Åpen om ivf?

B

Bkno2737082

Andre møte med forumet
Vi er gravide med ivf. Det er stor stas:-) Mannen min og jeg er uenige om hvor åpne vi skal være om at vi ble gravide med ivf. Vi har en datter fra før på tre som vi fikk på vanlig måte. Vi prøvde halvannet år på søsken og ble anbefalt ivf på utredning. Så ble vi gravide utrolig nok på første forsøk. Vi har vært veldig heldige siden det gikk så kjapt. I prøveperioden fortalte jeg det kun til to nære venninner. Vi syns det var vanskelig å forholde seg til at vi kanskje måtte gjennom mange prøveperioder.

Siden det gikk så fort er det nok ingen som mistenker ivf. Samtidig har jo prøveperioden og usikkerheten på hvorvidt vi skulle lykkes med å få flere barn vært utfordrende. Det hadde vært naturlig for meg å delt dette med flere fordi det gjør godt å snakke om det. Jeg syns nok også at det ikke er noen grunn til at ivf skal være tabu. Mannen min har mindre behov for å prate seg gjennom dette og ønsker ikke at ivf skal være noe tema.

Hvordan har dere gjort dette? Er dere åpne eller ikke? Flere med menn som har andre ønsker i forhold åpenhet om ivf.
 
God Morgen.
Vi er også gravid med ivf og vi prøvde in6 år før vi lykkes. Jeg slenger det ofte på når jeg forteller det til folk,men min mann mener vi ikke trenger Ta det med. Han mener vi heller ikke trenger informere barnet om hvordan det ble unnfanget.
Så ser for meg at det blir litt diskusjoner i fremtiden.
No vet familie og mye av vennene våre at vi har tatt ivf.. Så jah..
Litt vanskelig tema,men jeg prøver å respektere han...ikke alltid like lett..Hehe.. *masse kjerring*
 
Vi hadde en MA 12+6 nesten helt i starten av prøvingen vår, så vi hadde en graviditet vi rakk å offentliggjøre. Etter det ble vi ikke gravide mer på egenhånd. Vi hadde prøvd i over to år da vi ble gravide på første forsøk med IVF. De fleste har nok regnet med at vi prøver å lage barn, siden vi hadde en abort. Så vi har stort sett sluppet ubehagelige spørsmål om barn mens vi har prøvd, men nå som vi venter baby hender det at folk spør litt forsiktig. Vi er heldigvis enige, mannen og jeg. Vi synes barnet vårt fortjener å få vite av oss (og ikke plutselig av noen andre) hvordan det ble til, og at de som spør kan få vite. Det er derfor blitt sånn at vi deler når det føles naturlig, og lar være ellers. Vi har ikke delt det så mye enda, men det sprer seg sikkert litt av seg selv og. Mannen var den som var mest opptatt av å holde det hemmelig da vi holdt på (veldig få som fikk vite noe da), men jeg tror han er den av oss som har hatt mest glede av å dele det nå. For jeg tror han synes det er et slags nederlag at vi ikke klarte det selv (enda jeg var "problemet"), men de kompisene han har snakket med til nå sier jo ingenting sånt. Tvert imot sier de mye fint og støttende. :)

Barnet kan jo senere finne det ut i sin egen journal vil jeg tro? Det står overalt i mine svangerskapspapirer at dette er IVF, så jeg regner egentlig med at det kommer med i journalen til lille etter fødselen. :)

Dette er vårt første barn, og det er ikke alle vennene våre som har barn enda. For meg var det derfor to ting som gjorde det ekstra viktig at vi svarer ærlig når vi blir spurt:
1. Jeg vil ikke bli mast på om når vi skal ha søsken.
2. Dersom noen venner av oss sliter senere så håper jeg at de tar kontakt om de ønsker. Eller hvert fall vet at det gikk bra for oss til slutt. Jeg kjenner selv noen IRL som har vært gjennom vellykket IVF-behandling, og det har vært veldig motiverende og man føler seg ikke helt alene i verden. :)

Jeg synes uansett man skal bli enige seg i mellom, og gjøre det som er riktig for dere. Finnes ingen fasit.
 
