Å slite psykisk

[My heart]

Har en bekjent ( venn på fb ) som har delt at hun sliter med angst og depresjoner på fb.

Synes det er utrolig tøft å dele slike ting offentlig.
Det er jo flere som sliter psykisk på en eller annen måte enn de som knekker en fot f eks.
Og hvorfor skal ikke de som har psykiske smerter få dele sine vondter enn de som har noe fysisk å vise til?

Veldig synd det er så mye tabu innen psykisk helse. De som sliter skal liksom skamme seg og holde det for seg selv..

Alle har ei psykisk helse, og hver 4 person blir rammet av depresjon eller angst eller andre ting.

Alle som tør å dele er sterke og tøffe!!

 

[~Ønskebarn17&19]

Har en bekjent ( venn på fb ) som har delt at hun sliter med angst og depresjoner på fb.

Synes det er utrolig tøft å dele slike ting offentlig.
Det er jo flere som sliter psykisk på en eller annen måte enn de som knekker en fot f eks.
Og hvorfor skal ikke de som har psykiske smerter få dele sine vondter enn de som har noe fysisk å vise til?

Veldig synd det er så mye tabu innen psykisk helse. De som sliter skal liksom skamme seg og holde det for seg selv..

Alle har ei psykisk helse, og hver 4 person blir rammet av depresjon eller angst eller andre ting.

Alle som tør å dele er sterke og tøffe!!

Det krever mot å dele slike ting og, som du sier ifht bilde av en brukket fot feks.

Det er absolutt et tabu og vi har en lang vei å gå.

 

[My heart]

Det krever mot å dele slike ting og, som du sier ifht bilde av en brukket fot feks.

Det er absolutt et tabu og vi har en lang vei å gå.

Absolutt

Hun som delte fikk masse positiv respons.. bare positivt.
«Usynlige sykdommer» har desverre mye tabu

 

[Lisaa1234]

Kjempe bra!

 

[~Ønskebarn17&19]

Absolutt

Hun som delte fikk masse positiv respons.. bare positivt.
«Usynlige sykdommer» har desverre mye tabu

Ja, som eier av en usynlig sykdom selv, skulle jeg ønske det er dager der gips på hele kroppen kunne vist hvor syk jeg er, men sånn er det dessverre ikke. Så bra at hun mottok god respons.

 

[Kengu]

Synes i grunn ikke det virker som tabu lenger
Jeg har hvertfall mange som deler på min liste på fb

 

[MariaS]

Jeg har bestandig vært åpen om mine psykiske problemer, men jeg har aldri hatt behov for å dele det på sosiale media for det
Kjempebra at hun bare fikk positive tilbakemeldinger, i mine øyne skulle det bare mangle

 

[Sprudlende_sokker]

Jeg er veldig enig med deg i det du sier. Jeg har slitt med psyken i mange år og har ikke nødvendigvis lagt skjul på det, men heller ikke annonsert det.
Min erfaring med at folk deler slike ting på Facebook er gjerne at det alltid er de samme som gjør det og at det er repostede «visdomsord» som ofte bare blir scrollet forbi fordi det er for klisje for min del. Også blir det gjort hvertfall et par ganger i uken.
For min del så ødelegger det litt av respekten jeg har for disse menneskene for det blir en oppmerksomhets greie.

 

[My heart]

Jeg er veldig enig med deg i det du sier. Jeg har slitt med psyken i mange år og har ikke nødvendigvis lagt skjul på det, men heller ikke annonsert det.
Min erfaring med at folk deler slike ting på Facebook er gjerne at det alltid er de samme som gjør det og at det er repostede «visdomsord» som ofte bare blir scrollet forbi fordi det er for klisje for min del. Også blir det gjort hvertfall et par ganger i uken.
For min del så ødelegger det litt av respekten jeg har for disse menneskene for det blir en oppmerksomhets greie.

Ja, det finnes av de også. Men hun her skrev et personlig og langt innlegg om seg selv og sine utfordringer.
Synes det er flott at hun tør å dele Jeg personlig hadde nok ikke delt noe så personlig på sosiale medier. Ikke bare fordi det er tabu, men fordi jeg personlig ikke har hatt utbytte av at «alle vet» jeg liker å være litt privat, og bruker mest sosiale medier til å dele morsomme videoer og andre ting.
I dagens samfunn der alle skal prestere og være flinke og vellykkede, forsterker nok utilstrekkeligheten og selvfølelsen til mange.

Synes hun er tøff jeg.

 

[FruMarihøne]

Jeg synes det er positivt med de som deler ting en gang i blant. Men alle som deler i hytt og pine om plagene sine (psykiske eller fysiske) og awereness month osvosv ryker fra vennelista mi desverre...

 

[My heart]

Jeg synes det er positivt med de som deler ting en gang i blant. Men alle som deler i hytt og pine om plagene sine (psykiske eller fysiske) og awereness month osvosv ryker fra vennelista mi desverre...

Shit!! Du hørtes dømmende ut.. mtp at du selv har slitt psykisk. Da er ikke du en god venn for de når du velger å slette de

 

[FruMarihøne]

Shit!! Du hørtes dømmende ut.. mtp at du selv har slitt psykisk. Da er ikke du en god venn for de når du velger å slette de

Jeg har nok en ganske lav terskel for hva som gjør at man ryker fra vennelista ja. Overposting, "1like=1prayer" og overdreven posting om problemer er noe jeg ikke synes facebook er til. Har 5 gode venner, synes ikke jeg trenger å være god venn for de 150 bekjente på fb.

