ÅHHH, trenger en klem!
- Trådstarter Qualitas
- Opprettet
Sender deg en klem...
>Spyro<
Jeg er bare meg jeg
Uff. Ikke noe gøy. Har dessverre en mor som virker som hu skal konkurrere mot meg, "hvem har det verst" konkurranse... 
Så her sitter jeg med angst og depresjon og min mor aner ingenting om hvordan jeg har det, fordi jeg nekter å fortelle hu ting. Vet hvordan hu reagerer og alt blir vridd over til at hu har det uansett verst..
Du skal selvfølgelig få en stor klem
Så her sitter jeg med angst og depresjon og min mor aner ingenting om hvordan jeg har det, fordi jeg nekter å fortelle hu ting. Vet hvordan hu reagerer og alt blir vridd over til at hu har det uansett verst..
Du skal selvfølgelig få en stor klem
mamat2prinsesser&4prinser
♡2007♡2009♡2012♡2018♡2021♡2023♡2026♡
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Septembertassene 2026
Sender deg en klem og veit desverre altfor godt hvordan du har det!
selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen å ha det sånn så føles det også på en måte godt å vite at noen vet hvordan jeg har det..
Tweak
Forumet er livet
Åh, vi er flere!
Når min mor er langt nede så kan det gå ukesvis med prat uten at hun spør hvordan jeg har det. Prøver jeg å fortelle, uoppfordret eller ei, så er hun snar med å vri samtalen over på noe heeeelt annet og da helst seg selv.
Og det værste er at de gangene jeg ønsker å snakke om min far så får jeg det ikke bare til. Hennes sorg over at han er borte er så altomfattende, intens og stor at for hver lille ting jeg sier så overvelder hun meg med sine følelser i løpet av sekunder.
Det vil si at jeg ikke har noen som helst nær meg som kjente pappa og som jeg kan snakke med om ham. For hva er det lille JEG er lei meg for der og da i forhold til hva hun må takle? (jadda...)
Når min mor er langt nede så kan det gå ukesvis med prat uten at hun spør hvordan jeg har det. Prøver jeg å fortelle, uoppfordret eller ei, så er hun snar med å vri samtalen over på noe heeeelt annet og da helst seg selv.
Og det værste er at de gangene jeg ønsker å snakke om min far så får jeg det ikke bare til. Hennes sorg over at han er borte er så altomfattende, intens og stor at for hver lille ting jeg sier så overvelder hun meg med sine følelser i løpet av sekunder.
Det vil si at jeg ikke har noen som helst nær meg som kjente pappa og som jeg kan snakke med om ham. For hva er det lille JEG er lei meg for der og da i forhold til hva hun må takle? (jadda...)
Åh, vi er flere!Tweak skrev:
Når min mor er langt nede så kan det gå ukesvis med prat uten at hun spør hvordan jeg har det. Prøver jeg å fortelle, uoppfordret eller ei, så er hun snar med å vri samtalen over på noe heeeelt annet og da helst seg selv.
Og det værste er at de gangene jeg ønsker å snakke om min far så får jeg det ikke bare til. Hennes sorg over at han er borte er så altomfattende, intens og stor at for hver lille ting jeg sier så overvelder hun meg med sine følelser i løpet av sekunder.
Det vil si at jeg ikke har noen som helst nær meg som kjente pappa og som jeg kan snakke med om ham. For hva er det lille JEG er lei meg for der og da i forhold til hva hun må takle? (jadda...)
ja kjenner til dette.. er så frustrerende for vet ikke om jeg bare skal bryte, men har liksom ikke hjerte til det heller... det er så vanskelig
Prikketrusa
Elsker forumet
Klem! Vet hvordan du har det.
Av og til kan jeg prate både en halv time og tre kvarter i telefonen med mamma før hun spør hvordan jeg har det... Forteller mest om hva som skjer med henne, hvor travelt hun har det og den typen ting...
Av og til kan jeg prate både en halv time og tre kvarter i telefonen med mamma før hun spør hvordan jeg har det... Forteller mest om hva som skjer med henne, hvor travelt hun har det og den typen ting...