Åndenes makt!!
- Trådstarter Hope90
- Opprettet
kunne trengt armkroken hans nå for denne episoden var spennende 
Håper ikke detJa det var nok det
Har du noe i huset ditt?
Jeg innbiller meg at hunden hadde reagert hvis det hadde vært noe her *håpehåpe*Så jeg lever i den gode tru at det ikke er noen andre her i huset enn oss
Jeg tror på det ja! har så alt for mange venner og bekjente som har opplevd mye rart.. Har ikke opplevd noe selv enda, men tror det er fordi jeg ikke vil
hehe.. er for redd!
Jeg tror på det! Og MÅ få med meg episoden som kommer søndag 29 sept, har nemlig bodd i det huset det handler om
Merka ikke så mye til det jeg, bortsett fra at volumet på filmen gikk til himmels gjentatte ganger selv om jeg skrudde ned igjen ;p
Også tror jeg de vekket meg en gang da x'n var fyllesjuk og spøy over hele siden der jeg ville ha ligget hadde det ikke vært for at jeg våkna og satte meg opp i senga var bare snille og morsomme med meg
Når det er sagt håper jeg at hvis noen her nå vet hvem jeg er så kan de holde for seg selv at jeg er gravid xD hahaha
Merka ikke så mye til det jeg, bortsett fra at volumet på filmen gikk til himmels gjentatte ganger selv om jeg skrudde ned igjen ;p
Også tror jeg de vekket meg en gang da x'n var fyllesjuk og spøy over hele siden der jeg ville ha ligget hadde det ikke vært for at jeg våkna og satte meg opp i senga
var bare snille og morsomme med meg Når det er sagt håper jeg at hvis noen her nå vet hvem jeg er så kan de holde for seg selv at jeg er gravid xD hahaha
Nei man vil helst ikke ha besøk av noe man ikke kan seHåper ikke det
Så jeg lever i den gode tru at det ikke er noen andre her i huset enn oss
ååååååå da skal jeg værtfall se påJeg tror på det! Og MÅ få med meg episoden som kommer søndag 29 sept, har nemlig bodd i det huset det handler om
Merka ikke så mye til det jeg, bortsett fra at volumet på filmen gikk til himmels gjentatte ganger selv om jeg skrudde ned igjen ;p
Også tror jeg de vekket meg en gang da x'n var fyllesjuk og spøy over hele siden der jeg ville ha ligget hadde det ikke vært for at jeg våkna og satte meg opp i senga
Når det er sagt håper jeg at hvis noen her nå vet hvem jeg er så kan de holde for seg selv at jeg er gravid xD hahaha
:
gjett om jeg gjør
Jeg tror på det! Og MÅ få med meg episoden som kommer søndag 29 sept, har nemlig bodd i det huset det handler om
Merka ikke så mye til det jeg, bortsett fra at volumet på filmen gikk til himmels gjentatte ganger selv om jeg skrudde ned igjen ;p
Også tror jeg de vekket meg en gang da x'n var fyllesjuk og spøy over hele siden der jeg ville ha ligget hadde det ikke vært for at jeg våkna og satte meg opp i senga
Når det er sagt håper jeg at hvis noen her nå vet hvem jeg er så kan de holde for seg selv at jeg er gravid xD hahaha
ååh, så spennende! Det må jeg få med meg
http://mobil.gd.no/kultur/article6882447.ece
Står noe om det der håper jeg får sett det, mulig jeg må be mannen til søstra til sambo ta det opp og brenne det på cd, nå har vi jo ingen kanaler og er midt i flytting ! 
Står noe om det der
håper jeg får sett det, mulig jeg må be mannen til søstra til sambo ta det opp og brenne det på cd, nå har vi jo ingen kanaler og er midt i flytting ! 