Og si at jeg har slitt psykisk er en overdrivelse som de fleste andre, var jeg litt i kjellern en periode

 

[filifjonka]

Det er bra det blir mer og mer åpenhet ang psykisk lidelse, hvertfall blandt unge. Baksiden med åpenheten er at det har blitt «populært» å være psykisk syk, og det blir kastet ut med engang man er lei seg eller redd.
Men ja til mer åpenhet, for det er absolutt tabu, som alle usynlige sykdommer

 

[B]

Jeg må si at jeg dessverre oppfatter en del uvitenhet rundt psykisk sykdom. Jeg har nære familiemedlemmer som sliter av ulike grunner, og oppfatter både fra enkelte andre i familien men også på et generelt nivå i samfunnet at tanken til mange om de son sliter er at "nå må de ta seg sammen ". Det virker som en del har begrenset forståelse av feks ptsd og bare tenker at "situasjonen/traumet er jo over,så nå kan du være glad igjen,bare ikke tenk så mye på det".

Fortsatt er det en stor tro på at å komme seg ut på tur er løsningen på alt, jf. en annen tråd her inne. Elller at ME er en form for latskap og at de bare må komme seg opp av senga og i aktivitet (og ME er vel egentlig ikke riktig å kategorisere som psykisk lidelse heller). Forståelsen av at det ikke bare er å ta seg sammen og slutte å synes synd på seg selv, virker det som mange mangler.

 

[Blu-Ray]

Jeg har nok en ganske lav terskel for hva som gjør at man ryker fra vennelista ja. Overposting, "1like=1prayer" og overdreven posting om problemer er noe jeg ikke synes facebook er til. Har 5 gode venner, synes ikke jeg trenger å være god venn for de 150 bekjente på fb.

Og si at jeg har slitt psykisk er en overdrivelse som de fleste andre, var jeg litt i kjellern en periode

Det er å slite psykisk. at du er redd for å akseptere det er merkelig.

 

[Blu-Ray]

Jeg må si at jeg dessverre oppfatter en del uvitenhet rundt psykisk sykdom. Jeg har nære familiemedlemmer som sliter av ulike grunner, og oppfatter både fra enkelte andre i familien men også på et generelt nivå i samfunnet at tanken til mange om de son sliter er at "nå må de ta seg sammen ". Det virker som en del har begrenset forståelse av feks ptsd og bare tenker at "situasjonen/traumet er jo over,så nå kan du være glad igjen,bare ikke tenk så mye på det".

Fortsatt er det en stor tro på at å komme seg ut på tur er løsningen på alt, jf. en annen tråd her inne. Elller at ME er en form for latskap og at de bare må komme seg opp av senga og i aktivitet (og ME er vel egentlig ikke riktig å kategorisere som psykisk lidelse heller). Forståelsen av at det ikke bare er å ta seg sammen og slutte å synes synd på seg selv, virker det som mange mangler.

Nettopp. Det mangler kunnskap på området og personlig synes jeg psykisk helse bør være pensum på ungdomsskolen.

 

[Blu-Ray]

Det er bra det blir mer og mer åpenhet ang psykisk lidelse, hvertfall blandt unge. Baksiden med åpenheten er at det har blitt «populært» å være psykisk syk, og det blir kastet ut med engang man er lei seg eller redd.
Men ja til mer åpenhet, for det er absolutt tabu, som alle usynlige sykdommer

Angst er frykt. Men en angstlidelse er jo frykt over en lengre periode.

Din opplevelse av "populært" kan like gjerne være at folk tør å snakke om det. Før turte ikke folk det, de måtte late som de var friske og lide i stillhet.

 

[Blu-Ray]

Ja, det er tøft å dele slikt. For mange vil tenke, selv om de ikke skriver det, at de ikke liker vedkommende. Det har jeg sett og hørt. Helt utenom Facebook. Men det er enda godt de ikke kommenterer noe negativt!

Det er veldig mange, som en annen skriver, som tenker at man bare må ta seg sammen. "Jeg klarer det, derfor klarer alle andre det også", de mangler empati og sympati, de greier ikke å sette seg inn i andres situasjon og er korte og grunne mennesker. Det er trist. De mangler kunnskap og utdannelse på området! Og skaper seg derfor fordommer.

Det må være noe grunnleggende galt med samfunnet i alle fall... Siden det finnes ganske mange slike mennesker som ser ned på de som har en psykisk sykdom.

 

[Prøver90]

Når jeg fikk angst merket jeg at det var veldig mange som rett og slett ikke skjønte denne «sykdommen». De kunne ikke skjønne hvordan det kunne hjelpe å snakke ut om det med en psykolog feks. Folk må bli mer opplyste om det, for er visst vanskelig for folk som ikke har det, å skjønne at folk lider av det. Selv mannen min så jo at jeg sleit veldig, men han klarte ikke å sette seg inn i det fordi han ikke skjønte det.

 

[FruMarihøne]

Det er å slite psykisk. at du er redd for å akseptere det er merkelig.

Aksepterer det altså. Men skal ikke pårobe meg en tung depresjon er vel greia. Det var en kort periode av livet, som jeg velger å omtale som en tur i kjelleren fremfor "årevis med tung depresjon". Det ufarliggjør det litt for megselv. Og vet å omtale det slik, blir det en liten og fjern greie, slik jeg ønsker det skal være.


Jeg er en av de som opplever det som å skuffe sin egen møkk frem og tilbake på samme plassen, om jeg velger og stadig tenke på og prate om det. Da står jeg fortsatt med møkk til knea. Om du forstår metaforen min.

Men jeg vet og at andre har behov for å gå igjennom ting, før de går fra møkkahaugen sin. Og for noen er det nødvendig for å bli bra. Men for meg var det best å gå fra hele greia og ikke tenke noe mer på det. Det var som sagt en kort periode av livet mitt, som jeg, ved å ikke pårobe meg depresjon, ikke lar definere meg.