tigerbebis
Gift med forumet
Hei.
Jeg er på langt nær veldig aktiv her inne, men er innom med jevne mellomrom og leser litt - og svarer, om jeg har svar på noe.
Jeg har termin i morgen, faktisk, men jenta vår kom i hui og hast 22.mars. Hvorfor? Liv - eller mangelen på det.
Jeg hadde jordmortime den dagen, var komt til uke 38. Jordmor reagerte på hjertelyden, som var høyere enn vanlig, og som ikke forandra seg samme hva vi gjorde. Så hun sendte meg på sykehuset for en ekstra sjekk. Det var dette som antageligvis reddet livet til babyen i magen.
På vei til sykehuset tenkte jeg at jeg ikke hadde kjent noe liv i dag, men stussa ikke mer i det, for jeg hadde vært på farten hele dagen og det sank liksom ikke inn. Kom inn på sykehuset, ble lagt på ctg registrering, og det ble klart ganske fort at babyen ikke bevega på seg. Lege ble tilkalt, de prøvde å stimulere til bevegelse, både fra utsiden og innsiden. Ingenting skjedde. De tok vannet mitt. Ingenting skjedde. Plutselig er jeg på vei til operasjonssalen - og på en to tre er babyen ute. Raskeste vei ut - keisersnitt, på grensen til katastrofesnitt.
Tilsynelatende frisk og rask - om enn liten. 2450 gram og 43,5 cm. Men etter en liten stund ble det klart at blodsukkeret hennes var på 0,2. Hadde jeg ikke vært der akkurat den dagen, er mulighetene store for at jeg hadde mista babyen min mens hun fortsatt var i magen. Lille vakre Petra. Bare å tenke på det, er hjerteskjærende.
Så; ta det på alvor om du ikke kjenner liv en dag. Stol på deg selv og magefølelsen din.
Jeg er på langt nær veldig aktiv her inne, men er innom med jevne mellomrom og leser litt - og svarer, om jeg har svar på noe.
Jeg har termin i morgen, faktisk, men jenta vår kom i hui og hast 22.mars. Hvorfor? Liv - eller mangelen på det.
Jeg hadde jordmortime den dagen, var komt til uke 38. Jordmor reagerte på hjertelyden, som var høyere enn vanlig, og som ikke forandra seg samme hva vi gjorde. Så hun sendte meg på sykehuset for en ekstra sjekk. Det var dette som antageligvis reddet livet til babyen i magen.
På vei til sykehuset tenkte jeg at jeg ikke hadde kjent noe liv i dag, men stussa ikke mer i det, for jeg hadde vært på farten hele dagen og det sank liksom ikke inn. Kom inn på sykehuset, ble lagt på ctg registrering, og det ble klart ganske fort at babyen ikke bevega på seg. Lege ble tilkalt, de prøvde å stimulere til bevegelse, både fra utsiden og innsiden. Ingenting skjedde. De tok vannet mitt. Ingenting skjedde. Plutselig er jeg på vei til operasjonssalen - og på en to tre er babyen ute. Raskeste vei ut - keisersnitt, på grensen til katastrofesnitt.
Tilsynelatende frisk og rask - om enn liten. 2450 gram og 43,5 cm. Men etter en liten stund ble det klart at blodsukkeret hennes var på 0,2. Hadde jeg ikke vært der akkurat den dagen, er mulighetene store for at jeg hadde mista babyen min mens hun fortsatt var i magen. Lille vakre Petra. Bare å tenke på det, er hjerteskjærende.
Så; ta det på alvor om du ikke kjenner liv en dag. Stol på deg selv og magefølelsen din.