Å streve psykisk.. (obs! en utblåsning/klagetråd)

Harefrøkens

Blir kjent med forumet
Hei,

jeg strever med å ta vare på megselv psykisk og kjenner på skam og skyldfølelse knyttet til dette. jeg har tidligere vært deprimert og merker nå at jeg er på god vei ned i "kaninhullet" igjen. allikevel har jeg enda ikke klart å få hode på plass igjen. jeg er dritt sliten og utmattet, ekstra hormoner osv hjelper ikke.

klarer ikke få sagt ifra på jobb at 100% jobb er for mye for meg. Sist jeg prøvde ble jeg møtt av sjefen med at "hei, nå vi må gi og ta litt her!", "vi må prøve ut denne tilretteleggingen før du tar ut sykemelding, det er tross alt derfor vi er en IA-bedrift!".. noe som igjen gir meg massiv skyldfølelse for å ikke klare å takle min egen hverdag og være sterk nok..

Jeg har en jobb som krever at man er tilstede mentalt 100% hele dagen i møter med mennesker og organiserer dagene til disse menneskene. Jeg er en slags mellomleder og har derfor ekstra lederansvar og har derfor en tendens til å jobbe utover mine 100% for å få hverdagen til å gå rundt, da vi er en liten arbeidsplass.

Kjenner at jeg ikke makter mer. Starter å slutter de fleste dagene med å grine fordi jeg ikke klarer å gjøre annet. Strever med å holde meg sammen på jobb. Har klart å si at mine hovne øyne skyldes pga hormoner og at jeg derfor gråter lettere, noe som jo er delvis sant.. Jeg vil unngå å sykemelde meg 100% men hvordan skal jeg klare å få sjefen til å fatte at jeg har større behov for tilrettelegging enn det vi/hun har blitt enige om?

jeg kjenner at jeg ikke blir tatt på alvor når jeg sier ifra og det er drit vanskelig for meg å si ifra. Kjenner jeg blir møtt på en nedlatende og "kom igjen skjerp deg!"-måte når jeg prøver å oppriktig si ifra. Jeg er selvsagt en flink pike og pliktoppfyllende og derfor blir jeg veldig lei meg og sint når jeg blir møtt av sjefen på denne måten...pr.dags dato tar jeg ut all min energi på jobb og er egentlig helt skutt når jeg endelig kommer hjem. Kjenner minimalt med glede av å gå på jobb om dagen og jeg takler ikke helt å snakke med sjefen.. Vet egentlig hva jeg bør gjøre men det sitter så jævla langt inne å gjøre det og er seff redd for hva som vil skje dersom jeg faktisk klarer å få gjennomført tiltak (les delvis sykemelding) som faktisk kan være bra for meg.. Hvorfor er det så vanskelig å sette seg selv først? ...


Beklager lang og sytete post. Hadde behov for å få det ut og dette ble den valgte kanalen. Kanskje det er flere som kjenner på noe av det samme?..
 
Ta kontakt med legen for samtale. Han kan kalle inn til møte deg, seg selv og sjefen din. Det er lettete når du har andre i samme rom som støtter deg.
 
Snakk med legen, bli enig med legen om det er mulig å tilrettelegge for at du er på jobb 100% og hva det i så fall må innebære. Om det ikke er mulig å tilrettelegge nok, så blir det sykmelding
 
Om du allerede har presset deg for langt er det mulig at du uansett bør ha en sykmelding en periode en stund, for så å evnt komme tilbake med nok tilrettelegging
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen din, og følelsene som du beskriver. Løsningen for meg har vært sykmelding. Først hadde jeg 40% sykmelding i 2 uker, men med en travel periode på jobb og minimalt med tilrettelegging ble jeg 100% sykmeldt ons-fredag forrige uke. I morgen skal jeg tilbake på jobb og har 50% sykmelding frem til jul. Spent på hvordan det vil gå og om jeg vil få mer tilrettelegging nå.

I starten følte jeg at det var skikkelig nederlag med sykmelding, men har måtte innfinne meg med at det er beste løsningen akkurat nå. Ungen i magen og de hjemme er viktigst, og da er det ikke riktig at jeg går og balanserer på kanten av det jeg klarer og stadig begynner å grine. Prøv å tenk at jobb ikke er det viktigste i livet akkurat nå[emoji6] Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort og er selv pliktoppfyllende og flink pike på jobb, men det er ingen som vil takke oss om vi sliter oss ut! Ta vare på deg selv! [emoji5]
 
Ser du har fått mange gode råd her! Vil bare sende deg en stor klem [emoji173]
Husk på at man får ikke noe særlig igjen for flink-pike-syndromet, mens å prioritere helsen først har man alt å vinne på [emoji173]
 
Her ville jeg tatt noen grep før det gikk for langt, som andre over skriver? Snakke med legen, tillitsvalgt på jobb, om dere er IA bedrift som du skriver så skal dere ha mange tilbud derunder og vil jeg tro :) Lykke til og stor klem til deg :)
 
Jeg vet ganske lite om det du går gjennom men det høres tungt ut og akkurat nå kommer du og helsa di først. Ser du har fått gode råd som å snakke med de som vil deg ditt beste. Håper det ordner seg for deg. Ta godt vare på deg og den lille i magen:)
 
Forklar situasjonen for legen, det er hans/hennes jobb å sykemelde deg.