Vi var ganske åpne om dette men vi brukte tid før vi var helt åpne for det til mennekser som ikke var i den nære kretsen. Men ettervært ble det naturlig å være åpne om det:)
 
Vi har valgt å være åpne, syns det er befriende! Går ikke rundt og sier det, men svarer ærlig hvis folk spør. Det blir 6 år mellom barna våre, så flere har faktisk spurt om vi har prøvd lenge. Tenker at når man spør så direkte har man vel tid og interesse for å høre svaret også :D

Dessuten syns jeg ikke at det burde være tabu! Så utrolig mange som trenger hjelp, og det er en stor psykisk belastning å være ufrivillig barnløs. Skulle ønske dette var mer anerkjent som ekte sorg. Jeg tror åpenhet kan bidra til endring.
 
Hvitveisen skrev:
Vi har valgt å være åpne, syns det er befriende! Går ikke rundt og sier det, men svarer ærlig hvis folk spør. Det blir 6 år mellom barna våre, så flere har faktisk spurt om vi har prøvd lenge. Tenker at når man spør så direkte har man vel tid og interesse for å høre svaret også :D

Dessuten syns jeg ikke at det burde være tabu! Så utrolig mange som trenger hjelp, og det er en stor psykisk belastning å være ufrivillig barnløs. Skulle ønske dette var mer anerkjent som ekte sorg. Jeg tror åpenhet kan bidra til endring.
Klikk for å utvide …

Helt enig! Sorgen er det veldig få som forstår. Selv når man svarer ærlig til de som spør så opplever jeg sjelden at folk forstår dybden av det jeg forteller, så jeg forsøker å bruke ord som beskriver det.
 
Jeg har vært åpen om det til de jeg syns det er naturlig for oss å være åpne med :) ikke alle vet selvfølgelig ;) neon mennesker har jeg ikke behovet for å fortelle slikt til. :)
 
Hvitveisen skrev:
Vi har valgt å være åpne, syns det er befriende! Går ikke rundt og sier det, men svarer ærlig hvis folk spør. Det blir 6 år mellom barna våre, så flere har faktisk spurt om vi har prøvd lenge. Tenker at når man spør så direkte har man vel tid og interesse for å høre svaret også :D

Dessuten syns jeg ikke at det burde være tabu! Så utrolig mange som trenger hjelp, og det er en stor psykisk belastning å være ufrivillig barnløs. Skulle ønske dette var mer anerkjent som ekte sorg. Jeg tror åpenhet kan bidra til endring.
Klikk for å utvide …

Jeg signerer dette jeg ;) På alle punkter ;)
 
Hvitveisen skrev:
Vi har valgt å være åpne, syns det er befriende! Går ikke rundt og sier det, men svarer ærlig hvis folk spør. Det blir 6 år mellom barna våre, så flere har faktisk spurt om vi har prøvd lenge. Tenker at når man spør så direkte har man vel tid og interesse for å høre svaret også :D

Dessuten syns jeg ikke at det burde være tabu! Så utrolig mange som trenger hjelp, og det er en stor psykisk belastning å være ufrivillig barnløs. Skulle ønske dette var mer anerkjent som ekte sorg. Jeg tror åpenhet kan bidra til endring.
Klikk for å utvide …
Signerer på denne! Du setter så godt ord på hva jeg tenker :D
 
Vi har valgt å være helt åpne. I prøveperiodene var det familie og venner som visste, nå forteller vi de som spør :-) For oss har det vært godt å kunne snakke om alle opp og nedturene, og håper at dersom noen i vår krets skal i gang med IVF naturlig vil søke råd dersom de ønsker det selv! Det har vært veldig viktig for oss at det ikke skal være noe tabu rundt dette.
 
