Å se lyst på livet igjen

[AL93]

Jeg har nettopp gjennomgått min 3 abort på under ett år. Jeg ble innlagt på tirsdag for en medisinsk abort, som ikke gav resultater. Endte med utskrapning i går. Jeg følte meg ganske sterk og var bare klar for å bli ferdig når jeg lå på sykehuset, men den siste kvelden der var tøff. Kom da en del tårer.
Jeg kom hjem i går. I dag har jeg ikke kommet meg ut av senga. Jeg gråter og gråter. Klarer ikke å se lyst på noen ting skulle ønske jeg bare kunne forsvinne til den psykiske smerten hadde gitt seg.
Det er flere bekjente som er gravide, og det dukker opp på Facebook over alt. Blir hele tiden minnet på hva vi har mistet

 

[Veivalsa]

Jeg har nettopp gjennomgått min 3 abort på under ett år. Jeg ble innlagt på tirsdag for en medisinsk abort, som ikke gav resultater. Endte med utskrapning i går. Jeg følte meg ganske sterk og var bare klar for å bli ferdig når jeg lå på sykehuset, men den siste kvelden der var tøff. Kom da en del tårer.
Jeg kom hjem i går. I dag har jeg ikke kommet meg ut av senga. Jeg gråter og gråter. Klarer ikke å se lyst på noen ting skulle ønske jeg bare kunne forsvinne til den psykiske smerten hadde gitt seg.
Det er flere bekjente som er gravide, og det dukker opp på Facebook over alt. Blir hele tiden minnet på hva vi har mistet

Ååå, kjære deg, jeg kan kjenne igjen følelsene dine så godt selv om jeg ikke vet akkurat hvordan du har du
Og det er SÅ vondt å se alle rundt få akkurat det dere har mistet så mange ganger. Det er lov å være lei seg, sint, forbanna, knust, misunnelig eller ute av stand til å føle noe som helst, alt sammen egentlig. Får dere utredning nå etter den tredje abort?
Håper det snart skal klaffe igjen og at det blir baby den gangen.
Jeg vet ikke hvordan man kan få bort smerten, for savnet og sorgen er så sterk så kort tid etter. Selv hjalp det med pauser fra virkeligheten gjennom lydbøker, og snakke med noen gode venninner.
I siste svangerskap gikk jeg jevnlig til psykolog gjennom helsestasjonen på grunn av frykt for å miste igjen, det eller ekstra timer hos jordmor er tilbud du vil kunne benytte deg av om du skulle trenge det. Men det er i fremtida.
Akkurat np håper jeg du finner noe som kn gi deg pauser fra sorgen og tomrommet iblant, sommeren er en ekstra vond tid å gå gjennom noe sånt på synes jeg, babyer og gravide blir så ekstra synlige.

Stor klem til deg

 

[Moderator Marte]

Stor klem

 

[Evamor]

Jeg har nettopp gjennomgått min 3 abort på under ett år. Jeg ble innlagt på tirsdag for en medisinsk abort, som ikke gav resultater. Endte med utskrapning i går. Jeg følte meg ganske sterk og var bare klar for å bli ferdig når jeg lå på sykehuset, men den siste kvelden der var tøff. Kom da en del tårer.
Jeg kom hjem i går. I dag har jeg ikke kommet meg ut av senga. Jeg gråter og gråter. Klarer ikke å se lyst på noen ting skulle ønske jeg bare kunne forsvinne til den psykiske smerten hadde gitt seg.
Det er flere bekjente som er gravide, og det dukker opp på Facebook over alt. Blir hele tiden minnet på hva vi har mistet

Jeg fikk medisinsk abort den 15 juni. Er fremdeles sykemeldt. De to første ukene klarte jeg ikke å snakke med folk uten å grine. De spurte hvordan det gikk og jeg svarte bare nei. Så da de. Så d går ikke så godt da. Og jeg sa nei. Klarte bare det ordet mens tårene trillet. Gikk bedre med de som viste hva som hadde skjedd. Da kom det hvertfall noe fornuftig ut av det.
Jeg jobber med 3 psykologer og de var klare på hvor viktig det er å kjenne på følelsene og bearbeide det på din måte slik at vi tar sorgen nå og ikke senere.
Føler med deg så masse. Selv om jeg ikke kan sette meg inn i hvordan du har det.

 

[Bellablue90]

Det er helt forferdelig!Sender deg en stor klem og det er lov å la deg føle på det du gjør.