Situasjonen din høres ikke bra ut, verken for deg eller fosteret. Jeg håper ikke dette gir mer skyldfølelse, men du må huske på at barnet trenger ro, og mammas helse, overskudd og trivsel er viktig. Jeg snakker definitivt av erfaring. Ring for legetime imorra tidlig og forklar hele situasjonen din, for her lyser det sykemelding lang vei! I alle fall gradert.

Jeg vil tro du er veldig sliten nå.. Ofte kjenner man ikke hvor sliten man er, før man får mulighet til å hvile seg ut litt. Håper virkelig dette løser seg for deg fort, før du møter veggen totalt!

Håper legen forstår så du ikke behøver å konfrontere sjefen mer, men bare kan levere sykemeldinga. (Det gjorde jeg, og vi er også IA-bedrift).

Det er ingen skam i å være sykemeldt når en faktisk trenger det! Og det å streve med psyken er heller ikke noe å skamme seg over! Det er fortsatt tabu, dessverre, men noe som rammer mange og noe en må ta på alvor!

Høres kanskje nesten hissig ut her nå.. Men det er bare fordi jeg veit hvordan du har det og kjenner meg igjen! Så lykke til, og en god klem fra meg!
 
Forklar situasjonen for legen, det er hans/hennes jobb å sykemelde deg.

Situasjonen din høres ikke bra ut, verken for deg eller fosteret. Jeg håper ikke dette gir mer skyldfølelse, men du må huske på at barnet trenger ro, og mammas helse, overskudd og trivsel er viktig. Jeg snakker definitivt av erfaring. Ring for legetime imorra tidlig og forklar hele situasjonen din, for her lyser det sykemelding lang vei! I alle fall gradert.

Jeg vil tro du er veldig sliten nå.. Ofte kjenner man ikke hvor sliten man er, før man får mulighet til å hvile seg ut litt. Håper virkelig dette løser seg for deg fort, før du møter veggen totalt!

Håper legen forstår så du ikke behøver å konfrontere sjefen mer, men bare kan levere sykemeldinga. (Det gjorde jeg, og vi er også IA-bedrift).

Det er ingen skam i å være sykemeldt når en faktisk trenger det! Og det å streve med psyken er heller ikke noe å skamme seg over! Det er fortsatt tabu, dessverre, men noe som rammer mange og noe en må ta på alvor!

Høres kanskje nesten hissig ut her nå.. Men det er bare fordi jeg veit hvordan du har det og kjenner meg igjen! Så lykke til, og en god klem fra meg!

What she said.
 
Forklar situasjonen for legen, det er hans/hennes jobb å sykemelde deg.

Situasjonen din høres ikke bra ut, verken for deg eller fosteret. Jeg håper ikke dette gir mer skyldfølelse, men du må huske på at barnet trenger ro, og mammas helse, overskudd og trivsel er viktig. Jeg snakker definitivt av erfaring. Ring for legetime imorra tidlig og forklar hele situasjonen din, for her lyser det sykemelding lang vei! I alle fall gradert.

Jeg vil tro du er veldig sliten nå.. Ofte kjenner man ikke hvor sliten man er, før man får mulighet til å hvile seg ut litt. Håper virkelig dette løser seg for deg fort, før du møter veggen totalt!

Håper legen forstår så du ikke behøver å konfrontere sjefen mer, men bare kan levere sykemeldinga. (Det gjorde jeg, og vi er også IA-bedrift).

Det er ingen skam i å være sykemeldt når en faktisk trenger det! Og det å streve med psyken er heller ikke noe å skamme seg over! Det er fortsatt tabu, dessverre, men noe som rammer mange og noe en må ta på alvor!

Høres kanskje nesten hissig ut her nå.. Men det er bare fordi jeg veit hvordan du har det og kjenner meg igjen! Så lykke til, og en god klem fra meg!
Takk for gode ord og omtanke. [emoji173]️ Har bestillt time hos legen. så skal nok få dreisen på det. Blir godt å kunne snakke med jordmor om det også før jeg treffer sjefen. Er bare litt flau over hvor mye jeg kvier meg for å levere sykemeldingen. Det føles sånn (vanskelig), men burde jo ikke gjøre det.

Ønsker deg og dere en god kveld [emoji177]
 
Du må ta psyken på alvor kjære deg! Sender deg masse hjerte klemmer.

Vi skal ikke tulle med den- jeg mener det (vet hva jg snakker om)!
Ville sykemeldt meg 50%... og lytte til deg selv. I tillegg vill jg fått legen til å henvise til jordmor/psykolog du kan snakke med videre i sv skapet så du forhindrer en depresjon.
 
Back
Topp