Åhh, så vanskelig..!

[HeltPåTur]

Ja, dette er virkelig vanskelig for meg...! Vi gleder oss veldig over graviditeten, og føler det er på høy tid at gutten vår får bli storebror, da han er over 4 år nå. Men samtidig klarer jeg ikke å glede meg helt heller..
Ved forrige svangerskap var det ikke så mange i familien som ble så glade for nyheten, for å si det slik.. Og jeg vet at noen av de nermeste i familien kommer til å mene også denne gang at ting ikke ligger til rette for at vi skal få barn nr. 2.. Og greit nok, økonomi ol. er nok ikke helt optimalt! Men om vi bare ikke sløser med penger, så skal vi klare oss fint! Vi kunne også hatt et rom til, slik at begge barna etterhvert kunne fått hver sitt rom. Men jeg tenker det at det er bare vi idag som er så kravstore, og så alt for godt vante.. Før i tiden bodde jo hele familien på ett og samma rom, og det gikk fint..

Jeg gruer meg sååååå mye til å fortelle nyheten til familien, at jeg kan nesten ikke få sagt det godt nok! Er så livredd for å ikke oppleve støtte og glede. Jeg vet med veldig stor sannsynlighet at den personen som betyr mest for meg i livet mitt, foruten min sønn, ikke kommer til å bli glad på våre vegne (og kommer kanskje til å bli både sint og lei seg også). -og det gjør så vondt å tenke på!
Jeg har så lyst til å glede meg over graviditeten, og jeg har såå lyst til å fortelle gutten vår om «babyen i magen»... Idag da han lå på fanget mitt sa han: «Jeg elsker deg, du er bare min mamma du!» Og da sa jeg til han at «Ja nå er jeg bare din mamma, men en gang kommer jeg nok til å bli noen andre sin mamma også...» Han: «Ja, hvis jeg får en lillesøster...?» Jeg: «Ja, eller en lillebror..» Han: *tar meg på magen* «Har du baby i magen nå?..» DA skal jeg love at jeg sleit... Jeg er elendig på å lyve, og jeg hater å gjøre det. Enn om det bare er en liten hvit en, som senere skal avsløres.. Men jeg prøvde å tenke at det er jo ikke en «baby» enda, men et «foster»... slik at jeg skulle føle at jeg ikke løy så mye når jeg ristet på hode... Tenk om jeg bare kunne sagt «Jo vennen, mamma har en baby i magen sin som skal bli din lillebror eller lillesøster!» åhh, det hadde vert så herlig ...

- vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget...

 

[Tofus]

Off. Du skulle jo ikke behøve å være redd for andres meninger slik, men forstår deg veldig godt. Halve min glede med å gå gravid er alle de håpefulle besteforeldrene + fler som gleder seg skikkelig på våres vegne. Dette er din familie, og det passer jo perfekt med tanke på søsken. Er enig med øknonomien, så lenge det er stabilt med hus og mat kan det jo kuttes på de aller fleste poster. Om jeg skulle ha et råd så ville det være at når du forteller den store nyheten så forteller du også det du skriver her. At du har tenkt på økonomien, boplass osv så vet de iallefall at dette er noe dere har tenkt på på og tatt et valg....og sønnen din virker superskjønn!

Sent from my GT-I9100 using BV Forum

 

[mie84]

Tror det er mange som kan signere her..vertfall meg Er i noenlunde samme båt. Det med rom bekymret meg mye før, nå har vi to barn. Og de har nå hvert deres rom. Men første mann lå på samme rom som oss i hele FEM år Det var en smule slitsomt og lite privat på mange områder! Men han har ikke tatt skade av det...hehhe! Før i tiden lå ofte alle barna i huset i samme seng!! Bare se på de gamle svenske gode barnefilmene, ser jo veldig koselig ut...selv om det sikkert ikke bare er idyll.

Vi er i samme situasjon med skolegang og ja en noe usikker fremtid på det økonomiske plan neste år, men jeg tenker som deg. At det er viktigere at søskna ikke har får stort aldershopp. Og det tenker jeg betyr så mye mer, enn at alt ikke vil være 100% tilrettelagt. Under ett år som en må leve litt stramt, men et helt liv der en slipper å angre på at man ventet for lenge med å få "neste mann" Det er 7 års forskjell mellom vår første og vår neste, så jeg snakker av erfaring med å vente for lenge.