 

[AL93]

Ååå, kjære deg, jeg kan kjenne igjen følelsene dine så godt selv om jeg ikke vet akkurat hvordan du har du
Og det er SÅ vondt å se alle rundt få akkurat det dere har mistet så mange ganger. Det er lov å være lei seg, sint, forbanna, knust, misunnelig eller ute av stand til å føle noe som helst, alt sammen egentlig. Får dere utredning nå etter den tredje abort?
Håper det snart skal klaffe igjen og at det blir baby den gangen.
Jeg vet ikke hvordan man kan få bort smerten, for savnet og sorgen er så sterk så kort tid etter. Selv hjalp det med pauser fra virkeligheten gjennom lydbøker, og snakke med noen gode venninner.
I siste svangerskap gikk jeg jevnlig til psykolog gjennom helsestasjonen på grunn av frykt for å miste igjen, det eller ekstra timer hos jordmor er tilbud du vil kunne benytte deg av om du skulle trenge det. Men det er i fremtida.
Akkurat np håper jeg du finner noe som kn gi deg pauser fra sorgen og tomrommet iblant, sommeren er en ekstra vond tid å gå gjennom noe sånt på synes jeg, babyer og gravide blir så ekstra synlige.

Stor klem til deg

Tusen takk for støttende ord Vi skal inn til utredning om 3 måneder. Synes det er uutholdelig lenge, men forstår at alle graviditetshormonene må være ute av kroppen først. Også får jeg oppfølging på sykehuset ved neste svangerskap.

Skulle så ønske jeg var flink til å snakke om følelser, men jeg velger alltid den enkleste, og dummeste måten. Nemlig å isolere meg.

 

[AL93]

Jeg fikk medisinsk abort den 15 juni. Er fremdeles sykemeldt. De to første ukene klarte jeg ikke å snakke med folk uten å grine. De spurte hvordan det gikk og jeg svarte bare nei. Så da de. Så d går ikke så godt da. Og jeg sa nei. Klarte bare det ordet mens tårene trillet. Gikk bedre med de som viste hva som hadde skjedd. Da kom det hvertfall noe fornuftig ut av det.
Jeg jobber med 3 psykologer og de var klare på hvor viktig det er å kjenne på følelsene og bearbeide det på din måte slik at vi tar sorgen nå og ikke senere.
Føler med deg så masse. Selv om jeg ikke kan sette meg inn i hvordan du har det.

Jeg håper det går bedre med deg nå Jeg begynner også bare å grine. Helt forferdelig. Sykemeldingen min har gått ut, men tror jeg må prøve å få den forlenget litt

 

[Veivalsa]

Tusen takk for støttende ord Vi skal inn til utredning om 3 måneder. Synes det er uutholdelig lenge, men forstår at alle graviditetshormonene må være ute av kroppen først. Også får jeg oppfølging på sykehuset ved neste svangerskap.

Skulle så ønske jeg var flink til å snakke om følelser, men jeg velger alltid den enkleste, og dummeste måten. Nemlig å isolere meg.

Å, 3 måneder er lenge altså
Skjønner godt det med isolering, ikke alltid så lett å være åpen heller. Jeg har vært veldig mye hjemme alene i perioder

 

[Missymi]

Stor klem til deg <3

 

[SilJ88]

Mistet for ca to uker siden selv, skjønner deg god (ikke mistet tre ganger, så det skal jeg ikke påstå å skjønne). De første dagene etterpå gråt jeg av ingenting og var sykt langt nede. Jeg har ei veldig god venninne som jeg avtalte å møte etter en 3-4 dager. Jeg fortalte henne absolutt alt som hadde skjedd fra A til Å når det ble oppdaget og under den medisinske aborten, alle følelser jeg hadde osv. Akkurat det og få tømt seg slik følte jeg hjalp meg mye, det føles fortsatt ulidelig urettferdig og jeg ser stadig påminnelser rundt meg på hva jeg skulle ønske jeg hadde, men jeg knekker hvertfall ikke sammen bare av tanken nå.

Det er godt du får utredning nå, men synd du må vente. Håper de finner noen svar på hva årsaken er, slik at de kan hjelpe deg

 

[Evamor]

Jeg håper det går bedre med deg nå Jeg begynner også bare å grine. Helt forferdelig. Sykemeldingen min har gått ut, men tror jeg må prøve å få den forlenget litt

Går litt bedre nå. Ikke trang til å grine. Men har sånn murringer i livmoren ennå. Har fått min første mens. Skikkelig pyse mens. Men d var nok siden de hadde sugd ut alle restene.
Jeg sa til legen at jeg hadde smerter. At jeg hadde syke hormoner som for gjennom kroppen så er sykemeldt ennå. Så d er vel 6 uker jeg ble sykemeldt etterpå. Jeg har vært helt zombie. Sånn skikkelig bakfull følelse som har gjort at jeg ikke har klart å følge med. Sluttet mannen å snakke til meg så sovnet jeg. Hadde meg en 3 timers dupp midt på dagen.

