi risikerer at han blir ordentlig våken og vanskelig å roe. Dersom vi klarer å bysse eller kose han i søvn, våkner han likevel på nytt etter 20-50 minutter..
Min mor er helsesøster, av den "gamle skolen", og har hele tiden ment at vi burde la barnet gråte for å lære seg å finne roen selv. Da jeg snakket med henne i sted virket hun oppgitt over "hvor langt dette hadde gått" og mente vi hadde gitt barnet feil søvnassosiasjoner og ødelagt søvnmønsteret. Hun mente vi skulle latt barnet finne roen selv (altså gråte seg i søvn) for lenge siden, så hadde vi ikke hatt disse problemene. Ble utrolig lei meg og føler meg totalt mislykket som mamma. Jeg klarer ikke la gutten min gråte seg i søvn. Vi har forsøkt å roe han om kvelden uten amming, og det har resultert i at han gråter helt hysterisk og blir veldig vanskelig å roe igjen. Dette har vi forsøkt jevnlig siden han var 4-5 mnd gammel, med samme mislykkede resultat hver gang. Jeg/vi har da holdt på med byssing/kosing/bæring/bæresele/legge i sengen/musikk/flaske osv osv i 2-3 timer før vi ikke har orket å høre på gråtingen mer og til slutt ammet i søvn. Det skal nevnes at et par ganger har han sovnet i armkroken min mens vi har sett på lysene ute, men våknet fremdeles etter 20minutter - 1 time.
Vi har sprinkelsenger på soverommet, og i perioden har jeg klart å flytte han over i egen seng etter at han har sovnet. Våkner fremdeles innen en time. Har forsøkt å legge han i sengen når han halvsover og sitte ved siden av med hendene oppi, det har bare resultert i at han hisser seg opp. Har også forsøkt å legge meg oppi sprinkelsengen, det fungerer kun om jeg ammer i søvn oppi der, men våkner fremdeles innen en time..
Tar ikke smokk og godtar ikke flaske om natten. Har lest "No Cry Sleep Solution" og liker boken, men det har dessverre ikke ført til bedre søvn her. Må trilles i søvn (og mens han sover) på dagen for å sove ordentlig og være opplagt etterpå.
Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Føler meg så mislykket, men klarer ikke la han gråte i mange timer. Det kan da umulig være eneste "riktige" måten å gjøre det på..? Min mor mener vi har skjemt han bort med nærhet, men jeg trodde ikke man kunne skjemme bort et lite barn med nærhet..? Han trenger det vel da..?
Vil gjerne legge til at han er en ordentlig blid og glad gutt ellers. Ikke særlig trassen når han ikke får det som han vil (eksempel fjernkontroll/mobil). Men når han er lei seg eller skal sove er det dessverre bare pupp som gjelder.. Vi har også hatt 1,5 mnd med korte dager i bhg. Der sover de på madrass inne og de klarer å bysse han i søvn, men våkner fremdeles etter 30-45 min. Nattesøvnen har på ingen måte blitt bedre etter bhg-start.
PS.
Vi var hos en veldig grei barnelege på Ullevål for noen måneder siden, og det ble konkludert med reflux/stille reflux. Gulpet da mye fordi han fikk mye melk. Testet ut Nexium uten resultat, og levde melkepriteinfritt (110%) i 4 måneder. Har nå gått tilbake til vanlig kosthold med litt ost og ting med litt melk i, men merker ikke særlig forandring. Gir fremdeles melkefri MME dersom han vil ha flaske.
Han har også alltid sovet på en fast voksenpute eller refluxpute, da han må ligge med overkroppen litt hevet. Dette har også bekymret meg ettersom de ikke skal ha pute, men siden vi samsover bør det vel gå greit.
<3
Jeg har hele tiden håpet at det skal "gå seg til etterhvert", men barnet er nå 1 år og jeg begynner å bli bekymret. Han må alltid ammes i søvn om kvelden, og det er greit nok, men våkner omtrent hver time natten gjennom. Noen ganger oftere, noen få ganger annen hver time.
Ettersom vi samsover merker jeg når han begynner å våkne, og kan amme han i søvn igjen før han våkner ordentlig. Dersom han våkner ordentlig tar det mye lenger tid før han sovner igjen.. Forsøker ofte å bysse han i søvn i stedet for amming, men det fungerer kanskje 30% av gangene og vi risikerer at han blir ordentlig våken og vanskelig å roe. Dersom vi klarer å bysse eller kose han i søvn, våkner han likevel på nytt etter 20-50 minutter..
