Å rydde opp etter seg...

[Thootsie]

Dette kunne like gjerne vært postet under 'familieliv' hvis det er noe som heter det

Men here it goes....

Jeg har to egne på 4 og 6 år, vi har "strenge" regler egentlig, og jeg ber dem alltid bære sine fat etc. på plass (inn i maskin helst) etter måltider, jeg maser også på at de skal kaste annet rusk og rask de er ansvarlig for.
Blir brusflaska tom får de instruks om å sette denne i posen med de andre, velter en slik flaske eller annet, må de sette det opp igjen/ på plass.
Dessverre må jeg ofte gi beskjed, men det blir som regel gjort, spesielt hun på 6 er flink da.
Bonusdatteren på 12 må bes om nøyaktig det samme, samtidig, og jeg opplever ikke akkurat velvilje.
Dette sies til hveeeert måltid, og det må alikevel sies på nytt hver gang.
Nå ser ikke stuebordet ut her, det ligger godteripapir og brus og glass og tomme skåler ...
Jeg har snakket en del om dette med dem, at om jeg skal gjøre dette hele tiden, vil vi ikke kunne finne på morsomme ting utenom - og at vi må dele på oppgavene, og rydde opp etter oss selv.
Når dette ikke går inn blir jeg så oppgitt... enormt. Orker ikke være masete, men det er slik det er blitt, for jeg orker heller ikke være tjenestepike heller. Ganske enkelt.

Skjønner jo at jeg og samboer må prate mer i sammen og at vi sikkert bare må terpe på dette- men mannfolk flest er litt at de ikke ser rotet de heller... så nå lurer jeg da; forlanger jeg for mye ?
I såfall, hvor f sto det at det utelukkende var JEG som skulle ordne alt ... blæææ....
Og jeg føler meg skikkelig skikkelig masete, det må sies. Hater hver beskjed jeg må gi :/ Jeg blir jo ikke akkurat populær til slutt, spesielt hos bonusdatter.

Hormonell og med migrene i dag, hjelper jo ikke da, liker ikke å klage .... føler meg megateit her men...

Hva er normalt?
Søker litt input før neste prat med samboer, skal også høre om han vet hvordan de gjør det hos mora.

 

[Zephyra]

For vår del så innfører jeg konsekvenser istedet for beskjeder når jeg innser at jeg gjentar beskjedene til det kjedsommelige. Når jeg blir lei av å be sønnen min rydde for ørtende gang så sier jeg heller at for hver gang han glemmer det blir det f eks en dag uten PlayStation. Veldig motiverende Plutselig husker han alt mulig

 

[Veivalsa]

Sniker
Ja det er er underforum som heter familieliv eller lignende
Men du får sikkert svar her også.

Når du og samboer har hvert deres barn tenker jeg at dere må snakke sammen om noen ting, og først og fremst avklare hvilke forventinger dere har. Misnøye i samlivet er nesten alltid fordi Mn har ulike forventinger til ting. Når 2åringen legger seg ned og hyler i sinne og frustrasjon er det også fordi en forventing ikke kan eller vil oppfylles, så dette følger oss livet gjennom

Du og samboer må være enige! Hvilke forventinger har dere til barna og til hverandre? Hvem skal rydde hva, og når? Og ikke minst - hvem skal si ifra når det ikke gjøres? Hvordan har han og Bonus datter hatt det sammen tidligere med tanke på dette? Kanskje må dere finne en gylden middelvei her, det er ikke sikkert at ditt ønske om ryddighet kan oppfylles til det fulle, og det er ikke helt naturlig at man som barn må snu alt på hodet når en ny bonusmamma kommer inn i hverdagen fordi hun vil ha det ryddigere enn far og datter.
Altså, jeg synes alle skal rydde opp etter seg og liker selv å ha det ryddig, men kanskje vil det være litt mer rotete enn du ønsker og litt mer rydding enn noen av barna ser for seg

Så er jo måten man kommuniserer på veldig viktig, men først og fremst må du og samboer være enige om å si ifra til barna. Men stor motvilje fra en som nærmer seg tenåra med stormskritt er veldig vanlig, og det vil det kanskje ikke bli mindre av i årene som kommer

Jeg er ikke helt enig i det med konsekvenser over her da. Hvis noe skal ha en konsekvens bør det helst være i sammenheng med det som skl gjøres. Og man må kjenne barnet godt. Kanskje kn det fungere fint på dine egne barn, men jeg tror du står i fare for å bli den onde stemor overfor bonusbarnet om det skal trues til å gjøre husarbeid.

Og som du nevner blir disse tingene ekstra irriterende når du er gravid og hormonell, det kan være verdt å tenke over. Men det er jo likevel noe du vil bry deg om senere også

Lykke til med samtalen med samboer, og håper dere finner en måte å løse ting på. Det viktigste om barna skal følge visse regler er jo at man vet om dem såklart, og at dere begge er enige. Så kan man samtidig tenke på hvilke områder man begynner med. Hva er det viktigst at de rydder opp eller ordner? Sånn at det ikke føles ut som at man går og maser hele dagen.

Kan man feks ha rysdestund etter TVen skrus av, før måltider, før leggetid osv. Tror at barna/ungdommene også tydeligere må vite hva som forventes av dem til ulike tider.
Jeg vokste opp sånn at jeg måtte gå ru dt og "lukte" hvor mye husarbeid som skulle gjøres før mor var fornøyd - ganske slitsomt. En liste som kunne krysses av ønsket jeg meg, men fikk det ikke fordi det var helt feil innstillingen eller noe sånt. Jeg husker ikke argumentene, bare at jeg vet at det ville hjulpet meg til å vite hva jeg skulle gjøre og når det var fri for dagens husarbeid. Kanskje noe lignende er riktig for barna dine? Alle er jo ulike, så noen kan kanskje synes det er mindre motiverende og mer mas.

