Én er som ingen, to er som ti:)

Selv om nr en var den roligste og enklest som baby var det overgangen fra 0-1 som var størst. Har to år mellom. Vi styrte litt mer med nr 1, og tenkte på alt mulig. Med nr 2 var vi mye roligere, og hadde litt mer erfaring. Vi var heldige og pappaen hadde fri den første måneden, så da kunne vi stort sett ta hvert sitt barn. (var obs på at storebror også fikk mammatid, ikke bare pappatid). Etterhvert tok jeg dagene som de kom. Om jeg måtte legge storebror alene og minsta skulle ha mat, tok jeg henne med meg inn og ammet henne, mens jeg satt sammen med eldste i senga. Prøvde å ikke lage større problemer enn det var.
Hadde heldigvis to enkle barn (bortsett fra at minsta måtte bæres/holdes hele tiden og sov lite om gangen på dagtid) Han var ikke sjalu og hun var ikke spesielt krevsom.
 
Syns absolutt ikke det stemmer, vil heller si at en er som en og to er som 1,5 :p det er dobbelt så mye jobb med mye. Men de leker mye sammen og har mye glede av hverandre der.
 
Regina skrev:
Jeg lurer litt på en er som ingen, to er som ti, hva er da tre? :o Hihi
Jeg synes den største overgangen var fra 0 til 1, da vi fikk to så hadde vi allerede rutinene, alt var ikke nytt.
Eneste som er litt slitsomt med to er at ingen av de våkner likt på natten.. Jeg tror ikke vi har hatt en hel natt uten forstyrrelser på 6 år :)
Klikk for å utvide …
En er som ingen ja da kan jeg vell bare tusle ut på kvelden , Gjør som jeg vil.. sovne, stå opp og ikke ta hensyn til noen andre enn meg selv :P
 
Jubbu85 skrev:
Dere som har 2 eller flere barn; stemmer dette? Vi venter (hvis alt går bra) nr 2 til sommeren, blir 3 års forskjell. Spent på hvordan det blir:)
Klikk for å utvide …
Synes ikke det stemmer i det hele tatt :) Overgangen fra 0-1 var MYE større. Synes det går kjempefint med 2 jeg :)
 
Når vi fikk nummer 1 ble det kjempe tungt!!! Han hadde mye smerter, var mye syk og det var mye med han som gjorde at gråt i lange tider og det var mye bæring og leger og gråt hele det første året og i tilleg sov han aldri og det var storproblemer med leggingen..
Så når nummer to kom 20mmd etter hadde vi fortsatt noen problemer med største, og jeg ble alene med de to i fem uker når minstemann var 3uker gammel så det føltes som 10 en periode der ja!! :p
Men nå føles det ikke sånn lengre :)
 
Nei på ingen måte <3 :D
har to stk med 1 år og 10 mndr mellom, og fikk da ei veldig rolig lillesøster så det gikk over all forventning :) Nå er de 3 og 5, og leker godt sammen! :D

Har nå også enda en baby, går strålende det også :P
 
Syns også overgangen var størst fra 0-1. Dette til tross for at yngste hadde kolikk, mens storebror var ein skikkeleg sovebaby.
Storebror har vore veldig snill med lillebror, det er vel helst no når dei er 21 mnd og 4,5 år, at me merkar godt at dei er to. Blir ein del uenighetar i løpet av ein dag;)
Storebror var og blitt veldig knytta til pappaen sin pga at eg var mykje dårlig som gravid, så han reagerte ikkje på at eg sat og amma mykje osv, for da var jo pappaen der å kunne aktivisere han:)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Syns overgangen var størst da førstemann kom. fra 1-2 og 2-3 har de bare "fulgt med på lasset". Det er jo mer travelt med flere barn, men vil ikke definere det som 2 er som 10 osv.. men det er ganske avhengig av hvordan babyen er vil jeg tro. vi har hatt 3 sovebabyer som ikke har gjort stort ut av seg :)
 
Her var 1 som 1 og 2 som 2. Storebror var 2,5 når lillebror kom og så må det vel nevnes at begge er veldig "enkle" barn :)
 
Det går så fint så! Det "verste" er at det er dobbelt så mange å gjøre klare, pakke til, passe på osv.. Når de løper i hver sin retning er det virkelig sånn at to er som ti ;)
Ellers har det nok mest med hvordan den nye babyen er. Gråter den mye og krever oppmerksomhet og dulling hele tiden er det klart at man føler man plutselig får ti ganger så mye å gjøre, men jeg synes ikke overgangen var så voldsom.
 
Overgangen fra 1-2 var definitivt verst.. når hun første kom ble det ikke så mye ekstra jobb, hun var veldig rolig av seg, så vi merket hun nesten ikke.. med nr 2 er alt mye mer kaotisk.. De krever så mye forskjellig..1 er som 1 og 2 er som 10!!
 
|Frosken| skrev:
Syns absolutt ikke det stemmer, vil heller si at en er som en og to er som 1,5 :p det er dobbelt så mye jobb med mye. Men de leker mye sammen og har mye glede av hverandre der.
Klikk for å utvide …
Helt enig. :) Og det var de første årene de var som 1,5, nå er mine blitt mer som 0,8. :p:) To kan ha det morsomt med hverandre, og krever dermed mye mindre av foreldrene.
 
kommer litt ann på barna. har en på 8år som er utrolig snill og rolig. en på 2.5år som er veldig rampete mot begge søskene, men utrolig flink til å gjøre ting selv som kle på rydde osv. så har jeg en baby på 3mndr. som også stort sett sover og smiler. alle 3 er lettere enn bare de 2 minste :) alle 3 er som ingen og de 2 minste er som 100 og 1 er som 1 :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp