Å oppdage graviditet sent

  • Trådstarter Trådstarter såsent
  • Opprettet Opprettet
S

såsent

Guest
Jeg har nylig oppdaet at jeg er gravid. Ultralyd sier ca 24 uker, man skulle ikke tro det går an, men det gjør det.
Hadde tilsynelatede en SA i høst og har hatt jevnlige blødninger etter det, så syklusen virket grei.

Så er saken - hva gjør jeg nå?
Gruer meg til å fortelle på jobb, har nettopp startet og de skriker etter arbeidskraft, plutselig skal jeg ut igjen om bare et par måneder...
Gruer meg til å fortelle offentlig så sent, til å fortelle foreldre, svigerforelder osv... Er frustrert, for jeg føler ikke den gleden jeg ønsker å føle i et svangerskap.

Jeg og mannen har ikke snakket mye, bare konkludert med at slik er det, og sånn blir det.
Har noen vært i lignende situasjon?
 
Jeg vil først og fremst bare si gratulerer. Og håpe det var en hyggelig overraskelse. :)

En venninne gikk gjennom det samme. Alt ordnet seg strålende, barnet er frisk som en fisk, jobben tok det superbra. Alle rundt var glade for at det gikk så fint. Høres jo "lettvint" ut å ha et så "kort" svangerskap.
 
Gratulerer!!
Skjønner at det må ha vært litt av er sjokk. Men høres ut som dere tar det fint - sånn er det jo bare. :)
Jeg tror nok jobben og familie kommer til å ta det veldig greit. Prøv å ikke ha dårlig samvittighet for jobben, de skal være forberedt på at slikt skjer, og er de ikke så det, så er det jammen på tide at de lærer. Og med aå mange arbeidsledige vi har nå (var det 130.000 tro?), så burde de klare å finne en vikar til deg. Skjønner godt det blir ubehagelig å fortelle det, men dette var jo ikke akkurat noe du planla. Sånn er det og sånn ble det, ikke noe å gjøre noe med. :)
 
min første tanke var: ÅH så heldig du er som har sluppet alle bekymringer de første månedene!!! Du har gått rett over til en baby som kan reddes dersom den blir født nå :D Gratulerer! Nyt nå du :) alt ordner seg uansett <3
 
Skjønner deg godt!
Jeg oppdaget at jeg var gravid med nr 3 (!) på ca 8 uker. Altså, ikke så langt på vei som deg, men vel så overrasket.
Alle tanker om alt raste gjennom hodet. Akkurat fått ny jobb, var så fornøyd med de to barna vi har, visste ikke om jeg ville og visste at mannen absolutt ikke ville ha et barn til osv os v. Tung tid med myyye følelser!
MEN abort ble det ikke og etter en stund klarte jeg å fortelle folk om det og gleden kom faktisk. Men mannen min og jeg snakket masse om det - også tingene vi visste den andre syns var tøffe, som abort.
Mitt råd er: snakk om det, mye! Del med noen (alle reagerer positivt selv om det ikke alltid "passer"), kjenn litt på det, dra på ultralyd og les litt på forum her på BV (jeg har forresten termin i April så ganske likt som deg!?).
Etter hvert vil dette glede deg! Det er jeg sikker på! :) Alt ordner seg faktisk til slutt og barnet vil gi deg og dere en helt usannsynlig glede når h*n kommer:)
 
Hei, og gratulerer! :)

Jeg ville snakket med en jordmor, og fått luftet tankene litt.
Da kan du også få informasjon om alt du måtte lure på, og få god oppfølging i denne noe spesielle situasjonen.
Livet skal jo omstilles ganske kraftig når man venter barn, og du har jo på en måte fått 24 uker mindre enn de fleste andre til å venne deg til det.
Da kan det være godt å få litt støtte. :)

Masse lykke til, dette kommer til å gå kjempebra, og snart er du vant til den nye tilværelsen, og den som venter, og det vil være som om du aldri har gjort annet! Mødre er de sterkeste og mest tilpasningsdyktige menneskene som finnes! ;)

(Husk å ta folat nå, selv om du er over de første 12 ukene, det er viktig. :) )
 
Ja eg opplevde dette med min første graviditet for snart 7 år siden :-P eg jobba i barnehage og de hadde lite med folk fra før så grua meg til å si noe. De tok det veldig bra :-) foreldre og svigerforeldre tok det ikke så bra men når ungen blei født var alt super bra :-) alt gikk så fint og alt som var vanskelig før ungen blei født blei glemt :-)
 
87'modell skrev:
(Husk å ta folat nå, selv om du er over de første 12 ukene, det er viktig. :) )
Klikk for å utvide …
Hvorfor? Folat er viktig for at nevralrøret skal lukke seg riktig og det har jo skjedd for lenge siden.

Bare fint å ta vitaminer hele svangerskapet:) Men folat er ikke mer viktig enn noe annet så sent i svangerskapet vel?
 
Lutzern skrev:
Hvorfor? Folat er viktig for at nevralrøret skal lukke seg riktig og det har jo skjedd for lenge siden.

Bare fint å ta vitaminer hele svangerskapet:) Men folat er ikke mer viktig enn noe annet så sent i svangerskapet vel?
Klikk for å utvide …
http://altformamma.no/artikler/602/article/item/null

Neida, ikke viktigere enn andre vitaminer, men kroppen bruker mye folat, og de færreste får i seg nok gjennom kosten.
Myndighetene har til og med behandlet forslag om å tilsette folat i diverse matvarer, fordi kvinner får i seg for lite. :)
 
såsent skrev:
Jeg har nylig oppdaet at jeg er gravid. Ultralyd sier ca 24 uker, man skulle ikke tro det går an, men det gjør det.
Hadde tilsynelatede en SA i høst og har hatt jevnlige blødninger etter det, så syklusen virket grei.

Så er saken - hva gjør jeg nå?
Gruer meg til å fortelle på jobb, har nettopp startet og de skriker etter arbeidskraft, plutselig skal jeg ut igjen om bare et par måneder...
Gruer meg til å fortelle offentlig så sent, til å fortelle foreldre, svigerforelder osv... Er frustrert, for jeg føler ikke den gleden jeg ønsker å føle i et svangerskap.

Jeg og mannen har ikke snakket mye, bare konkludert med at slik er det, og sånn blir det.
Har noen vært i lignende situasjon?
Klikk for å utvide …

Wow! Gratulerer :D
Merket du ingenting? Mensen kom og gikk? Magen vokste ikke? Akkurat som på film :p
Så utrolig hyggelig overraskelse da! :)
 
Gratulerer! Var i samme situasjon selv når jeg var 18. Fant ut at jeg var gravid når jeg var 19 uker på vei. Familie tok det kjempebra og ble skikkelig glad!
 
Jeg tenker at det er viktig å snakke masse. Jeg hadde selv lite symptomer men oppdaget det mye tidligere. Jeg følte jeg aldri klarte å knytte meg til den lille i magen. Livet gikk sin gang. Babyen i magen tenkte jeg på til tider men jeg hadde som regel masse bekymringer for om det gikk bra med den lille. Snakk mye og forbered deg. Det skjer :) lykke til
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp