ÆRRE MULIG ELLER?

kariannemor

Elsker forumet
Nå begynner virkelig hormonene å strømme her...
Begynte å grine fordi min kjære hadde kasta kyllingfileten jeg hadde lyst til å ha på på brødskiva.
 Begynte ikke å grine med en gang, var først 2 timer etterpå, begynte å bli litt sulten igjen og tenkte at den kyllingfileten hadde vært god... Da bare randt tårene, kjæresten spurte hva det var, og jeg bare sutra frem at jeg hadde bare så lyst på den kyllingen...

Blir flau, skulle ikke vært lov... Greit at tårene kommer litt raskerer altså, men får da være måte på...
 
Thihi.... Tror det er litt hormoner her og, men det er frustrasjon og sinne. Jeg har vært sint *inni meg* i hele dag. Hvorfor kan ikke alle skjønne hva jeg tenker, og gjøre ting på min måte uten at jeg skal måtte si det!!!!! (hehe... litt urasjonell???)
 
he he, kjenner til det! Griner sjelden, men på fredag begynte jeg å sippe pga samboeren sa nei til at jeg skulle få ny mobil :P
 
HAHAHAHA- Dere er moromme!!! Hihihi, det er jo veldig søtt, da. Når en vet at d er pga graviditeten

Jeg er stort sett super kosete og glad, men kan ha litt kort lunte til tider...
 

Hahaha, ikke noe å være flau over :D

Sist jeg gikk gravid hylgrein jeg i bilen fordi jeg kasta et halvspist eple ut av vinduet.

Ikke fordi jeg ville ha resten likevel, men fordi jeg syntes så fryktelig synd på det :P

 
Beklager at jeg ler av dere. Dere er så søte.
Men fortvil ikke. Dere er på ingen måte alene. Jeg har hatt en berg og dalbane av følelser. Jeg kaller meg EMO for tiden og gråten sitter utenpå. Heldigvis vet jo mannen min om både graviditeten og symptomene så jeg trenger ikke holde tilbake når han er her.
Men urasjonelle følelsesutbrudd er kommet for å bli ei stund her i huset. Så lenge jeg klarer å holde hodet kald og minne meg selv på at jeg er svanger-emo og ikke på vei inn i noen psykisk lidelse.
 
Back
Topp