Å være utolmodig...

Kråka

Glad i forumet
Novemberlykke 2020
Regner med at det ikke bare er meg som er utålmodig her?:shy::bag:
Jeg har vist om graviditeten i over en uke og tiden går såååååååå TREIGT!!
Jeg klarer ikke helt å glede meg enda, da det gikk så galt sist. Har vært å tatt blodprøve fredag og skal igjen i morgen for å se om jeg har fin stigning. Stigningen min sist var veldig dårlig og unormal, så det endte i MA.
Testene mine denne gangen er sterke og fine, og viser stigning, så jeg håper hcg-prøvene også viser det.
Jeg vil også prøve å få meg en TUL for å føle meg tryggere på at dette går bra.

Men tiden går jo så pokkers sakte! Jeg vil være i andre trimester! Jeg vil ha mage! Jeg vil bruke mammabukser. Jeg vil kjenne bevegelser og spark!
Jeg vil til og med strekke meg til at jeg ønsker meg morgenkvalme for det er jo ett tydelig tegn på graviditet (kommer til å hate dette utsagnet når kvalmen setter inn:oops::woot::wtf:).
 
Jeg syntes faktisk tiden går litt raskere nå enn di andre gangene, men fortsatt går det seeeent. Jeg teller ned til TUL om 16 dager... Det er liksom den største milepælen - at hjerte skal begynne å slå.
Er livredd for SA, og hver dag føles som en seier, samtidig som jeg føler det er aaalt for lenge til jeg er «trygg».
Jeg kan dog ikke si jeg savner kvalmen. Hadde HG i forige svangerskap, så jeg bare ber på mine knær om å slippe kvalme. Men skjønner samtidig hva du mener altså! Er bare ikke helt der selv. Føler ikke det er kvalmen jeg trenger for å bli tryggere :facepalm:
 
Er så enig i at tiden går sakte, for jeg fant delv ut at jeg var gravid 24/1 og syns tiden kan gå mye fortere enn den gjør. Ja jeg har alt lagt mmmaklærene i skape til den dagen jeg ikke passer de vanlige boksene mine. Hver dag er en seier, selv om jeg er livredd det skal ende i en ny sa (hadde en i 2015) og en MA nå i høst. Gleder meg sykt til tul som er nå på onsdag alt, ikke vært å tatt blodprøver enda men regner med at det blir tatt på onsdag og igjen på fredag. Ikke hatt kvalme ved noen av de tidligere graviditeten (1barn) men nå begynner jeg å kjenne litt egentlig hele dagen, kommer og går litt så jeg tar det som et godt tegn. ☺️ Vil bare komme så langt at det er litt tryggere om noen skulle finne det ut. Her er det kun jeg og mannen samt ei på jobben min som vet det. Måtte si det pga i min jobb kan jeg komme borti både det ene og det andre og måtte vite hva jeg kan og ikke kan gjøre.
 
Hohoho sniker fra mars forumet her :) Kjenner meg såååå igjen i denne utålmodigheten! Nå har jeg 38 dager igjen til termin, og er så lei av jeg tror jeg spyr snart!
 
Jeg syntes faktisk tiden går litt raskere nå enn di andre gangene, men fortsatt går det seeeent. Jeg teller ned til TUL om 16 dager... Det er liksom den største milepælen - at hjerte skal begynne å slå.
Er livredd for SA, og hver dag føles som en seier, samtidig som jeg føler det er aaalt for lenge til jeg er «trygg».
Jeg kan dog ikke si jeg savner kvalmen. Hadde HG i forige svangerskap, så jeg bare ber på mine knær om å slippe kvalme. Men skjønner samtidig hva du mener altså! Er bare ikke helt der selv. Føler ikke det er kvalmen jeg trenger for å bli tryggere :facepalm:

Har hatt HG i svangerskapet med eldste og det er ikke noe jeg savner og vil ha igjen, eller unner min verste fiende, men sånn overkommelig kvalme er greit nok:hilarious::bag:
 
Jeg er så enig med deg.. er alt jeg har å si.. har fått meg ny jobb også.. starter på tirsdag.. lagerarbeid hvor jeg skal jobbe fram til april mest sannsynlig. Usikker på hvordan det kommer til å gå. Skal bare pakke ned ting i esker. På russeservice så håper egentlig ikke jeg skal bære noe tungt.. og på fredag skal jeg til gyn. Føler tiden går så sakte.. er litt sånn, burde ikke den fredagen vært her snart??
 
Hohoho sniker fra mars forumet her :) Kjenner meg såååå igjen i denne utålmodigheten! Nå har jeg 38 dager igjen til termin, og er så lei av jeg tror jeg spyr snart!

Det er rart med det der! Jeg gleder meg til uke 12 - og synes virkelig at det er helt forferdelig med denne ventetiden (spesielt etter noe legene trodde var ma men som ble til sa i høst). Allikevel har jeg friskt i minne de siste ukene fra uke 37+0.. Jeg husker tårevåte samtaler med jordmor og x antall kjerringråd. Så EGENTLIG går vi jo igjennom det samme. Vi bare venter på to forskjellige ting/faser. Uavhengig: LYKKE TIL med innspurten ❤️
 
Jeg syns tiden går sakte, men samtidig veldig fort. Jeg hadde HG i mine tre andre svangerskap og kjenner på angsten for å få det igjen. Hvis graviditeten er lik de andre har jeg to uker på meg før jeg er innlagt på sykehuset. Så vi styrer med å ordne en del ting. Når jeg tenker på det har jeg ikke noe i mot at tiden går sakte. På den andre siden har jeg andre barn, bursdager og mye annet som skjer, så tiden går fort sånn sett.

Jeg gleder meg til å få mage, til OUL osv. Dette er siste svangerskap, så jeg skal prøve å nyte tiden så langt det er mulig :) Når babyen kommer går alt foooor fort :p
 
Back
Topp