Ja, jeg tror fordi jeg har mang en opplevelse med åndeverdenen på forskjellig vis. Siste i forbindelse med min lille spires sjel faktisk. Men mine opplevelser (og faktisk de aller fleste andres også som jeg kommer i prat med) er utelukkende god/nøytrale. Og på bakgrunn av det irriterer det meg grønn at de lager det programmet som de gjør. Fæle effekter, unødvendig opphengt i det negative, gjør noe nøytral til noe skummelt på et øyeblikk - jeg syns ikke noe om det. Det er på et vis å spotte det mangfoldet, store, overveldende fantastiske som finnes der. Og om noen er interesserte, kan jeg godt dele historien min med sjelen til den lille spiren min.
Jeg tror bare jeg selv ville reagert/talket åndelig aktivitet på min eiendom ganske annerledes. Ikke at jeg er så jævlig bra, men annerledes enn mange. Jeg ville ikke blitt redd. Jeg opplever ånder generelt ikke som noe skummelt. De bare er. Kanskje er jeg rar, og kanskje er jeg heldig som til nå ikke har kommet over sjeler som henger igjen og som trenger hjelp. Jeg benekter jo ikke at de finnes, jeg har bare til gode å faktisk oppleve det selv.
Åndeverdenen er stor og jeg har absolutt ikke vært bort alt. Men onde ånder og ånder som trenger å hjelpes til den andre siden er foreløig et blankt kapitel for meg. Har sikkert bare med at de sjelene jeg har kommet i kontakt med har kommet og gått som de vil, på en god måte (gitt meg lærerike erfaringer). Klarer jeg i det hele tatt å få frem noe fornuftig her?
Har ikke sett programmet i år da, hvilke mediumer er det som er med i år?
Jeg tror bare jeg selv ville reagert/talket åndelig aktivitet på min eiendom ganske annerledes. Ikke at jeg er så jævlig bra, men annerledes enn mange. Jeg ville ikke blitt redd. Jeg opplever ånder generelt ikke som noe skummelt. De bare er. Kanskje er jeg rar, og kanskje er jeg heldig som til nå ikke har kommet over sjeler som henger igjen og som trenger hjelp. Jeg benekter jo ikke at de finnes, jeg har bare til gode å faktisk oppleve det selv.
Åndeverdenen er stor og jeg har absolutt ikke vært bort alt. Men onde ånder og ånder som trenger å hjelpes til den andre siden er foreløig et blankt kapitel for meg. Har sikkert bare med at de sjelene jeg har kommet i kontakt med har kommet og gått som de vil, på en god måte (gitt meg lærerike erfaringer). Klarer jeg i det hele tatt å få frem noe fornuftig her?
Har ikke sett programmet i år da, hvilke mediumer er det som er med i år?
Last edited:
Synes ikke alt virker negativt da, at noen ikke synes noe om å bo sammen med "det uforklarlige" er jo forståelig
men jeg vil gjerne høre historien din, synes det er spennende å høre om opplevelsene som folk har hatt
hehe, nei, skjønner det. Sikkert bare jeg som har inntrykk av at "alle" reagerer med å synes det er skummelt, ekkelt, ubehagelig, negativt, ondt, etc. Jeg lurer på hvor de gode møtene er hen. Skjønt jeg burde se programmet om igjen, må innrømme jeg ikke har sett på en stund. Kan jo være det har bedret seg
Historien med min lille spires sjel, og en del flere
"Det har skjedd så mye den siste tiden. De siste 3 ukene var vært innholdsrike, for å si det mildt For å ta en del av en større historie her, så var jeg nylig i nord-norge på isogaisa-festivalen. Det jeg opplevde der har forandret meg for alltid. 2 dager etter at jeg er kommet hjem, føler jeg meg så inderlig trøtt på dagen, og legger meg nedpå. Jeg 'våkner' opp i et mørke, men er likevel opplyst. Foran meg er to sjeler som oser av autoritet og myndighet. Jeg hører ikke at jeg spør, men jeg oppfatter likevel at energien min (jeg bruker "sjelespråket?) snakker om abort. og i det samme blir jeg veldig forvirret. Abort, av hva? Jeg er jo ikke gravid. Handler det om kjærlighet, eller en relasjon jeg har som jeg må gi slipp på?
