Først ville jeg prøvd å skille religionen islam, som er en av de mest humane religionene vi har, og fundamentalistisk islam, som er en bitte liten trosretning innenfor islam. Fundamentalister er vel generelt på siden av samfunnet, uansett hvilken religion det gjelder.
Jeg hadde vurdert motivet. Hvis det var fordi de var blitt sammen med en muslim, hadde jeg vært skeptisk - kun fordi jeg er skeptisk når folk endrer seg for å være sammen med folk. Jeg blir også skeptisk når folk blir fotballfrelst fordi de er sammen med en som er det, eller Star Wars frelst, eller Sex and the City frelst osv. Hvis ikke en person kan godta deg for alt du er, så undrer jeg meg.
Hvis motivet var en personlig og genuin tro, så ville jeg respektert valget og misunnet personen dens overbevisning. Jeg skulle gjerne trodd med overbevisning på noe større enn menneskene! Men, jeg hadde (uansett religion) vært bekymret i mitt indre for hvor sterkt troende mine nærmeste ville bli, i frykt for å miste dem.