Min mor er helsesøster, av den "gamle skolen", og har hele tiden ment at vi burde la barnet gråte for å lære seg å finne roen selv. Da jeg snakket med henne i sted virket hun oppgitt over "hvor langt dette hadde gått" og mente vi hadde gitt barnet feil søvnassosiasjoner og ødelagt søvnmønsteret. Hun mente vi skulle latt barnet finne roen selv (altså gråte seg i søvn) for lenge siden, så hadde vi ikke hatt disse problemene. Ble utrolig lei meg og føler meg totalt mislykket som mamma. Jeg klarer ikke la gutten min gråte seg i søvn. Vi har forsøkt å roe han om kvelden uten amming, og det har resultert i at han gråter helt hysterisk og blir veldig vanskelig å roe igjen. Dette har vi forsøkt jevnlig siden han var 4-5 mnd gammel, med samme mislykkede resultat hver gang. Jeg/vi har da holdt på med byssing/kosing/bæring/bæresele/legge i sengen/musikk/flaske osv osv i 2-3 timer før vi ikke har orket å høre på gråtingen mer og til slutt ammet i søvn. Det skal nevnes at et par ganger har han sovnet i armkroken min mens vi har sett på lysene ute, men våknet fremdeles etter 20minutter - 1 time.
Vi har sprinkelsenger på soverommet, og i perioden har jeg klart å flytte han over i egen seng etter at han har sovnet. Våkner fremdeles innen en time. Har forsøkt å legge han i sengen når han halvsover og sitte ved siden av med hendene oppi, det har bare resultert i at han hisser seg opp. Har også forsøkt å legge meg oppi sprinkelsengen, det fungerer kun om jeg ammer i søvn oppi der, men våkner fremdeles innen en time..
Tar ikke smokk og godtar ikke flaske om natten. Har lest "No Cry Sleep Solution" og liker boken, men det har dessverre ikke ført til bedre søvn her. Må trilles i søvn (og mens han sover) på dagen for å sove ordentlig og være opplagt etterpå.
Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Føler meg så mislykket, men klarer ikke la han gråte i mange timer. Det kan da umulig være eneste "riktige" måten å gjøre det på..? Min mor mener vi har skjemt han bort med nærhet, men jeg trodde ikke man kunne skjemme bort et lite barn med nærhet..? Han trenger det vel da..?
Vil gjerne legge til at han er en ordentlig blid og glad gutt ellers. Ikke særlig trassen når han ikke får det som han vil (eksempel fjernkontroll/mobil). Men når han er lei seg eller skal sove er det dessverre bare pupp som gjelder.. Vi har også hatt 1,5 mnd med korte dager i bhg. Der sover de på madrass inne og de klarer å bysse han i søvn, men våkner fremdeles etter 30-45 min. Nattesøvnen har på ingen måte blitt bedre etter bhg-start.
PS.
Vi var hos en veldig grei barnelege på Ullevål for noen måneder siden, og det ble konkludert med reflux/stille reflux. Gulpet da mye fordi han fikk mye melk. Testet ut Nexium uten resultat, og levde melkepriteinfritt (110%) i 4 måneder. Har nå gått tilbake til vanlig kosthold med litt ost og ting med litt melk i, men merker ikke særlig forandring. Gir fremdeles melkefri MME dersom han vil ha flaske.
Han har også alltid sovet på en fast voksenpute eller refluxpute, da han må ligge med overkroppen litt hevet. Dette har også bekymret meg ettersom de ikke skal ha pute, men siden vi samsover bør det vel gå greit.
<3
Last edited:
Har faktisk hørt den episoden 2 eller 3 ganger. Vi forsøkte i sommer, men mulig vi ga opp for tidlig. Det er veldig vanskelig å få han til å sovne i det hele tatt om kvelden uten amming. Han vrir seg rundt om vi forsøker å bysse, og kaster med hode/kaver seg opp om vi forsøker å roe han i sengen (både vår seng og sprinkelsengen). Ender som oftest med at han blir overtrøtt og hisser seg opp, slik at det tar lang tid å roe ned.. Har vært ganske på felgen de siste månedene, så mulig vi ikke forsøkte godt nok
. Mine to har vært helt ulike på dette med nærhet. Eldste kunne legges ned for å sove fra han ble født, men mange hyppige oppvåkninger på kveldstid etter legging. Mye dårlig nattesøvn, sov ganske godt fra 18 mnd. Yngste kom ut med et heftig klistremerkelim og nekta å gi slipp på mors nærhet på dagtid, måtte bære henne i 6,5 mnd. Det gikk over HELT av seg selv fra den ene dagen til den andre. Fikk flere kommentarer om at jeg måtte øve på at hun sov for seg selv, gjøre kort prosess, som om jeg selv valgte å ha det slitsomt liksom. Det at hun virkelig over natta kunne legges ned for å sove på dagen, er nok bevis for meg på at dette med søvn ikke er noe man må øve på. Det kommer når de er klare, og det høres ekstra viktig ut å la barnet få ammes i søvn om han plages med refluks. Skulle ønske familien rundt heller kunne heie på deg for at du holder ut når du har det slitsomt, fremfor å nærmest si at det er din egen feil, som ikke har behandlet ungen riktig og gitt riktig søvnassosiasjon. 