Jeg har vært det tidligere, men synes det ble belastende at folk visste når vi var i forsøk og sånn, og spurte hvordan det gikk. Synes det var lettere å takle de negative forsøkene hvor kun jeg og mannen visste om det.
 
Hvitveisen skrev:
Vi har valgt å være åpne, syns det er befriende! Går ikke rundt og sier det, men svarer ærlig hvis folk spør. Det blir 6 år mellom barna våre, så flere har faktisk spurt om vi har prøvd lenge. Tenker at når man spør så direkte har man vel tid og interesse for å høre svaret også :D

Dessuten syns jeg ikke at det burde være tabu! Så utrolig mange som trenger hjelp, og det er en stor psykisk belastning å være ufrivillig barnløs. Skulle ønske dette var mer anerkjent som ekte sorg. Jeg tror åpenhet kan bidra til endring.
Klikk for å utvide …
Samme som her da ;) mellom min første og andre ❤️ så kjenner meg veldig godt igjen i hva du skriver ❤️❤️❤️
 
Vi prøvde i 7 år før jeg ble gravid nå, og har vært åpne om prosessen. Mannen min er ikke så nøye på det, men for meg har det vært viktig å prate om det. Det er alltid vi kvinner som får spm om det snart ikke skal bli barn på oss, og alt det andre maset. Det er ingen som maser på mannfolka. Så derfor har vi valgt å være ærlige. Også for å spre kunnskap til de rundt oss om at dette er en helt vanlig ting, og at det kan være de selv må gå gjennom det da det er såpass vanlig at par sliter. Utelukkende positivt for oss å dele. :)
 
Vi var ikke så åpne under selve prosessen, men nå som jeg er gravid er det ingen hemmelighet at det er pga prøverør. Forteller det hvis det er naturlig å si det. Jeg syns vårt barn fortjener å vite det (hva hvis barnet selv en gang som voksen opplever samme problem som oss?), det kommer jo ikke bare til å lure på hvordan barn generelt blir til, men akkurat hvordan han/hun ble til.

Jeg opplever også at når man er åpen om det er det mange andre som plutselig også er åpne. Plutselig var det mange vi visste om som hadde erfaring med prøverør. Jeg ønsker å være blant de som bidrar til den åpenheten, slik at andre som sliter vet at det er mulig å snakke med oss. :)

Mannen er heldigvis enig. Hadde han ikke vært det hadde jeg jo måttet respektere det.
 
Her har vi ikke vært så åpen om det frem til nå. Men har fått positiv test, og for meg blir det naturlig å fortelle om ivf også. <3 Mannen bryr seg ikke nå bår vi er gravid,men har nok ikke det samme behovet for å være åpen som jeg har ;-)
 
Nå er ikke jeg gravid ennå, men jeg er veldig åpen allerede til de fleste om at vi har søkt oss inn til IVF og driver med stimulering av eggstokkene nå. For meg er det vitkig å være åpen om prosessen, men om ingen hadde visst om IVF og at vi sleit så vet jeg kanskje ikke om jeg hadde sagt noe med mindre folk spør (de færreste vil jo spørre). Ting har liksom kommet i en naturlig setting når jeg har fortalt om alle problemene vi har med prøvingen.

Men føles det rett så snakk om det :) Jeg syns det er synd at IVF og ufrivillig barneløshet er et tabu, og har valgt helt bevisst å være åpen om det. Ingen i nær omkrets som verken har gått gjennom det eller klarer å sette seg inn i vår prosess, men de er veldig nysgjerrige og jeg er glad jeg er åpen. Gjør at de fleste bare spør meg rett ut om ting enn å sitte med spørsmål. Føler også jeg har hjulpet et par venner i startfasen av denne prosessen ved å være åpen om det. De vet de kan snakke med meg og det er en trygghet for alle at det er åpenhet og rom for spørsmål :)
 
Back
Topp