Men nei, det viser seg at det handler om et foster, og plutselig dukker mine hjelpere/guider, kraftdyr++ opp. De sier ikke noe, men står der med en myndighet jeg ikke helt forstår nødvendigheten av. Ikke enda. Så ser jeg sjelen som hører til den lille spiren av et foreløpig embryo, dets hjelpere, kraftdyr og andre han/hun skal ha med seg i livet til det er på tide å vandre igjen. Så kommer mine gutters sjeler, deres hjelpere og kraftdyr. Så mannen min sin sjel og hans hjelpere og kraftdyr. Jeg er totaloverveldet. Vi har rett og slett et familieråd på det åndelige plan. Jeg kan ikke engang beskrive den følelsen og den opplevelsen det virkelig var, men det var stort!
Uten ord blir jeg vist konsekvensene av en abort, og jeg er like forvirret, for jeg er jo ikke gravid. og de konsekvensene overgår all min fantantasi. De forteller ikke meg dette fordi det skal skje, bare hva som er konsekvensene.
Jeg hører jo stadig at folk snakker om de kontrakter vi har med andre, men jeg har ikke tatt det på alvor. Tenkt jaja, så tror de det. Jeg har bare vært... usikker. Vel! Jeg er -ikke- usikker nå lengre. Kontrakter har vi og de er så omfattende at et vanlig bevisst sinn, mitt iallefall, ikke er istand til å forholde seg til det. Det er bare en... følelse. en opplevelse, en erfaring. Uansett, jeg får se hvordan en abort vil virke på alle kontraktene og de ringvirkningene det får, og jeg 'våkner' i sengen dypt sjokkert.
Det har gått innpå meg dette, og jeg tenker mye på det i de neste dagene. 3 dager etter familierådet i sjeleform, kjenner jeg en mistenkelig smerte i underlivet. Jeg venter på mensen, men dette er ikke en menssmerte... Jeg får tak i en test sporenstreks, og...
Jeg er gravid.
Ja, jeg er gravid, og i skrivende stund er jeg 6+5. Jeg frykter ikke abort. Istedenfor fikk min spires sjel (den som tok initativet)sammen med oss andre i familierådet meg til å virkelig, virkelig innse storheten og ikke minst æren det er å bære frem en sjel til denne verden. For jeg føler meg virkelig beæret og ydmyk, og helt klart stolt! Jeg lærte så mye av disse sjelene, ikke minst hvilket stort team VI e. Både jeg og mitt lag, og alle våre lag til sammen som den familien vi faktisk er, og hva vi kan oppnå. Innsikten i potensialene våre både som individer og som familie, innsikten i viktigheten av å virkelig bruke og hjelpe hverandre. Hjelpere/guider, kraftdyr og andre som måtte være der er ikke der for å sitte på stas. Å innvolvere alle og jobbe som et team... WOW!
Men da jeg oppdaget at jeg virkelig var gravid, da det virkelig var sunket inn, var det største likevel at jeg faktisk alt har møtt sjelen som skal være i det lille frøet mitt som nå bare er på størrelsen med et riskorn. Jeg er gravid! Jeg skal få æren av å bære frem en sjel...! Merkelig å vite at denne kraftfulle, vise sjelen som jeg umiddelbart fikk beundring for, skal inn i et bittelite spebarn som skal bli vårt til å ta vare på. Stort!"
"Det har skjedd så mye den siste tiden. De siste 3 ukene var vært innholdsrike, for å si det mildt For å ta en del av en større historie her, så var jeg nylig i nord-norge på isogaisa-festivalen. Det jeg opplevde der har forandret meg for alltid. 2 dager etter at jeg er kommet hjem, føler jeg meg så inderlig trøtt på dagen, og legger meg nedpå. Jeg 'våkner' opp i et mørke, men er likevel opplyst. Foran meg er to sjeler som oser av autoritet og myndighet. Jeg hører ikke at jeg spør, men jeg oppfatter likevel at energien min (jeg bruker "sjelespråket?) snakker om abort. og i det samme blir jeg veldig forvirret. Abort, av hva? Jeg er jo ikke gravid. Handler det om kjærlighet, eller en relasjon jeg har som jeg må gi slipp på?