Kommer sikkert ikke til å bli jubel fra alle rundt oss heller. Noen vil nok tenke at vi burde vente, men dette barnet er planlagt og ønsket en stund. Pga studieforhold har jeg "holdt igjen", men ikke lengre Nå ønsker vi å gjennomføre dette og barnet er sterkt ønsket og planlagt. Sure miner eller negative tanker fra andre preller av meg. Vi har på forhånd veid opp og ned for konsekvenser og til slutt tatt et valg =)

Gled deg over graviditeten og den lille spiren <3 Dere vet best hva som passer for dere. Dessuten er det ingen andre om skal leve deres liv. De som eventuelt vil reagere negativt, vil komme til å glede seg over nyheten etter hvert..når ting har fått synket litt inn Ellers er vi jo her alle sammen for å støtte hverandre i det som måtte oppleves tøfft og vanskelig i svangerskapet.Sender deg en stooor klem

 

[Lilly]

Uff Trist når det er sånn. Dere er glad for nyheten, og det er så dumt om noen ødelegger for dere. Synes dere skal nyte tiden, ting pleier alltid å ordne seg. Dessuten blir de nok veldig glade når de ser knerten

 

[*Bluebird*]

Eg kjenner meg igjen i alt du sier sircleoflife!!! Gruer meg til å fortelle svigerfamilien for de sier hele tiden at nå som jeg er ferdig i sommer med utdannigen, så kan eg jobbe et år, og da kan vi kjøpe stort hus, og få god økonimi, og da kan vi gi søsken til gutten vår på snart 4. Vi har kun 1 inntekt nå, så vi får endene akkurat til å møtes, og eier en knøtt liten leilighet med kun 2 soverom, så gutten må nok dele rom en stund. De blir nok ikke overlykkelig, men godtar det nok håper eg. Hadde de bare vist hvor etterlengtet denne graviditet er, og hvor tungt eg har hatt det etter 3 SA...Men bare prøve å tenke som meg, hvis det hjelper litt: Penger, stort hus og flotte fancy ting og tang er ingenting i forhold til kjærligheten vi kan gi de små spirene våre

 

[<3 2015 baby <3]

Vi er i samme båt som flere av dere her inne. Vet at det kommer til å komme kommentarer fra min familie om dette her. Men jeg bryr meg ikke for dette er planlagt og vi gleder oss

Sent from my GT-S5690 using BV Forum

 

[overasket]

Jeg skjønner at vi er heldige med de rundt oss, her var det bare glede fra alle da vi annonserte 2. mann. På det tidspunktet gikk min kjære arbeidsledig (og hadde veldig lite dagpenger), jeg var student og vi bodde i huset til mine foreldre (som vi nå har kjøpt) så her var ikke økonomien på plass. Vi har begge supre foreldre som lånte oss penger rentefritt og på ubestemt tid i perioden min kjære var arbeidsledig (over 2 år), Heldigvis fikk min kjære jobb i februar 11 så vi hadde ganske stabil intekt før nr 2 kom i september
Her har vi tre soverom, men ettersom et er i kjelleren sover guttene på et og vi på det andre oppe, når 3.mann skal ut av vårt rom har vi tenkt at de 3 skal dele en periode før vi flytter ned og eldste får eget rom. På sikt blir det nok at vi gjør om en bod til et soverom så de får vært sitt rom, men ikke før skolealder.
Jeg har alltid ønsket meg tette barn og synes våre får en fin aldersforskjell ca 2 år mellom hver og det veier tyngre enn god økonomi og ferdige studier.
Huset er fra 1980 og skulle sikkert vært fornyet litt, men alt er fult ut sikkert og levelig så oppussing utsetter vi til barna blir større, da har vi sikkert både mer overskudd og bedre økonomi. Jeg jobber bare 60% fordi vi har råd til det og synes det er supert for barna

Jeg tenker som sådann at alt handler om prioriteringer, ikke alle vil synes det vi prioriterer er riktig, men for oss er det det og vi har heldigvis aldri opplevd at noen ikke har vært glade på vår vegne, eller vist sure miner.

Gled deg over graviditeten du og prøv og ikke la noen ødelegge den gleden, klem.

 

[HeltPåTur]

Takk for fine tilbakemeldinger... ser at jeg er visst (uheldigvis) ikke alene om å ha det slik! Jeg synes det er så dumt at noen skal oppleve slike tilbakemeldinger på noe som er så vakkert som en graviditet og et nytt liv..!
Sist graviditet ble vi så og si tvunget mot å ta abort, noe vi absolutt ikke ønsket. Natt til den dagen aborten skulle gjennomføres opplevde vi å bli (litt) støttet, og klarte å stå på vårt og fullføre svangeskapet. Dette er også grunnen til at vi ønsker å vente med å fortelle om graviditeten til vi er passert de 12 ukene der man kan få utført abort. Jeg ønsker IKKE å bli tvunget i den retningen igjen... Skulle ønske jeg bare kunne rope det ut at jeg er gravid!!
Også er jeg kanskje stygg når jeg sier det... men jeg blir rett og slett skikkelig lei meg, og helt sikkert veldig sjalu når jeg har sett hvor lett familien har tatt det hos de to andre parene i familien som også har fått barn etter oss.. Synes det er så urettferdig, og så sårt.. det gjør skikkelig vondt enda, omtrent 5 år senere...
skulle mer enn gjerne bare hevet meg over det, og ikke minst dem som ikke ønsker dette for oss! meeen det er ikke så lett..!