 

[AL93]

Går litt bedre nå. Ikke trang til å grine. Men har sånn murringer i livmoren ennå. Har fått min første mens. Skikkelig pyse mens. Men d var nok siden de hadde sugd ut alle restene.
Jeg sa til legen at jeg hadde smerter. At jeg hadde syke hormoner som for gjennom kroppen så er sykemeldt ennå. Så d er vel 6 uker jeg ble sykemeldt etterpå. Jeg har vært helt zombie. Sånn skikkelig bakfull følelse som har gjort at jeg ikke har klart å følge med. Sluttet mannen å snakke til meg så sovnet jeg. Hadde meg en 3 timers dupp midt på dagen.

Jeg hadde også murringer en god stund etter utskrapning sist. Hormonene er værre nå, men det kommer nok av at sist var det blighted ovum, men denne gangen så vi et bankende hjerte, begynte å glede oss og planlegge. Så en miniartyrbaby på ultralyd som lå helt stille.
Jeg har fått ny fastlege, så er spent på hvordan han stiller seg til sykemeldinger.

Jeg håper du snart kommer deg til hektene igjen

 

[AL93]

Mistet for ca to uker siden selv, skjønner deg god (ikke mistet tre ganger, så det skal jeg ikke påstå å skjønne). De første dagene etterpå gråt jeg av ingenting og var sykt langt nede. Jeg har ei veldig god venninne som jeg avtalte å møte etter en 3-4 dager. Jeg fortalte henne absolutt alt som hadde skjedd fra A til Å når det ble oppdaget og under den medisinske aborten, alle følelser jeg hadde osv. Akkurat det og få tømt seg slik følte jeg hjalp meg mye, det føles fortsatt ulidelig urettferdig og jeg ser stadig påminnelser rundt meg på hva jeg skulle ønske jeg hadde, men jeg knekker hvertfall ikke sammen bare av tanken nå.

Det er godt du får utredning nå, men synd du må vente. Håper de finner noen svar på hva årsaken er, slik at de kan hjelpe deg

Så leit at du også har opplevd dette Det er helt grusomt og brutalt!
Jeg har 3 ulike aborter, så sykehuset tror det ikke skyldes feil med meg eller partner, så om jeg blir gravid før jeg får tatt blodprøvene, har de sagt at det ikke er noe krise. På en måte vil jeg bli gravid igjen så fort som mulig, for ønsket om en baby er så stort, men samtidig hadde det vært greit å få tatt utredningen nå som vi har krav på det.
Håper du snart får en terminspire

 

[Lykke2023]

Sender en varm klem Fikk selv vite at vi hadde mistet for 2. gang,for nå 2 uker siden, på under et halvt år. Kjenner jeg mister litt håpet og gruer meg til å prøve igjen.Jeg er også dritt lei av å høre «det er sååå vanlig å miste 1 og 2 ganger» og « jeg har ei venninne som også har mistet så tydeligvis er det ganske vanlig»! Av og til er det bare godt at noen lytter, jeg trenger ikke høre om venninna til tanta til mora di som også har opplevd det. Når man selv sitter oppi det og har mistet flere ganger på rad føles det ikke vanlig, det føles ut som at «noe er galt med meg» selv om jeg vet det ikke trenger å være det... fryktelig frustrerende, men godt å høre at du får utredning og krysser fingrene for at du får den hjelpen du trenger og at det sitter neste gang

 

[AL93]

Sender en varm klem Fikk selv vite at vi hadde mistet for 2. gang,for nå 2 uker siden, på under et halvt år. Kjenner jeg mister litt håpet og gruer meg til å prøve igjen.Jeg er også dritt lei av å høre «det er sååå vanlig å miste 1 og 2 ganger» og « jeg har ei venninne som også har mistet så tydeligvis er det ganske vanlig»! Av og til er det bare godt at noen lytter, jeg trenger ikke høre om venninna til tanta til mora di som også har opplevd det. Når man selv sitter oppi det og har mistet flere ganger på rad føles det ikke vanlig, det føles ut som at «noe er galt med meg» selv om jeg vet det ikke trenger å være det... fryktelig frustrerende, men godt å høre at du får utredning og krysser fingrene for at du får den hjelpen du trenger og at det sitter neste gang

Så trist å høre at du også har mistet 2 ganger er også helt forferdelig. Jeg også er så lei av å høre at «jaja, de fleste mister en gang». Og «godt det var såpass tidlig i svangerskapet». 9 måneder går veldig fort, og så fort en har sett at det er liv på ultralyd, får man et forhold til den lille i magen. Jeg føler jeg har mistet babyen min etter å ha sett et foster med armer og ben. Jeg føler også på at det er noe galt med meg, og at jeg ikke får til noen ting, når folk rundt meg får det til på første forsøk.
Jeg vil også sende deg en god klem, og satser på at begge snart er i en ny termin gruppe, hvor vi kan få være helt til termin