Å leke med andre barn i fire års-alderen

[Arktis]

Den eldste gutten min blir 4 i september, og nå har vi så vidt begynt å få litt besøk fra barnehagen her hjemme og ha litt playdates ute, osv. Det er veldig hyggelig, og jeg får inntrykk av at både sønnen min og de andre barna stort sett koser seg.

Men jeg sliter litt med å legge vekk den voksnes forventninger til hvordan sosial omgang skal foregå, om dere skjønner. Jeg er så utroooooolig bekymret (antagelig uten grunn) for at gutten min skal bli holdt utenfor eller oppfattet som rar. Derfor tror jeg at jeg kan ha litt høye forventninger til hvordan han skal leke med andre barn, kan dere hjelpe meg å roe det ned?

Hvordan leker deres 4-åringer sammen? I dag hadde vi f.eks. besøk av en gutt fra barnehagen, og de leker fint sammen på egen hånd oppe en stund, til gutten min kommer ned og begynner alene med klosser nede. Jeg minner ham på at han har besøk, men han virker å ha glemt det litt og vil heller leke med klosser. Jeg får begge gutta ut på trampolina og de koser seg der, men merker at gutten min er mer fokusert på meg enn på kompisen sin. Jeg kan sitte med en følelse av at gutten er "uhøflig", men skjønner jo også at han ikke har fylt 4 en gang! Kan dere erfarne mødre få meg til å slutte å stresse med dette?

 

[Veivalsa]

Jeg har en på 4,5 år og vi har hatt venner på besøk her siden i fjor vår tenker jeg. Hvor mye de leker sammen og hvorvidt de heller driver med paralellek kn variere. Særlig det siste halvåret har evnen til å være lenge i rollelek med andre barn økt - og min er født januar -18, så han er et drøyt halvår eldre enn din. Jeg tipper derfor at du kommer til å se endring de neste året der

Jeg leste et sted, egentlig angående søskenrelasjoner, at det var bra ikke å blande seg for mye - også når det blir litt konflikter, men se om barna klarer å håndtere ting selv. Om de behøver hjelp eller begynner med mye slåssing så trenger de litt veiledning, men de skal få utfolde seg og utforske alle sider av en konflikt. Noen ganger trekker de seg bare litt vekk fra hverandre og leker hver sin greie, andre ganger begynner den ene å slå og den andre å hyle - og noen ganger er det litt vold før de kommer til enighet om noe likevel.
Kanskje tar sønnen din seg bare noen pauser fra det sosiale samspillet?

Forsøk å være mer i bakgrunnen og se hva som skjer. Kan hende at besøket ikke synes det gjør noe å være alene på et rom med nye leker, heller. Barn har ikke nødvendigvis de samme forventningene til et lekebesøk som oss voksne, og hvor lenge de er i aktivt sosialt samspill varierer også. Selv i barnehagen er det normalt at er barn går for seg selv og leker med noe aleine en stund

Det er jo greit å snakke sammen hjemme om hvordan man er en god venn, men jeg tenker det går på andre ting enn å klare å leke sammen hele tiden uansett . Jeg bruker en del tid på å snakke om at det er viktig å la alle få være med, og at man ikke skal si at noen ikke får lov å være med. Det holder de jo mye på med i den alderen, og det er sikkert normalt, men de trenger vel å høre at det ikke egebtlig er greit. Eller at man kan be voksne i barnehagen om hjelp dersom man blir uvenn med noen og ikke klarer å finne ut av det.
Og i barnehagen får også barn som eventuelt ofte leker alene hjelp og støtte inn i leken dersom de trenger det. Men egentlig ser jeg at leketreff utenom barnehagetiden er noe av det som gjør det lettere å leke mer sammen også i barnehagen.

Jeg ser hvertfall ikke noe unormalt i det du beskriver fra ditt barn her

 

[B]

Enig med Veivalsa. Her tillater vi ikke tv når vi har besøk, og forklarer da at nå har vi besøk og tv kan vi se senere, nå vil vi være med gjestene våre. Ellers får ungene styre litt selv. Ikke uvanlig at gjesten også går inn og leker med lekene til våre mens de gjør andre ting og det presiserer vi til barn og foreldre at det er greit og at barnet på besøk får leke med alle leker som finnes og er ledige. Ungene finner ut av dette selv, stress ned. De fleste voksne er også opptatt av å følge med ungene og er fornøyde med småprat og evt kaffe.

 

[B]

Den eldste gutten min blir 4 i september, og nå har vi så vidt begynt å få litt besøk fra barnehagen her hjemme og ha litt playdates ute, osv. Det er veldig hyggelig, og jeg får inntrykk av at både sønnen min og de andre barna stort sett koser seg.

Men jeg sliter litt med å legge vekk den voksnes forventninger til hvordan sosial omgang skal foregå, om dere skjønner. Jeg er så utroooooolig bekymret (antagelig uten grunn) for at gutten min skal bli holdt utenfor eller oppfattet som rar. Derfor tror jeg at jeg kan ha litt høye forventninger til hvordan han skal leke med andre barn, kan dere hjelpe meg å roe det ned?

Hvordan leker deres 4-åringer sammen? I dag hadde vi f.eks. besøk av en gutt fra barnehagen, og de leker fint sammen på egen hånd oppe en stund, til gutten min kommer ned og begynner alene med klosser nede. Jeg minner ham på at han har besøk, men han virker å ha glemt det litt og vil heller leke med klosser. Jeg får begge gutta ut på trampolina og de koser seg der, men merker at gutten min er mer fokusert på meg enn på kompisen sin. Jeg kan sitte med en følelse av at gutten er "uhøflig", men skjønner jo også at han ikke har fylt 4 en gang! Kan dere erfarne mødre få meg til å slutte å stresse med dette?

Og er nå ikke så mye mer erfaren egentlig, har som Veivalsa en gutt på 4,5 år. ha tro at ungene har sosiale koder mellom seg, og at de blir overholdt.

 

[Stolt mamma]

Min erfaring er at det er stor forskjell på lekekompetansen til barn i den alderen. Noe klarer å holde seg i en paralell lek over lang tid, noen går mer til og fra og andre igjen trenger hjelp både til å komme inn i parallell lek og opprettholde leken. Jeg bruker å fokusere på at barna har det bra ikke så mye på hva de gjør eller om de gjør det sammen.