 

[Lane]

Vet ikke om jeg har et veldig godt råd.
Men kjenner meg litt igjen. Litt motsatt med alder her, da min sønn er tenåring og samboer sin er i førskolealder. Min sønn har vært vant til å rydde etter seg fra tidlig av, bordskikk, følge regler, ta imot beskjeder osv, etter rimelighetens grenser da. Han er veldig hensynsfull og omtenksom i personlighet i tillegg. Samboer sitt barn er nok ikke vant med samme regler ifht feks bordskikk og grensesetting, men jeg ser at det går fint når vi øver på det. Men jeg har vært tydelig med samboer på at det må være først og fremst hans ansvar å sette tydelige grenser for sitt barn. Jeg kan følge opp, men jeg nekter å ta rollen som «slem stemor». Det er ikke godt for mitt forhold til barnet. Faren har den relasjonen som skal til fra før, og jeg mener det da er hans ansvar å «sette i gang» regler. Dette kan kanskje forandre seg etter hvert, men jeg står på at det må være sånn enda. Den samme tankegangen følger vi når det gjelder mitt barn, ifht grensesetting må jeg ta evt «kamper» dersom det lar seg gjøre. Kanskje spesielt viktig med tenåringen som ikke har vært vant med grenser fra en annen enn meg før jeg ble sammen med samboer for noen år siden. Snakker ikke om ting som må skje med en gang i det daglige nå, men jeg har sett at for å bevare relasjonen er det av og til bedre å vente litt med å ta opp ting.
Sånn er det hvertfall hos oss, men det samme funker ikke for alle Og det går ikke knirkefritt her altså, diskusjoner og forhandlinger mellom meg og samboer og stadig knirking ifht barna før vi finner ut av ting

 

[Friluftsmor]

Jeg har TO 12 åringer. Jenter..

De kaster rundt seg, griser, osv. Noen ganger rydder jeg opp selv uten noe mas andre ganger maser jeg helt til det blir gjort.

De vet absolutt at de skal rydde etter seg, slik alle andre gjør men det gjør de likevel ikke alltid. Det er nok alderen, en del av det.

Jeg straffer aldri og gir aldri konsekvenser. Det er jeg helt i mot. Men opp til hver enkelt så klart.

Jeg maser bare helt til de gjør det jeg ber om uten at jeg skal bli sint eller noe. De blir selvsagt kjempe sint og synes jeg er dummeste i hele verden. Men det er helt greit.

Så....prøv å mas om at han/hun skal rydde opp helt til det er gjort, UTEN å bli sint selv. Det er en selvfølge at det skal gjøre.

 

[Occiput]

Liker godt forslaget til Veivalsa om å ha «felles ryddeøkter» Da må liksom alle delta og bidra.
Det er jo ikke sikkert barna oppfatter at det du som alltid rydder, og kun får med seg at det er mas om at de «alltid» må gjøre det.

Nå er ikke mitt barn i nærheten av samme aldersklasse (han er 3 år), men her ser jeg at det er mer effektivt å få han til å rydde hvis vi gjør det sammen, enn om jeg «kommanderer» han til å rydde

 

[Ugla95]

Jeg er en av de som er for konsekvenser. 12 åringen er gammel nok til å forstå hvorfor, sålenge man forklarer godt. Hvis hun konstant roter med papir, glass og skåler -da hadde hun ikke fått lov av meg å bruke disse tingene utenom faste måltider. Da forsvinner den kosen. Og hvis hun ikke rydder etter matbordet sammen med dere, hadde hun ikke fått lov å gå derfra før alt var tatt. Men samtidig er dette noe du og din mann må være enige om, så ikke du alltid er den som maser mens pappa er bare grei.

 

[Thootsie]

Herlighet så gode råd og innspill!

Godt å se ting fra en annen side, mulig mitt nivå av ryddig er for høyt etc.
Visste jo at vi måtte til med en ny samtale, greit å vite litt om kravene jeg stiller kan være for høye...

Blir ikke så sint eller tenker så mye konsekvenser med ungene, men kjenner jo en generell frustrasjon :/ ikke så sunt i lengden.
Eneste konsekvensen her var da jeg fortalte at om det kun er meg som bare må rydde, så har jeg hverken tid eller overskudd til å være med dem å finne på noe morsomt utenom..

Jeg har snakket litt med samboer, men ser at det må tas igjen. Han er streng han også og setter henne i gang, og da lytter hun litt mer, men ikke alltid, og det er nok typisk alderen ja. Litt fint å høre at det ikke er bare her...

Og det høres veeeldig korrekt ut at faren står for meste av maset. Han er som regel veldig opptatt i helgene og jeg er ofte alene med alle tre, jeg bruker en fin tone og ber henne fint, men tror nok han skal mer inn på banen.

I går fikk jo alle streng beskjed av samboer at de skulle hjelpe meg, leke fint sammen og at hun som eldst skulle passe litt ekstra på de timene han var borte da jeg hadde migrene, men det var henne jeg måtte be roe seg ned og bruke innestemme mest faktisk. Dog var jeg klar over hva som må til for å ha mine egne litt rolige, og de vet godt hva migrene er og betyr, dessverre.

Ryddeøkter skal innføres!!

Og lister! Det gjorde jeg i jula, da var jeg lut lei! Og det fungerte gull faktisk, spesielt hun på 6 likte det. Så det skal vi også gjøre mer av