Men nei, det viser seg at det handler om et foster, og plutselig dukker mine hjelpere/guider, kraftdyr++ opp. De sier ikke noe, men står der med en myndighet jeg ikke helt forstår nødvendigheten av. Ikke enda. Så ser jeg sjelen som hører til den lille spiren av et foreløpig embryo, dets hjelpere, kraftdyr og andre han/hun skal ha med seg i livet til det er på tide å vandre igjen. Så kommer mine gutters sjeler, deres hjelpere og kraftdyr. Så mannen min sin sjel og hans hjelpere og kraftdyr. Jeg er totaloverveldet. Vi har rett og slett et familieråd på det åndelige plan. Jeg kan ikke engang beskrive den følelsen og den opplevelsen det virkelig var, men det var stort!
Uten ord blir jeg vist konsekvensene av en abort, og jeg er like forvirret, for jeg er jo ikke gravid. og de konsekvensene overgår all min fantantasi. De forteller ikke meg dette fordi det skal skje, bare hva som er konsekvensene.
Jeg hører jo stadig at folk snakker om de kontrakter vi har med andre, men jeg har ikke tatt det på alvor. Tenkt jaja, så tror de det. Jeg har bare vært... usikker. Vel! Jeg er -ikke- usikker nå lengre. Kontrakter har vi og de er så omfattende at et vanlig bevisst sinn, mitt iallefall, ikke er istand til å forholde seg til det. Det er bare en... følelse. en opplevelse, en erfaring. Uansett, jeg får se hvordan en abort vil virke på alle kontraktene og de ringvirkningene det får, og jeg 'våkner' i sengen dypt sjokkert.
Det har gått innpå meg dette, og jeg tenker mye på det i de neste dagene. 3 dager etter familierådet i sjeleform, kjenner jeg en mistenkelig smerte i underlivet. Jeg venter på mensen, men dette er ikke en menssmerte... Jeg får tak i en test sporenstreks, og...
Jeg er gravid.
Ja, jeg er gravid, og i skrivende stund er jeg 6+5. Jeg frykter ikke abort. Istedenfor fikk min spires sjel (den som tok initativet)sammen med oss andre i familierådet meg til å virkelig, virkelig innse storheten og ikke minst æren det er å bære frem en sjel til denne verden. For jeg føler meg virkelig beæret og ydmyk, og helt klart stolt! Jeg lærte så mye av disse sjelene, ikke minst hvilket stort team VI e. Både jeg og mitt lag, og alle våre lag til sammen som den familien vi faktisk er, og hva vi kan oppnå. Innsikten i potensialene våre både som individer og som familie, innsikten i viktigheten av å virkelig bruke og hjelpe hverandre. Hjelpere/guider, kraftdyr og andre som måtte være der er ikke der for å sitte på stas. Å innvolvere alle og jobbe som et team... WOW!
Men da jeg oppdaget at jeg virkelig var gravid, da det virkelig var sunket inn, var det største likevel at jeg faktisk alt har møtt sjelen som skal være i det lille frøet mitt som nå bare er på størrelsen med et riskorn. Jeg er gravid! Jeg skal få æren av å bære frem en sjel...! Merkelig å vite at denne kraftfulle, vise sjelen som jeg umiddelbart fikk beundring for, skal inn i et bittelite spebarn som skal bli vårt til å ta vare på. Stort!"
oy, må være virkelig sterkt å oppleve noe slikt! takk for at du delte
Ungmor90, har skrevet litt om hennes opplevelser i afrika i dagboka hennes, anbefaler å gå inn å lese den
du kan ikke slette innleggene dine, men du kan gå inn å redigere. f.eks ta vekk alt du skrev å kun skrive "....."
Ungmor90, har skrevet litt om hennes opplevelser i afrika i dagboka hennes, anbefaler å gå inn å lese den
du kan ikke slette innleggene dine, men du kan gå inn å redigere. f.eks ta vekk alt du skrev å kun skrive "....."
